Mye av mitt unge liv besto av alvor. Altfor mye, egentlig. Jeg var ennå ikke 30 da jeg følte at sjela mi var minst 20 år eldre enn kroppen min. Det ble en slags spøk, den gangen, å si jeg var 50 år. Ingen trodde meg, så klart, jeg ser jo stadig yngre ut enn jeg er, men det var slik jeg følte det.
Det endret seg sakte, men sikkert. Nå føler jeg at jeg har tatt meg selv igjen i alder. Noen ganger kjennes det mest som jeg har gått tilbake, blitt yngre (og barnsligere, kanskje?). Det kjennes godt. Livet mitt nå består stadig av alvor i form av sykdom og gamle spøkelser, men jeg tenker ikke så mye på det. Jeg går for det som er gøy, det som er liv, det som gir meg oppløft – og det føles godt og riktig. Prioriteringene mine har blitt tydeligere, og bedre, synes jeg selv.
Noen ganger rotes det i gammelt støv og det føles ubehagelig en stund. Jeg vil ikke! Ikke. Dit. Igjen.
Jeg gråter sjelden lenger. Tårene mine sparer jeg til triste filmer, til vonde eller rørende fortellinger og gode bøker. Det er stadig tårer nok til uendelig med historier, og historier nok til å gråte en brønn av tårer. Det er igrunn litt godt å vite.
Under stjernene 
Den følelsen at kroppen er nitti og hu’e tjue…alfor velkjent. Det er viktig å finne glede i de små tingene, tror jeg da. Ett flott bilde, noe morsomt, en vakker detalj, ett fint smykke…finne gleden der den er.
Det å gå til det vanskelige, vonde, det er aldri gøy. Noen ganger må det opp i lyset for å sprikke, noen ganger er det best å gjemme det så langt unna man kan…bare så synd at det som bør gjemmes er det som kommer opp og motsatt.
Men det er godt å vite at en kan vise empati og medfølelse med andre, og noen ganger kan det være verdt å være litt empatisk med seg selv også 🙂
Ha en fin helg
Klem
Å, så fint! Det er veldig godt å være i synk. med seg selv. Håper du fortsetter å jevne deg ut til du er akkurat perfekt passe humpete!
Klem 🙂
Utrulig godt å lese en «sykdomspost» som ikke er sentimental og bitter
Hilsen fra trønnderlainn(o:
Slutt
I dag lot jeg meg rulle fra toppen av en sanddyne, som en tømmerstokk – i full fart! Jeg tror det er nesten 50 år siden sist…
Så det at en kan komme til ‘skjellsord’ og alder, etter vonde tårer og mye smerte – og så bli friere og mer barnslig enn noensinne: det går fint!
(Et jublende barnebarn hjelper jo på…)
Det var bra skrevet! Men jeg syns vi rent objektivt sett tar oss temmelig bra ut. Vi nærmer oss trehundre år tilsammen og ikke en rynke!
Så godt å høre at du føler deg sykron 😉
Jeg er inne i en periode hvor jeg føler meg urgammel og oppbrukt, men bare vent, jeg skal ta det igjen, jeg lover.
Det er godt når en føler en er kommet litt videre. Lykke til videre:)
Klem
Tusen takk for kommentarene deres! Jeg begynner å finne tilbake til meg selv igjen. 🙂
*klemmer*
Utrolig bra skrevet og flott å tenke på at du med årene har turt å slippe litt opp, gi litt mer f***, at ikke alt skal være så alvorlig, men at man har lov å gå for det som gir en latter og oppturer. Det som gjør at en føler seg bra. Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg også føler meg mer levende og ung enn på lenge. Det føles befriende å få tårer og kjipe ting på avstand. Det har krevd styrke å komme dit du er i dag lothiane, og du fortjener virkelig å føle at livet er i balanse (igjen) 😀
Tornerose: Tusen takk for gode ord! Jeg tenker at «it takes one to know one», så den styrken du mener jeg har – den har du nok selv også. 🙂 Det er godt å høre at du føler deg bedre enn på lenge, det er så viktig å ha det godt i knollen – selv om kroppen ikke alltid er så samarbeidsvillig. 🙂