Jeg har sett den spanske filmen Rec (2007) og jeg trodde jeg skulle svime av underveis. (Hvis du besøker linken vil du få et rimelig bra inntrykk av hvorfor.)
Som ung var jeg veldig fan av skrekkfilmer, men ettersom jeg har blitt eldre har jeg også blitt mye mer pysete. Dermed har det ikke blitt så mange skrekkfilmene på meg de senere år. Likevel ble jeg innmari nysgjerrrig da lillebroren min fortalte meg at han hadde en film som var så skummel at han nesten ikke hadde orket å se den. Hvis han ble så skremt måtte den være skikkelig ille, han ser jo «alt». Så selv om det ante meg at jeg kunne komme til å angre på det, bestemte jeg meg for å se filmen sammen med ham nå i natt.
Mens vinden ulte rundt hushjørnene og det knaket i det gamle trehuset jeg for tiden oppholder meg i, satt vi og så på den verste skrekkfilmen jeg har sett i mitt liv – og den beste.
Plottet er som følger: Et tv-team bestående av reporteren Angela Vidal (Manuela Velasco) og kameramannen Manu (Ferran Terraza) skal følge brannmenn på jobb en natt og følger med da de blir utkalt til en bygård der en eldre kvinne visstnok har problemer. De blir møtt av engestelige beboere som melder om skrik fra den gamle. Da de tar seg inn i leiligheten hennes starter marerittet… Og når de finner ut at hele bygården er forseglet av politiet slik at de ikke kan komme ut, følte jeg på både klaustrofobien og panikken skuespillerne viste.
Det spesielle med filmen er at vi ser alt gjennom et håndholdt kamera, altså ganske likt The Blair witch project. Det er laget som om det er en dokumentar og det virker ganske realistisk, hvis man kan kalle skrekkfilmer realistiske? Jeg har sett Blair witch og selv om den er skummel, så synes jeg Rec er mange hakk verre.
Dette er horror på høyt nivå, faktisk satt jeg der underveis og tenkte at «dette er så bra!» selv om jeg både hoppet til og skrek flere ganger og satt igjen som en skjelvende bunt når det var over. Det er et mareritt å se på, men likevel har jeg lyst å se den igjen. Jeg må ha en masokistisk side jeg ikke har visst om før…
Jeg synes det er innmari stilig å se spansk film igjen, det var befriende å slippe det vanlige amerikanske opplegget med alternative slutter for å tilfredsstille «alle». Men Rec er laget i amerikansk versjon også (så klart, du kan ikke forvente at de skal kunne se en film som er tekstet), filmen Quarantine (oktober 2008). Der er handlingen flyttet fra Barcelona til Los Angeles og utenom det tror jeg handlingen er ganske lik den spanske. De har en innmari kul webside, det skal de ha. Muligens må jeg se den amerikanske versjonen også, bare for å sjekke om de endrer slutten.
Filmen er ikke så lang, ca. 70 minutter, noe jeg er glad for. Jeg tror ikke hjertet mitt hadde tålt noe mer. Det var ikke snakk om å gå rett og legge seg etter at filmen var slutt, så lillebror og jeg avsluttet med to av de nyere episodene av South Park for å roe nervene. Det hjalp… i hvert fall litt.
Hvis du tør, her er traileren til filmen:
Under stjernene 
Oh no! det overgår min begripelse at noen frivillig ser slikt. Huff!
Nei, da jeg er nok mer typen som nyter filmer med Maggie Smith og sånn 🙂
Åh, den glede æ mæ til å se 😀 Elske sånne typer filmer!
Ååååååh….jeg vil se den….tror jeg.
Britt Åse: Da er det sikkert lurt å holde seg unna denne, ja. 🙂
Sissel: Hehe, da kan du glede deg til denne. 😀
el Vera: Tror jeg, ja… haha, det var sånn jeg tenkte også. Jeg kommer sikkert til å stjele den med meg hjem… 🙂
Åh hjelpe meg :-S
Den der hadde jeg aldri turt å se!!!
SerendipityCat: Hehe, nei da vil jeg nok ikke anbefale denne, altså. 😉 Bedre med en skikkelig feelgood-romantisk-komedie, kanskje? 🙂
Dette er ein av dei skumlaste filmane eg har sett!
Jaiks!
Den amerikanske kopien «Quarantene» er forferdelig dårleg, ikkje sjå den.
Kjetil: Ikke sant vel! Skumle filmen… Jeg har ennå ikke sett den amerikanske, men kan godt tenke meg den er dårlig. Typisk da… at de lager sin egen versjon når den spanske er så god.