Foredrag v/dr Hanne Thürmer, Notodden Sykehus

For den som er interessert i ME-stoff så er denne absolutt verdt å lese!

ME-foreldrene

Referat fra foredrag på ME-foreningens lokallag Notodden, avd Telemark sitt ME-treff 8. februar 2016.
Foredragsholder: Hanne Thürmer, overlege dr.med ved Notodden Sykehus.

Ann Kristin Bakken fra ME-foreningen på Notodden ønsker velkommen til LMS Notodden Sykehus.

Vi kommer til å legge inn lysbildene fra foredraget her når de blir klare.

ME/CFS/SEID
Status 2016
Dr Hanne Thürmer er overlege på feltet indremedisin og hjertesykdommer, og har jobba med ME siden 2009. Hun sitter også i fagrådet til ME-foreningen. Her er vår utsendtes referat fra foredraget.

Sykdommen har mange navn, men SEID er kanskje det beste navnet så langt, fra USAs National Institute of Medicine. [Se deres rapport fra 2015]

Notodden Sykehus har hatt tilbud til ME-pasienter siden 2009.
I Notodden startet det med en ung, veldig dårlig pasient som legene ved sykehuset prøvde å hjelpe. Legene ble nysgjerrige og prøvde å finne ut mer. Slik økte de kompetansen på sykdommen og ble et av de større…

View original post 2 671 more words

Strikk for livet sender 1,63 tonn strikket hjelp til nyfødte på Zanzibar!

Jeg sender denne videre i håp om at det er noen strikkere som føler seg kallet.:) Selv er jeg en strikke-novise, men kanskje dette er noe jeg kan klare? Vi får se.

Strikk for livet

Takket være enormt god strikkehjelp fra dere frivillige strikkere, har vi i Strikk for livet pakket og fått avgårde den største sendingen strikkede kuvøser til nå i vår 2,5 år lange historie, 1630 kilo!

Gravide kvinner i den nordlige regionen av øya Zanzibar vil med denne forsyningen få tilbud om ett sett strikket kuvøse fra dere når hun kommer til klinikken for å føde. Ett sett bestående av et par sokker, en lue, en liten genser og et teppe. Dette er nok til 13 klinikker i ett år fremover. Med en helt enorm hjelp, og takket være alle dere som sitter og strikker, har noen garnnøster á 50 gram her, og noen garnnøster á 50 gram der, blitt 1,63 tonn!

Strikk for livet babyull fås kjøpt hos Sparkjøp. 10% av kjøpesummen går til Strikk for livets arbeid. Strikk for livet babyull fås kjøpt hos Sparkjøp. 10% av kjøpesummen går til Strikk for livets arbeid.

Det er mange timer med strikking, mange gode tanker og kjærlighet, mange hender…

View original post 262 more words

Ja til mer ydmykhet og faglig substans i ME-debatten

Landmark har vært ute og pisset opp reviret sitt igjen. Man må jo passe på millioninntekten sin, så den ikke blir borte. ME-foreldrene har kommet med et godt svar.

ME-foreldrene

I VG (3.8.15) bekjenner Live Landmark at hun over flere år unnlot å oppsøke nødvendig legehjelp for sin ME-sykdom, visstnok på grunn av informasjon og medieutspill fra ”ME-samfunnet” og deres støttespillere. Fra pasientforeningene har hun dessuten fått den «overveldende» informasjonen at aktivitetsavpasning er bra for de fleste ME-syke. Landmark uttrykker bekymring for at pasienter som reagerer på utstrakt feilbehandling søker sammen for å få til endringer. Hun påpeker faren for polarisering, hvor de som fremmer andre synspunkt blir sett på som motstandere.

Ønsker legehjelp
DSC_0326Men de mange ME-pasientene vi har møtt i nettfora ønsker alle oppfølging fra offentlig lege. Jakten på en god lege er faktisk et gjennomgangstema. Aktivitetsavpasning, som en pasientforening skal ha anbefalt Landmark, er i tråd med offentlige helseråd og internasjonal forskning. Aktivitetsavpasning kan dessuten brukes sammen med kognitiv terapi. Forskningen viser at kognitiv terapi dessverre har liten effekt for flertallet av de ME-syke, men pasientforeningene anbefaler…

View original post 454 more words

Det er nok nå, Live Landmark.

Det er virkelig nok nå. Denne anbefales!

MElivet

Jeg viser til debattinnlegget ditt i Dagens Medisin og VG på den internasjonale ME-dagen, 12. mai.

I innlegget ditt forteller du tåredryppende historier som du har blitt fortalt om barn som har blitt friske av ME når foreldrene klarte «å snu blikket fra barnas symptomer til egen frykt og fortvilelse.» Du appellerer til de stakkars syke barna og insinuerer at det er foreldrenes skyld at barna er syke, at når foreldrene har feil fokus hindrer de barna i å bli friske.

En slik mistenkeliggjøring avler flere spørsmål. Mener du at barnas sykdom sitter i foreldrenes hoder? Hvorfor tror du ikke at foreldrene ønsker barna sine friske? Tror du ikke foreldrene gjør alt som står i deres makt for å prøve å hjelpe barna sine?

Å ikke ønske barna sine friske er symptom på en alvorlig psykiatrisk diagnose. Hvilket medisinskfaglig grunnlag har du for å spre sånne mistanker?

Med dette utspillet…

View original post 393 more words

Jeg trodde det heller ikke

Sterk og vond lesing hos fryvil.com i dag.

ME-foreldrene

Jeg trodde ikke at en 12-åring kunne bli både sjuk og sjukere av å være på skolen. At han først måtte kutte gym (han som elsket fotball!), og så stadig flere timer inntil det ikke var flere timer igjen å kutte.

Foto: pixabay Foto: pixabay

Jeg trodde ikke det var mulig at en 12-åring på noen som helst måte kunne ende opp med å ikke klare å komme seg på skolen en eneste gang på et halvt år! En 12-åring som inntil et halvt år tidligere virket tilfreds, trivdes på skolen og fikk gode tilbakemeldinger. Eller at han fortsatt – to år senere – skulle glimre med sitt fravær.

Jeg trodde slett ikke at en 12-åring som hadde utviklet seg normalt fram til han var 12 år, seks måneder, sju uker og fire dager gammel plutselig skulle virke som han hadde kraftig dysleksi og enda kraftigere dyskalkuli. At gangetabellen kunne bli borte fra…

View original post 386 more words

Sorgtunge vinterdager

I september fortalte jeg om gleder og sorger ved det å ha en hund i huset. Vi kom oss gjennom en tøff tid og vi trodde at nå skulle det gå bedre. Dessverre gikk det ikke som vi ønsket. Tenåringen er for syk til å kunne bidra noe særlig, og jeg kjente at jeg strakk strikken lenger og lenger. Når vi i tillegg lever med en utrolig tøff forsikringssak (drømmehuset ble vårt mareritt), så ble det bare full stopp til slutt. Vår elskede, lille hundevenn måtte flytte.

Heldigvis fikk vi veldig god hjelp med å finne en passende ny familie. Teemo bor nå i en familie med en annen hund, med barn og med aktive voksne. Jeg har stadig fått bildehilsener fra turer han får være med på. Lange turer! Etter bare få dager fikk jeg vite at han bjeffer og stresser mindre, han spiser bedre og virker veldig fornøyd. Det er en stor lettelse og trøst for meg å vite at han har det så fint, og at han nå får det livet han trenger og som jeg unner han så veldig. Samtidig er jeg i en sørgeperiode som er mye tøffere enn jeg hadde ventet. Det er så utrolig vondt å miste en liten hundevenn!

Det går langsomt bedre. Det er stadig vondt, men jeg ser jo også at vi tobeinte har det litt lettere. Vi kan styre livet mer etter dagsformen, og jeg har ikke så mye dårlig samvittighet lenger. Jeg sliter bare med et intenst savn etter min lille baby… Det skal jeg klare å leve med så lenge jeg vet at det var det beste valget for oss alle tre.

Engang kretse jorden. Komme frisk hjem.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 107 andre følgere