Det er virkelig nok nå. Denne anbefales!
Jeg viser til debattinnlegget ditt i Dagens Medisin og VG på den internasjonale ME-dagen, 12. mai.
I innlegget ditt forteller du tåredryppende historier som du har blitt fortalt om barn som har blitt friske av ME når foreldrene klarte «å snu blikket fra barnas symptomer til egen frykt og fortvilelse.» Du appellerer til de stakkars syke barna og insinuerer at det er foreldrenes skyld at barna er syke, at når foreldrene har feil fokus hindrer de barna i å bli friske.
En slik mistenkeliggjøring avler flere spørsmål. Mener du at barnas sykdom sitter i foreldrenes hoder? Hvorfor tror du ikke at foreldrene ønsker barna sine friske? Tror du ikke foreldrene gjør alt som står i deres makt for å prøve å hjelpe barna sine?
Å ikke ønske barna sine friske er symptom på en alvorlig psykiatrisk diagnose. Hvilket medisinskfaglig grunnlag har du for å spre sånne mistanker?
Med dette utspillet…
Vis opprinnelig innlegg 393 ord igjen
Under stjernene 