Kategoriarkiv: viktige tester

Hvilken blogger er du?

Jeg har fulgt SerendipityCats eksempel og tatt testen ‘Hvilken blogger er du?’ Jeg ble i hvert fall ingen blogghore. 😉

Jeg tok testen «Hva slags blogger er du?». Resultat: «Du er en Autoritetsblogger»

Prøv du også: Hva slags blogger er du?

Advertisements

Taste taste

En gang i tida gikk jeg på ettårig sekretærskole og lærte god, gammeldags maskinskriving. Det syntes jeg var stas og klarte meg ganske bra på testene.

Nå fikk jeg sjansen til å prøve meg igjen, takket være link fra Frk. Makeløs på Twitter. Og resultatet ble 113 ord per minutt. Jeg aner ikke hvordan det er i forhold til hva jeg fikk den gangen for lenge siden, men forhåpentligvis ville jeg  ikke stryke i hvert fall.

113 Ord

Speed test

M’kay… Geek-time

Hos den godeste Kamikaze fant jeg nerdetesten, noe jeg selvsagt måtte hive meg over. Jeg klarer liksom ikke å la disse testene være. Denne testen burde jeg nok latt i fred, ettersom flere av spørsmålene var helt umulige å svare på og igrunn passet veldig dårlig på meg. Jeg svarte likevel så godt jeg kunne og her er resultatet:

The Nerd Test Evaluation Report

Dear Lothiane!

We’re sorry, but you are not a nerd, you are a geek.

Social:
Taking tests like this is probably the only way you can score.
Health:
The surgeon general warns that high cholesterol may promote arteriosclerosis.
Aptitude:
You don’t seem to have any skills whatsoever.
Career:
You should consider becoming a manager.

Okay, så er jeg altså en geek og et sosialt misfoster. Det er jammen godt jeg har bloggen min så jeg kan late som jeg lever et liv, likevel. 😉 Da kan jeg i samme momentet sette opp min teknologiske tidslinje, slik Kamikaze og Eirik Newth har gjort før meg (og sikkert mange andre). Here goes (svært fritt etter min ekstremt sviktende hukommelse):

Min første kassettspiller: Ca. 6-7 år (?): Jeg husker det ikke helt nøyaktig, men jeg mener det var før jeg begynte på skolen. En av de første kassettene jeg hørte på var en jeg arvet etter tanten min med Tom Robinson Band og 2-4-6-8 Motorway. Har du ikke hørt den har du gått glipp av noe stort! Senere fikk jeg noen kassetter med Sheena Easton i bursdags- eller julegave og det var stor suksess. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor nå, men så har jeg vel forandret meg ganske mye de siste 30 årene. Kassettspilleren brukte jeg til å ta opp fra 10 i skuddet og lage mine egne radioprogram.

Mitt første armbåndsur: Hjelp, husker ikke!?: Jeg har hukommelse som en gullfisk (noe som igrunn passer bra nå), men jeg gjetter på at jeg fikk det rundt skolestart eller litt før. Det vil si et sted rundt 1978.

PC hjemme: Ca. 12-13 år: En Tiki 100 kom i hus og jeg var frelst. Det har jeg blogget om før, det er til og med fotobevis!

Walkman: 13 år: Den var gul og visstnok vanntett og veldig, veldig kul! Jeg hadde den med da jeg dro på språkkurs med EF til Isle of Wight  – og både den og jeg overlevde turen, på tross av voldelig ungdomsgjeng som hatet oss snobbe-kidsa som kom drassende til øya deres hver sommer.

VHS-spiller: Ca. 14-15 år: Pappa skulle være med på tv-debatt angående lokalmiljøets kamp for en ny skolebygning, ettersom den vi hadde omtrent ramla sammen over hodet på oss. Det satte foreldrene mine på ideen om at vi måtte ha en videoopptaker så vi kunne forevige stunden. Ved kjøpet fikk de med seg to leie-filmer helt gratis. Den ene var «Gjøkeredet» og den gjorde inntrykk. Trolig større inntrykk enn tv-debatten, som dessverre ikke har blitt bevart for ettertiden. Videospilleren ble en kjær venn ettersom vi på omtrent samme tida fikk tilgang til Sky Channel. Nå kunne jeg se Music Box med Pat Sharp og ta opp favorittvideoene mine. Det var på den tiden vi begynte å snakke om «har du sett den nye sangen til [insert artist here]?»

CD-spiller hjemme: Ca. 17-18 år: Jeg skal ikke sverge på denne alderen heller, men jeg husker i hvert fall at moderen bragte en diger, firkanta boks i hus og jeg ble introdusert til cd-platene. Min første egne cd-plate var en gammel en, med Michael Jackson. Off the wall. Jeg skaffet meg en egen cd-spiller til pikerommet litt senere. Den ble brukt aktivt da jeg gjorde det slutt med min første kjæreste. Han måtte overtales litt, og der bidro Billy Joels My lifeI don’t care what you say anymore, this is my life. Go ahead with your own life, leave me alone«). Den vrakede fyren forlot livet mitt ganske motvillig, med enkelte «souvenirer» fra rommet mitt. Han var en sjuk jævel, men nok om det. Billy Joel var bra!

De andre har nevnt noe om grafkalkulatorer, men jeg vet ærlig talt ikke hva det er, eller om jeg har eid en. Jeg gjetter nei. Vi hadde en ganske avansert kalkulator vi måtte kjøpe første året på videregående. Den hadde sin og tan-knapper, det er igrunn det jeg husker.

Mobiltelefon: 24 år: Den var ikke bare min, jeg delte den med (eks)mannen. Den var en nødvendighet ettersom jeg var gravid og han jobbet utendørs, ofte på natten. Min helt egen fikk jeg noe senere.

PC hjemme (i eget hjem): 24 år: Omtrent på samme tid som mobiltelefonen kom i hus altså. Mannen og jeg spilte Colonization (♥ R.I.P. *saaavne*) og Doom og slåss om å få tilgang til pc’en.

Internettilgang hjemme: 25 år: Året var 1996, Tenåringen var baby og jeg surfa som bare rakker’n. Det er jo egentlig en overdrivelse ettersom tilgangen var via et godt, gammeldags modem som peip og bar seg da vi koblet til. (En gang kjente jeg ei kul dame som kunne etterligne modemlyden. Det var stilig!) Uansett; en ny verden åpnet seg og jeg var frelst nok en gang. Hjemmeside ble laget relativt kjapt og stadig oppdatert. I begynnelsen med mange forferdelige blinkende og hoppende gif’er, det skal innrømmes. Så vidt jeg kan huske var min første hjemmeside knallgul, hadde en gallopperende elg på forsiden og under sto det «Under construction». Det var tider det!

ISDN-linje: 28 år: Jeg fikk jobb i Telenor med flotte frynsegoder, blant annet en Nokia mobiltelefon jeg har glemt navnet på, men den var så god at jeg beholdt den helt til jeg slutta 3 år etter. Fri telefon hadde jeg også. (Stakkars Telenor!) Etter en tid fikk jeg hjemmekontor og da ble det ordna ISDN-linje så jeg både kunne være på nett og snakke i telefonen samtidig. Oh lykke! Senere ble det ADSL-tilgang, noe som var enda mer stas. Så vidt jeg husker hang disse tingene sammen, man måtte ha ISDN for å få ADSL? (gullfisk ruler igjen…) Jobben dekket i hvert fall kostnadene (hurra!) og alt var fryd og gammen, helt til jeg sluttet og ikke ønsket å betale for mer enn en telefonlinje. Da viste det seg at det kosta skjorta å bli kvitt den hersens ekstralinja.

Dermed var veien ikke altfor lang og kronglete til at jeg forkastet Telenor og fant meg annen leverandør, men dette har jeg mer eller mindre fortrengt og dessuten… nå nærmet det seg bredbåndstilgang via kabel-tv-leverandøren og alle hjerter gledet seg!

Bredbånd og IP-telefoni: Ikke så veldig mange årene siden: Er ikke så mye å si om det, annet enn at det er veldig kjekt.

Puh, vet ikke om det er så mye mer å legge til? Jeg har skaffa meg annet småtteri også, som noen mp3-spillere og nå nylig; iPod Touch – the love of my life. ♥

Det er nesten trist at Tenåringen min ikke får oppleve den samme vanvittige utviklinga. I hans verden er det en selvfølge med Disney Channel på TV’en, dvd-spiller, pc og internett og tilgang til YouTube og Google. Det er det i og for seg i min verden også, altså, men jeg kan i hvert fall sitte og mimre over den tida vi kun hadde NRK på TV’en og ikke syntes det gjorde noe. Det var tider det! 😉

Så er det bevist, jeg er egentlig mann

Via Zagabå fant jeg test hos NRK der man kan sjekke om hjernen er mest kvinnelig eller mest mannlig. Ikke alle spørsmålene var like enkle å besvare, synes jeg, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Og resultatet er at jeg er mann. Jeg ble litt overrasket, men så tenker jeg at det kan handle om min stadig minkende evne til å gjøre flere ting på en gang. Ringer telefonen må jeg for eksempel slå av annen lyd og be Poden tie stille. Så M.E. gjør meg kanskje mer mannlig? Interessant.

Men hva er du?

Navnløse pupper?

Denne testen passer for alle, også for menn. (Muligens ikke alle som ser det slik men vi kan jo late som dette er en kjønnsnøytral test.) På internett finnes det et hav av muligheter, blant annet altså et sted der du helt gratis kan få navn på «fordelene» dine. Ser du ikke hvilket stort og udekket behov du har båret med deg, men som du nå kan få løst en gang for alle? Du trenger ikke takke, jeg er bare glad for å hjelpe.

Jeg fikk altså resultet du ser under her, men er du ikke fornøyd første gang, er det bare å prøve igjen.


Your Boobies’ Names Are…


Bambi and Thumper

Ta testen her: Boobie Name Generator

Dødsdom på nett

Hos Trips & Tics fant jeg en test hvor man kan få vite når man skal dø – og det kun ved å svare på en del spørsmål. Greit, den måtte jeg prøve, selv om jeg stort sett nærmer meg den type tester med noe som minner om ærefrykt. Jeg har jo ikke lyst å få beskjed om at jeg skal dø snart, liksom.

Men altså, jeg tok testen hos NerdTests.com og fikk dommen. Jeg er ganske fornøyd med resultatet. Ifølge testen har jeg 44 år igjen å leve, og det er jo flere enn jeg har levd hittil. Vil du ta testen du og? Klikk på resultatet mitt og svar på spørsmål om du er steinrik og har barn som hater deg. For eksempel. 🙂


I am going to die at 81.  When are you? Click here to find out!

Når jeg først er i siget med å ta tester fortsetter jeg å følge i Trips & Tics’ fotspor. Neste test skal vise hva slags nerd jeg er… eller om jeg er en. Og det tror jeg neppe jeg er.


NerdTests.com says I'm a Cool Nerd.  What are you?  Click here!

Hmm, bare fordi jeg er i besittelse av eksmanns tegneseriebøker er jeg plutselig veldig inne i sci-fi og comic. Jeg tru’kke det, leser helst ikke sånt. (Men Nemi og M er greit. Og Rocky til tider.) Jeg leser en del bøker og ellers er jeg altså ganske dum. Ja ja.. på tide med frokost.