Takk til de skallede menn

Jeg er veldig glad i et britisk tv-program som heter QI (Quite Interesting). Programmet er en blanding av humor og fakta, man blir faktisk både mer kunnskapsrik og glad av å se på!

Som oftest går informasjonen fort inn og fort ut igjen, jeg er ikke så god på å huske ting. Likevel er det enkelte ting som hjernen min klamrer seg fast i, noe av det har faktisk vist seg å være nyttig!

En slik nyttig informasjonsbit gjelder hikke. Jeg vet ikke hvor plaget andre er med hikke, men jeg får innimellom noen voldsomme hikkeanfall med så høy lyd at undulatene mine kvitrer glade tilbake og tror jeg forsøker å snakke fuglsk.

Det finnes mange kjerringråd mot hikke… Holde pusten, drikke vann opp-ned og sikkert en rekke andre tips jeg ikke kommer på akkurat nå. Som oftest lar jeg det bare gå over av seg selv, for jeg gidder ikke styre så veldig. Inntil jeg nylig så en episode av QI der de tok opp akkurat dette temaet.

Ifølge programmet er den eneste vitenskapelige metoden mot hikke «digital rectal massage». Altså, man stikker en finger opp bak … og så skal hikken stoppe. Den metoden har jeg ingen planer om å teste ut, da skal jeg bli passe desperat først. (Dessuten er den ikke så enkel å benytte om man skulle befinne seg ute i offentligheten.) Men – heldigvis kom Stephen Fry med en annen interessant metode, som jeg øyeblikkelig bestemte meg for å benytte ved første og beste hikkesjanse.

Cluet er å tenke på skallede menn, helst skal man hente fram 7 stykker. Ved å ramse dem opp for seg selv, skal hikken stoppes, visstnok fordi man benytter samme del av hjernen som har med hikkingen å gjøre (eller noe sånt).

Eksempler på kjente, skallede menn

Dette hørtes jo nesten for godt ut til å være sant, så jeg bestemte meg for å teste det ut. Siden jeg så programmet har jeg hatt to hikke to ganger. Begge gangene tenkte jeg på skallede menn. Jeg greide ikke komme på så mange hårløse kjendiser, men det kan da ikke spille noen rolle hvilken yrkesgruppe de har? Jeg hentet i hvert fall fram de skallede mennene jeg kunne komme på og før jeg hadde greid å tenke på 3 så var hikken over. Begge gangene!

Denne fantastiske kunnskapen er for god til å ikke deles, derfor denne posten. Nå håper jeg det blir hjelp å få for alle landets hikkere!

Et knippe hårløse kvinner virker kanskje også mot hikke?

Metoden er helt gratis og veldig enkel. Skallede menn kan du tenke på uten at det koster deg en krone og helt uten å søle til gulvet (hvis du ikke har en fetisj på skallede menn og begynner å sikle, men det kan ikke jeg gjøre noe med). Det er altså så enkelt at selv mor kan greie det!

Hvis du får sjansen, test det ut og gi meg gjerne tilbakemelding om det funker for deg og. Det kan være en idé å studere denne siden på forhånd, så blir det lettere å komme på noen hvis hikken først slår til.

Avslutningsvis vil jeg sende ut en stor takk til alle hårløse menn! Dere er gratis medisin, totalt uten bivirkninger. Det burde la seg gjøre å skrive av på skatten, synes jeg.

P.S. Jeg har ikke hikket en eneste gang mens jeg jobbet med denne bloggposten.

Her er klippet fra QI:

Reklame

Julekalender – 22. luke har solsnu!

.

Vintersolverv, solsnu. Sola «snur», dagene blir lengre og lysere og snart er det VÅR! ♥ Okay, litt tidlig ute med å glede meg over våren, men det er veldig fint å vite at det går rette veien nå.

Aller først skal vi ha jul og i anledning at det er bittelille julaften, tenkte jeg komme med et avslappende tips.

En kjær venninne fortalte meg nylig om et par kjekke gratis-app’er til iPhone/iPod Touch; Power Nap Free og Relax Free.  Det er Andrew Johnson som står bak disse, og en rekke andre app’er som du må betale for. (21-35 kr) Etter å ha sjekket websiden hans ser jeg at disse appene også finnes tilgjengelig for Android-telefoner, samt på mp3 via iTunes og Amazon. Det skal også være mulig å få kjøpt cd-plater.

Ved hjelp av de små programmene, guider Johnson deg enkelt og greit gjennom et avslapningsprogram. Dette gjør han med en behagelig, rolig stemme. I bakgrunnen er det litt «pling plong-musikk», men så lenge jeg ikke har det høyt på så er det faktisk ganske okay å høre på. Johnson snakker på engelsk (med herlig skotsk aksent!), men det er ikke noe spesielt komplisert det han sier så jeg tror de aller fleste vil forstå ham greit. Power Nap funker fint på meg, jeg sovner som oftest, eller blir i hvert fall så avslappet at jeg føler meg litt piggere etterpå. Jeg har også testet programmet på kvelden, for å sovne. Akkurat det lurte jeg litt på hvordan skulle gå, for jeg er avhengig av å ha ørepropper i ørene for å stenge lyder ute. For å høre på Johnson må jeg ha i iPod-øretelefoner, men det gikk greit. Jeg sovnet… våknet så igjen etter en liten stund, rev ut øretelefonene og puttet i øreproppene som lå klare. Så sovnet jeg igjen. Forhåpentligvis vil det fortsette slik. 🙂

Johnson har også laget noen programmer du må betale for, den nyeste (og dyreste; 35 kr) kjøpte jeg i går. Den kan du selv stille inn bakgrunnsmusikk/-lyden (du har 4-5 å velge mellom), eller du kan velge å ikke ha bakgrunnslyd i det hele tatt. Du kan også stille inn hvor langt program du vil ha, fra noen minutter til 1 time. Slutten kan du og stille inn; vil du avslutte med å sove, eller vil du våkne igjen når programmet er over?

Det er andre programmer som er laget for å hjelpe med å slutte å røyke, slanke seg, få høyere selvtillit, tenke positivt, stresse ned, mot panikkangst, eksamenshjelp.. you name it, he’s got it! 🙂

Om du er tvilende til dette, så er det helt gratis å teste et par av app’ene. Det er absolutt verdt et forsøk, tenker jeg. For min del har det i hvert fall gjort at jeg greier å oppnå god avslapping en periode hver dag – noe jeg tenker er positivt når det gjelder ME’en.

Riktig god solsnu til dere – og stressfrie dager til dere alle sammen!

Julekalender – tiende luke byr på varme

Jeg fryser. Hele vinteren fryser jeg, sånn skikkelig inni-beina-kulde som gjør vondt. Jeg har på varmeovn så mye jeg kan, strømregninga blir høy og jeg blir egentlig aldri helt varm.

Centurion varmeteppe

Det har det blitt en løsning på. En kjær venninne lånte meg sitt elektriske varmeteppe, fordi hun ikke kan bruke det selv. (Det er nemlig ikke alle som tåler slike el-tepper, og det er greit å få testet ut før man eventuelt går til innkjøp av et.)

Nå har jeg testet teppet i flere dager, og kan bare si… halleluja! Jeg har opplevd å bli ordentlig gjennomvarm, til og med så varm at jeg har måttet sette opp døra. Ikke trenger jeg ha på varmen så mye her lenger heller, for teppet holder meg jo varm. Det føles som et mirakel nesten… så jeg tenkte dele dette tipset med andre frossenpinner. Det kan jo hende det er flere enn meg som ikke hadde tenkt tanken.

Dette teppet er ikke et slikt man legger på madrassen for å varme opp sengen. Det er som et pledd man kan ha over seg i sofaen. Jeg setter ikke på så veldig sterk varme, for da blir det for mye – men jeg har på 2 på styrke og må slå det av før en time har gått. Da har jeg rukket å bli skikkelig varm.

Så kjenner du en som fryser, eller du plages av kulde selv, så anbefaler jeg dette på det … varmeste. (haha)

Sov godt?

Ikke før har jeg lagt ut en liten oppvåkningspost, så er jeg i gang med en sove-post!?

Saken er at jeg har nylig oppdaget nettbutikkene på Etsy, et fantastisk marked for den som helst handler fra stua si. Der finnes utallige muligheter for den som ønsker å kjøpe ting til seg selv, eller noe de kan gi som gaver til andre. Selv er jeg på jakt etter julegavetips, men midt i alt kom jeg over en drøss med forskjellige sovemasker. Og sovemasker er et must, i hvert fall her i gården!

Selv har jeg kun en stk sovemaske, en ganske enkel, svart en. Den holder lyset ute, noe som jo er hovedpoenget. Men altså, hvorfor ikke få litt moro ut av sovingen?! Det finnes så mange kreative sjeler rundt omkring, og ønsker man seg en sovemaske litt utenom det vanlige finnes det utallige å velge i. Se bare her for noen eksempler: (Klikk på bildene for å komme til butikken.)

Denne gir kort og grei beskjed: Ikke forstyrr!

«So ro, lillemann»

Noen trenger tydeligere beskjed, om man skal få sove i fred.

«Nå er dagen over»

Denne må vel være perfekt for Løven!?

«Alle barn i alle land»

For alle katteelskere

«Ligger nå og sover»

Perfekt når andre vil prate og du vil sove! Du er i drømmeland, men ser likevel våken ut.

Og til slutt min favoritt, som til og med lyser i mørket:

Sov godt, under stjernene...

Disse, og mange mange flere, finner du på Etsy. Gjør et søk på «sleep mask» eller «sleepmask«, så kan du velge og vrake i sovemasker. Jeg synes det må være greit å ha en til hver ukedag. Det vil si… natt.

Sov godt, alle sammen! (-Men husk 200 kronersgrensa for kjøp fra utlandet, ellers kommer Tollvesenet og tar deg.)

Konfirmasjon til glede og besvær

I dag fyller Tenåringen hele 15 år, og det føles veldig fint og ganske rart. Det er selvsagt en klisjé dette med at tida flyr så fort, men jammen føles det sånn ut innimellom! På en måte føles det som et helt liv siden 15-åringen min ble født – og samtidig som bare noen få øyeblikk.

Til våren skal han være konfirmant. Det opptar mye av tankevirksomheten min for tida, for jeg har ikke arrangert noe lignende før og synes det er litt skummelt. Ikke at jeg står helt alene med det, altså, for det gjør jeg jo ikke. Imidlertid er jeg ganske kontrollfrik og vil helst ha oversikten og .. ja, kontrollen over det som skal skje. Alt etter innspill og ønsker fra hovedpersonen selv, det sier seg jo selv.

Jeg har søkt etter inspirasjon på nettet, og det ligger mye fint der. Bare det med bordoppsett har surret rundt i hodet mitt noen dager – men i dag fant jeg flere greie forslag på Quality Olavsgaard sine sider, og tror jeg har løst akkurat den biten. Vi kommer til å ha noe rundt 23-24 gjester (hvis alle kommer), og jeg likte veldig godt firkantbord.

Her kan alle gjestene se hverandre, noe jeg synes er spesielt viktig.

Lokalet vi skal bruke er i hvert fall mer enn stort nok til å romme alle gjestene, slik at vi kan sette opp en del bord til å ha maten på i nærheten. Vi satser på koldtbord, men mulig også varmmat for den som vil ha det. Tenåringen selv ønsker nemlig indisk, i tillegg til koldtbordet. Det er helt i orden for meg! (Det er heldigvis et godt utstyrt kjøkken der, så det vil gå an å få til i praksis.)

Sønnen min har plukket ut fargene svart og sølv, mulig med innslag av rødt. Okay! Invitasjonene følger i hvert fall ønsket hans – snille Jorunn har laget flotte invitasjonskort! Jeg kan ikke vise bilde av dem, for de er ikke sendt ut ennå.

Disse fargene gir meg imidlertid en viss utfordring når det gjelder pynt og blomster, spesielt det siste. Sølv- og svartfargede blomster tror jeg blir både vanskelig, og litt dystert, men det må da løse seg på en annen måte? Svarte og sølvfargede bånd/sløyfer rundt vasene, kanskje? Og svarte servietter må vel også kunne gå an å skaffe. (Jeg tror jeg satser på engangsduker i hvitt, om jeg ikke finner noe i sølv.) Det er veldig viktig at det ikke blir nusselig, søtt, jentete eller noe som i det hele tatt hinter i den retning. 😉

Jeg er som sagt ikke spesielt dreven på dette, og dessuten er budsjettet litt begrenset – men jeg tenkte fri litt til dere som leser her. Har dere tanker og innspill så vil jeg veldig gjerne høre!

I tillegg har jeg planer om å holde tale, men vet da søren hva som er greit å si. Min 15-åring er veldig opptatt av at det ikke skal være pinlig! Ikke noe fremvisning av nusselige babybilder, ei heller flaue historier fra han var liten. Det er ganske forståelig – det er jo sånt som er viktig i den alderen. Sanger vil han i hvert fall ikke ha, men taler er greit… heldigvis. (Da jeg ble konfirmert ville jeg ikke ha taler i det hele tatt, og dessverre lot familien meg få det som jeg ønsket. I dag tenker jeg det var litt dumt.) Jeg må prøve å flette inn litt humor, i hvert fall, det er viktig i vår lille familie!

Så – har dere noen ideer dere vil dele med meg, er jeg som sagt lutter øre. 🙂

Tillegg: Etter å ha sett noen bilder med hvordan det kan gjøres, har vi bestemt oss for å droppe rødt og gå for svart, sølv og hvitt. Det kan virkelig bli rålekkert!

Krabbekur?

Jeg leser Merete Sparres «Balansenøkler» og kjenner jeg blir ivrig. Har testet noen øvelser fra boka og synes dette virker veldig fornuftig. Et av kapitlene omhandler diagonaltrening og krabbing, for at venstre og høyre hjernehalvdeler skal komme mer i takt med hverandre. Merete Sparre forteller om en kvinne hun møtte, som hadde blitt rammet av hjerneblødning og våknet opp uten språk og evne til å røre seg. Hun hadde tidligere lært om sammenhengen mellom diagonalitet og hjernens funksjon, så mens hun lå der uten å kunne røre seg, begynte hun å tenke seg en forbindelse mellom høyre skulder og venstre hofte, og motsatt. Senere klarte hun å gjøre små bevegelser og etterhvert flere typer diagonale øvelser. Knapt to år etter kunne hun fungere godt igjen, blant annet kjøre bil. Bak rattet trente hun stadig diagonaler, ved å stramme det ene låret og den motsatte armen, fordi hun følte det gjorde henne mer fokusert og utholdende.

Det står mye mer i kapitlet også, om hvordan mennesker har fulgt hennes «krabbekurs» for å bedre hukommelse m.m. Mye spennende skjer visstnok under slik trening, så nå tenker jeg begynne med dette selv. Når jeg orker skal jeg krabbe på en matte jeg har. Orker jeg ikke, skal jeg gjøre øvelsene i form av tanker. Såpass har jeg fått med meg fra den kognitive terapien, at tankeøvelser også kan gjøre noe positivt.

Jeg testet nettopp meg selv når det gjelder krabbing og merket at jeg egentlig helst vil krabbe i passgang, altså bevege arm og ben på samme side samtidig. Interessant! Så jeg tvang meg selv til å konsentrere og bevege venstre arm og høyre ben samtidig.

Forhåpentligvis har ikke Merete Sparre noe imot at jeg siterer fra krabbekuren hennes. Kanskje det er flere som vil prøve? Jeg må skaffe meg knebeskyttere!

Krabbing. Stå på alle fire. Legg kroppstyngden bakover så baken er like over hælene. Hendene skal være rett under skuldrene. Rett ut ryggen og se fremover. Krabb med bittesmå, langsomme, smygende skritt. Sjekk at bevegelsen er helt diagonal, det vil si at høyre hånd og venstre kne løftes og lander samtidig. Pust! En krabbekur med garantert effekt er på syv minutter hver dag i syv uker. Kanskje må du begynne med en mye mindre dose og eventuelt investere i et par knebeskyttere.

Boken «Balansenøkler» anbefales!

Det som forresten også er svært interessant for meg i forhold til trening av diagonaler, er at det blir nevnt at sjonglering og tromming er bra for det samme. Jeg tenker at tenortrommingen min er en slik form for diagonaltrening, og der har jeg enkelte ting jeg sliter veldig med å få til likt på venstre og høyre side. Kanskje dette kan hjelpe?

Personlig shoppinghjelp ønskes

For en del måneder fant jeg et liksom-skinnskjørt på salg. Jeg kjøpte det, men fant fort ut at det var litt for kort i forhold til hva jeg liker å gå med. Det merket jeg spesielt når jeg satte meg ned. Jeg er av den formening at jeg må trives med klærne jeg går med, og det gjør jeg ikke når jeg hele tiden må passe på at jeg ikke viser fram mer enn jeg ønsker.

Så var jeg innom en klesbutikk igjen, og der fant jeg et blondeskjørt som også var på salg. Det passet meg, men var enda kortere enn det første skjørtet. Jeg kjøpte det likevel, ettersom jeg hadde fått en idé om at disse to litt-for-korte skjørtene kunne kombineres til et med passe lengde.

De to skjørtene før syprosjekt

Nå skal det sies at jeg mangler enkelte egenskaper kvinner gjerne skal ha. Håndarbeidsgenet mitt er for eksempel særdeles dårlig utviklet. Jeg spurte om råd hos et par damer jeg vet har mer peiling enn meg, og disse sa «go for it». En mannlig venn bidro med følgende oppmuntrende ord:

«Alt løser seg med gaffa og svart søppelsekk om det skulle være udugelig med blonder.»

Så jeg kvinnet meg opp og satte meg til med skjørtene, saks, nål og tråd. Etter mye fomling og et par «klipp opp og forsøk igjen», satt endelig deler av blondeskjørtet fast i skinnskjørtet. Resultatet kan du se under.

Skinnskjørtet har fått blondekant

Bli ny – med Internett?
Men så kommer vi til det vanskeligste (for meg): Hva i alle dager skal jeg ha på meg til skjørtet? Her håper jeg på gode tips fra Internett! Ideer ønskes fra alle som mener å inneha en viss motesans.

Hensyn: Økonomi og kroppsfasong. Jeg har ikke råd til noe fancy-schmancy fra designerbutikker. Dessuten er jeg ingen sylfide, så jeg må finne noe som ikke viser alle valker. 😉

Skal jeg ha svart topp? Annen farge? Kort? Lang? Vid? Trang? Med belte, eller uten? Lyse eller mørke strømper? 

I oktober venter to fester på meg, da hadde det vært hyggelig å kunne bruke skjørtet. Håper virkelig jeg finner noe til da! Hjelp? 🙂
 

Her har jeg skjørtet på meg, med en enkel t-skjorte og mørke strømper. Jeg vil gjerne ha en mer pyntet topp til festbruk, men hva?

Nyheter til iPhone og iPod Touch

Jeg ble strålende fornøyd da jeg leste på DinSide. I løpet av dagen skal visstnok det nye operativsystemet til iPhone/iPod Touch bli tilgjengelig, og der er det noen oppdateringer jeg setter veldig pris på.

For meg som bruker iPoden mye, også når jeg ligger i seng/på sofa, har jeg lenge irritert meg over at skjermbildet snur seg over i landskapsformat hvis jeg ligger på siden. Det skal nå gå an å fikse slik at man kan låse skjermbildet i portrettformat. En strålende god nyhet for min del!

Noe annet jeg liker er at det nå skal gå an å samle inntil 12 applikasjoner i en mappe. Slik det er i dag ligger hver applikasjon for seg, og jeg synes det blir veldig rotete ettersom jeg har en del app’er. Jeg gleder meg til å kunne samle dem i mapper og få litt ryddigere skjermbilde.

Nå må jeg bare huske å koble iPoden til pc’en i løpet av dagen, så jeg faktisk får lastet ned oppdateringen. Og denne gangen slipper jeg visst å betale for den også, en annen fin ting! 🙂

Et minifotokurs

Jeg får av og til kommentarer på bildene mine, og da blir det gjerne sagt noe om at de selv ikke får like klare bilder, eller lignende. I den forbindelse tenkte jeg tipse om en veldig enkel måte å forbedre digitalbilder på. Når du kjøper et kamera, vil det ofte følge med et bildebehandlingsprogram. Hvis det ikke gjør det, følger det med et enkelt program i Windows. Det finnes også gratisprogram man kan laste ned, for eksempel Paint.net. Jeg har ikke særlig erfaring med dette programmet selv, men har hørt mye positivt om det. (Har lastet det ned, men ikke kommet så langt at jeg har prøvd det.) Selv bruker jeg en gammel versjon av Photoshop, men man trenger ikke betale i dyre dommer for et så avansert program. Det enkle er ofte det beste, i hvert fall hvis avansert betyr at man ikke finner fram i det.

I selv de enkleste programmene er det gjerne en funksjon som heter automatisk justering, eller adjust auto levels (eller noe i den gaten). Denne bør du alltid bruke på bildene dine. Som oftest vil den gjøre bildet ditt bedre; fargene blir riktigere, kontrasten blir bedre og det litt matte skjæret mange bilder har når de kommer ut av kameraet, blir borte. I noen tilfeller vil resultatet bli helt feil, da går det an å trykke på «angreknappen» og heller forsøke justeringen selv. Spesielt justering av kontrast og lysstyrke kan gjøre underverker for et bilde. Jeg har selv blitt veldig glad i økt kontrast de siste par årene.

Om et bilde er veldig fint, kan det stort sett alltid bli bedre. Jeg har vært rundt på noen fotosteder på nett og ser innimellom noen som legger ut bilder og skriver at de ikke har gjort noe som helst med bildet. Det blir skrevet som om det er en god ting, men jeg synes det bare er trist. Å gjøre disse enkle justeringene betyr ikke at man driver med umoralsk manipulering av bildet – man gjør de samme forbedringer som tidligere ble gjort i fremkallingsprosessen. I min bok er dette bare fint! 🙂

Et eksempel. Bildet til venstre er slik bildet kom ut av kameraet mitt. Jeg har ikke gjort noen justeringer, utenom på størrelsen. På bildet til høyre har jeg kun gjort én ting og det er denne autojusteringen jeg nevnte over. Se forskjellen! Ikke at dette er noe spesielt glimrende bilde, det er et helt vanlig utsiktsbilde (med en luftballong som ser ut som en liten prikk langt der borte i det fjerne), men med et lite tastetrykk har jeg i hvert fall fått fram det beste i bildet, i motsetning til hvordan det var.

I disse enkle programmene er det også muligheter for å justere størrelsen på bildene, noe som kan være nyttig dersom du ønsker å vise det til noen på nett (facebook, epost, blogg etc). Skal du lage forstørrelser av bildet, bør du ikke endre størrelsen på det – men du kan fint justere kontrast og lys, før du får det printet ut.

Et siste tips er å lage et utsnitt av et bilde. Det er noen ganger ting som forstyrrer rundt det du ser på som hovedmotivet i et bilde. Det går det an å fjerne. Dette gjøres mens bildet er i fullt format, slik at du får best mulig kvalitet på utsnittet. I Photoshop kalles dette «crop». I Windows Live Fotogalleri (heretter kalt WLF, dette er programmet som fulgte med Vista da jeg kjøpte maskinen), kalles det «beskjære». Det pleier være slik at du velger funksjonen «beskjær», så klikker du med musepilen i bildet, og holder museknappen inne mens du drar den utover i bildet til du får det utsnittet du ønsker. I WLF kommer det opp et forslag til beskjæringsområde. Dette kan flyttes rundt, roteres og gjøres større/mindre ved å dra i hjørnene. Når du er fornøyd med utsnittet, velger du «Bruk», eller dobbeltklikker i utsnittet og vips har du et «nytt» bilde.

Det er vanskelig å forklare nøyaktig hvordan disse funksjonene gjøres, fordi det varierer fra program til program – men brukt litt tid, prøv deg fram og lek litt med bildene dine. Det er ganske mye gøy man kan få til, også med gratisprogrammene. 🙂

Lykke til!

Oaser for sarte sjeler

ME-syke, og andre som ikke orker så mye støy og inntrykk, har også behov for å gå ut av og til. Det å kunne møte gode venner på en kafé, kan gi en humørstigning som sitter i kropp og sinn lenge etterpå. I hvert fall er det det man håper på. Problemet med å gå på kafeer (og andre utesteder), er at det svært ofte er mye støy på slike steder. Det som skulle være en hyggelig opplevelse, kan ende opp med å bli det som tipper formkurven over og gjør deg sengeliggende i dagevis etterpå.

Det er et par vesentlige punkter som avgjør om et utested er egnet for ‘sarte sjeler’. Støy og skarpt lys står høyt på lista over det vi helst ikke vil ha så mye av.

Det er flere av oss som har et ønske om å finne fram til de rolige oasene som forhåpentligvis finnes. En kafé der det er rolig og behagelig stemning, mykt lys og helst litt oppdelt så man ikke sitter i et stort rom der alle lyder høres overalt. Et slikt eksempel er Clodion Art Café på Frogner. Velger man å stavre seg ned trappen, finner man et rolig kjellerlokale med peis, der det nesten aldri sitter noen på formiddagene.

Men, det må da finnes flere slike «myke kafeer» i Oslo? Jeg håper på mange tips fra dere som leser. Kjenner du til en perle av et sted, så blir jeg veldig glad for tips. Håpet er å kunne samle en liste over rolige steder, som forhåpentligvis også kan være til hjelp for flere.

Når vi først er i gang er det jo greit å lage oversikt over slike steder ellers i landet også, så jeg tar gjerne imot tips om oaser i alle byer.