Minnestund i kveld

minnestund.jpgJeg er styremedlem i Stor-Oslo lokallag av foreningen «Vi som har et barn for lite» og i kveld arrangerer vi for fjerde gang vår årlige minnestund. Den er åpen for foreldre (og andre) som har mistet barn, uansett årsak og alder. Etter minnestunden ifjor skrev jeg denne posten.

Her invitasjonen vi har sendt ut til medlemmer og interesserte:

Invitasjon til minnestund
For fjerde år på rad inviterer foreningen «Vi som har et barn for lite» og Landsforeningen Uventet Barnedød til minnestund på koselige Tidemandsstuen i Tidemandsgate 44 på Frogner.

Denne gangen møtes vi etter påske; 1. april fra kl 18:30-21:00. Minnestunden starter kl 19.

Vi minnes våre barn enten de er små eller store, og enten du er forelder eller har annen tilknytning til barnet.

Vi har levende klassisk gitarspill, lystenning og enkel diktlesning. De som ønsker det må gjerne ta med seg bilder eller andre minner til vårt minnebord. De som ønsker er velkommen til kaffe, kaker og muligheten til å snakke med andre i samme situasjon etter minnestunden.

Hvis du har noen spørsmål, ta kontakt med meg på epost.

Advertisements

9 tanker på “Minnestund i kveld”

  1. Jeg husker din post fra i fjor. Sterkt.
    Og ønsker deg og alle de andre en god minnestund. Vondt-Godt vil det nok bli, det er vondt, men kan gjøre godt å minnes også…….
    (Det blir jo ikke borte fordi om vi ikke husker/tenker på, det bare ligger der liksom…)
    God klem til dere alle!

    (og kanskje en god dag for oss som er så heldige å ha barn og ikke har mistet et barn, å kjenne litt ekstra på hvor takknemlige vi bør være? Å verdsette hverdagen og det vi har og ikke la gleden og takknemligheten forsvinne i mas og kav 😉 )

  2. Takk skal du ha, Randi!
    Ja, det blir godt og vondt på en gang. Det er ikke så mange dagene i året jeg tar det fram på den måten lenger…

    Å klare å verdsette de vi har er viktig.. men ikke alltid så lett i hverdagsmaset. Det er umulig å forestille seg livet uten ungene våre… men noen må det likevel. Det er like vondt og tragisk hver gang det skjer. 😦

  3. huffda, så trist at du har mistet et barn, lothiane. Den posten randi nevner, hva heter den, har du link? (ble nysgjerrig) og det er for all del ikke vondt ment.
    Det blir nok trist, men samtidig er det litt godt og være trist også, så lenge minnene er gode.

  4. For noen år siden var jeg i begravelsen til et barn som hadd dødd ikke lenge etter fødselen, og det lærte meg noe om kjærlighet og savn. Det er egentlig samme tingen, to sider av samme greia. Uten enorm kjærlighet føles ikke savnet. Savnet føles mindre tomt, da, synes jeg. Får nesten en mening.

Det er stengt for kommentarer.