Tida går… jeg fyller år

I følge astrologiske trosforestillinger er personer født i tegnet vannmenn ukonvensjonelle, frittstående, intellektuelle, objektive, individualistiske, oppfinnsomme, tolerante, unike, opprørske, sofistikerte, framtidsorienterte, vennskapsorienterte, humanitære, årsaksorienterte, tror på grupper og samfunnet, og progressive.

De kan til tider også være uberegnelige, trangsynt, dumsnill, fjern, eksentrisk og elitist. Passende yrker er hvor progressive mentale kvaliteter kan utvikles, helst i en gruppe; f. eks fotografi, forfatter, radiovert, utgiver, assistent på inntakskontor, sosialarbeider, forsker, og elektronikk, fly og pc-industrien. I medisinsk astrologi er Vannmannen vokter for blodomløpet og nervesystemet, i tillegg til anklene.

Attributter
Positive egenskaper	Leken, vennlig, spontan, analytisk, omsorgsfull, trofast, liberal, forståelsesfull, tolerant, velvillig, sjarmerende, tålmodig, uavhengig, åpent sinn.
Negative egenskaper	Eksentrisk, upålitelige, egoister, kalde, fjerne, slemme, selvsentrerte og uberegnelige.
Ideelle karrierer	Astronomi, forsker, pilot, kontorarbeid, fotografering, skuespiller, musikk, psykolog.
Liker	Vennskap, frihet, intellektuell tilskynding, kameratskap, overraskelser, fester, partnerskap, føle seg forstått, følelsesmessig trygghet.
Misliker	Sjalusi, besittelsestrang, kontroll, meningsløse møter, trangsynte mennesker, å bli latterliggjort, rutiner, vold/slåsskamper, ulikhet, å bli tatt for gitt.

(hentet fra Wikipedia)

En ganske grundig beskrivelse av meg, altså. Og tallet er… 32.

Jernia-fail

Sorry. Jernia. Dere selger mye fint og stilig, mange bra merker (og dermed stive priser). Men springformen jeg kjøpte av dere (til nesten 200 kr) er søppel. Den lekker. Jeg har lyst å si alle de stygge ordene jeg kan, for jeg er dritsliten etter å ha vasket kjøkkenet et par ganger etter diverse uhell, det siste fordi formen lakk. I stedet gir jeg dere litt dårlig reklame.

Gode intervjuer på TV4

Jeg har nettopp fått med meg et av de fineste intervjuene jeg har sett om ME/CFS noensinne. Svensk TV4 står bak og jeg fant dette takket være ME-Rutt. Jeg anbefaler virkelig å se dette intervjuet med den tidligere politikeren, Pernilla Zethraeus.

Etter dette programmet kommer et intervju med professor Carl-Gerhard Gottfries, som også er verdt å se. Spesielt glad ble jeg for at intervjueren gir begge to god tid til å prate, til å forklare hva sykdommen faktisk er. Så takk til TV4 og til de to intervjuobjektene!

Professoren driver Gottfrieskliniken, der de utreder og forsker på ME, samt gir veiledning og symptombehandling til pasienter. Etter intervjuet besvarte Gottfries spørsmål via nettet, disse kan leses her.

Bake kake søte

Jeg lever lavkarbo, noe som vil si at jeg prøver å holde meg under 30 gram karbohydrater per dag. Ikke alltid jeg får til, men det er ikke egentlig så vanskelig med noen grep. Jeg har for eksempel kutta ut brød, men lager i stedet et lavkarbobrød som jeg spiser maks en skive, eller to av per dag. (Det smaker mye bedre enn vanlig brød og er derfor ikke noe tap.) Men når det kommer til fest og moro, er det straks litt vanskeligere. Denne måneden feirer vi diverse bursdager i familien vår, og til bursdag hører det kaker med. De andre skal så klart få spise akkurat hva de ønsker, men jeg vil jo gjerne ha noe å kose meg med jeg og. Derfor har jeg trålet nettet for oppskrifter, og dagen i dag har blitt brukt til uttesting av to kaker.

Denne sjokoladekaka var enkel å lage, men jeg halverte innholdet av sukkererstatning (jeg brukte Sukrin). Har ikke smakt på den, annet enn noen biter som løsnet, og de smakte brent. Altså; svakere varme og eventuelt dekke den til mot slutten av steketiden neste gang. Nå skal kaka stå og kjøle seg ned til i morgen, så snur jeg den på et fat og tester. Planen er å ha skogsbærblanding til, eventuelt litt krem (men det tror jeg blir vel søtt for min gane).

Jeg stekte den i en silikonform, så den glir forhåpentligvis enkelt ut:

Oppdatering: Sjokoladekaka gled ganske lett ut av formen. Konsistensen var saftig og fast, smaken er ganske mektig! Nam altså! Her smakte ikke sukrinen så mye heller, tror kanskje den lange steketiden gjør noe med det så det kunstige forsvinner litt? Jeg brukte jo uansett ikke så mye. Denne skal lages igjen, tenkte forsøke meg med litt Fun Light appelsin i røra, for sjokolade og appelsin synes jeg er godt sammen.

Når jeg først var i gang, bakte jeg like gjerne krydderkake-muffins også. Her også halverte jeg sukkererstatningen (stadig Sukrin), og selv det var litt mye, etter min mening. Tenåringen sa “mmmm” etter å ha hivd i seg en test-muffins, så jeg tar det som et godt tegn. Oppskriften fant jeg her, og slik ser de ut:

Oppskriften ga 11 muffins. De var litt vanskelige å få ut av formen så neste gang bruker jeg papirformer nedi. Disse skal jeg nok lage igjen, ettersom smaken var bra og de var superenkle å få til.

Neste prosjekt; Ostekake.

Oppdatering: Muffinsene blir innmari fort tørre og smulete, så bør pakkes bort kjapt. *note to self*

Og Sukrinen gjør meg sinnsykt tørst og har en litt snodig ettersmak.

Reeves går av

Etter tiår med klager, kommer meldingen om at dr. Reeves; sjefen for forskningen på CFS (kronisk utmattelsessyndrom) i det amerikanske CDC, går over i en annen stilling 14. februar. Han skal ikke lenger ha noe med CFS/ME å gjøre, men gå inn som seniorrådgiver for en avdeling som gjør undersøkelser rundt mentale helseproblemer. Dr. Elizabeth Unger tar over den tidligere stillingen hans. Forhåpentligvis gir dette håp om mer fokus på og pengestøtte til forskning på ME. Det må være lov å være litt optimistisk. Det er trolig en rekke mennesker som jubler litt ekstra på Valentinesdagen i år, over Reeves’ avgang. Årsaken til at han trer av som leder for CFS-avdelingen, er ukjent, men det spekuleres selvsagt om ulike mulige grunner.

Og for dem som er interessert (samt orker lange, engelske tekster), kan man lese historien om Elaine DeFrietas, kvinnen som fant spor av retrovirus hos ME/CFS-syke allerede i 1990. CDC greide ikke gjenta hennes funn og avviste dermed hele saken.

Alt-i-ett-frokost

Jeg holder nå på med lavkarbo-høyfett-dietten min, i håp om å få kontroll over hormoner på ville veier med påfølgende vektøkning. I løpet av 2009 gikk jeg ned omtrent 8,5 kg. Av og til var jeg nede i minus 9, men neida – der skulle vi ikke holde oss. Det har ikke skjedd noe siden begynnelsen av desember selv om jeg stadig holder meg til samme kosthold, så enten har jeg kommet til et veldig stort platå -  eller jeg gjør noe riktig gærnt.

På leting etter råd og vink, kom jeg over et svensk forum – og der så jeg flere refererte til noe de kalte “äggmjölk”, som flere av dem påsto de ikke kunne klare seg uten. Jeg ble nysgjerrig og søkte etter oppskrift. Fant flere ulike, men jeg falt litt for de som skrev at de blandet inn smak. Äggmjölk er i utgangspunktet slett ikke melk, men en erstatning for fløte i kaffe/te. Den er laget av vispede egg, kokosolje og varmt vann.

Utfra det jeg leste har jeg kommet fram til min egen oppskrift, som jeg har brukt til frokost de siste par dagene.

2 egg
1 stor spiseskje kokosolje (hvis flytende; ta en skje til) smeltes på svak varme.
1 kopp nybryget kaffe (med eller uten koffein)
(litt søtningsmiddel)

Jeg bruker stavmikser med visp og høyt glass. Visper først eggene og heller smeltet kokosolje ned i blandingen mens jeg stadig visper. Heller så i den varme kaffen, litt og litt, også mens vispingen er i gang (hvis ikke koagulerer eggene og det vil du garantert ikke at de skal).

Hell over i favorittkoppen og strø litt ‘cacao & chilli’-strøssel på toppen. Mmmmm!

Inneholder ukjente mengder kaloerier, for den som er opptatt av sånt, men særdeles lite karbohydrater (om noen i det hele tatt). Enkelte på forumet der jeg leste om eggemelken, påsto det var så kvalmt at det var umulig å drikke. Dermed var jeg skeptisk, men fant ut at dette kan jeg leve på. Super frokost for meg som sjelden har lyst på noe før nærmere lunsjtid.

Speil, speil på gulvet der…

Jeg har nå funnet ut at det er to måter å få en supersær undulat til å spise noe nytt. Det ene er å late som man spiser det selv, eventuelt tygge litt på det og la undulaten spise det fra munnen. Eller – og dette er en mye bedre metode, etter min smak (!): Man taget et stykk speil i passe størrelse. Legger det i bunnen av buret, legger ny mat oppå – og venter.

Etter svært kort tid ble det åh så fristende, her må det tas en kikk.

Det ser ut som Speilfugl har tenkt å spise all maten og det kan vi søren ikke la skje! Her er det om å gjøre å spise fortest.

Det er sikkert koselig å få selskap til måltidet.

NAV i butikk

Dagene går

Det har vært stille herfra en stund. Det handler mest om at det skjer så mye annet og kreftene strekker ikke til på alle fronter samtidig.

Først og fremst har jeg møtt – og beseiret Veggen. Vi har nemlig et lite påbygg her, dekket med furupanel. Det var fint så lenge panelen var lys, men etter en del år hadde den gulnet veldig og var lite pen. Det er ikke så stort her og den stjal mye av lyset, syntes jeg. Med litt hjelp fra Trips & Tics lakket vi den først med panellakk. Det hjalp lite, ettersom det var en del ulik farge på panelen (lyst der bilder har hengt, mørkt ellers). Dermed bar det avgårde til Jernia for å kjøpe noe som virkelig ville dekke, og 3 strøk senere har vi nå en nesten-hvit vegg i stedet for mørkegul panel.

Før:

Etter:

Den nye antikkhvite veggen gjør jo at resten av stua ser gul ut. Sukk. Det kommer ikke på tale å male resten, jeg er utslitt nok etter å ha tatt disse knappe 8 kvadratene. Heldigvis kommer det snart til å stå en hvit seksjon inntil, så da vil det neppe bli like synlig. Håper jeg.

Ellers har jeg en annen utfordring på hjemmeplan. Mayra, min sjarmerende og søte undulat, trenger sårt et bedre kosthold. Jeg tok kredittkortet fatt og bestilte superbra (og superdyrt…) fôr til henne. Dette fôret er laget som ørsmå pellets og inneholder alt en undulat trenger, bortsett fra vann. Frøfôret gir kun fiber og tomme kalorier, dessuten plukker hun ut det hun liker og blåser i resten. Etter å ha fått råd fra en dyrlege, samt lest på et meget nyttig undulatforum, kom jeg fram til at pellets måtte testes. Jeg forsto at det er svært vanskelig å få undulater til å godta den nye maten, de er nemlig noen ekstremt sære skapninger. Mange har forsøkt, men få har klart det, ifølge undulatforumet jeg leste på.

Jeg kan være ganske sta selv, dessuten vil jeg jo det beste for min lille fuglevenn. Da maten ankom var det bare å sette i gang. Jeg forsøkte blande pellets sammen med frøene, men det var helt uinteressant. Hun spiste frøene; pelletsen lå igjen i bunn av skåla.

Ettersom jeg har funnet ut at hun gjerne vil smake på det jeg liker, tok jeg noen pellets i hånda og lot som jeg spiste av dem. Da måtte Mayra forsøke også. Det tok noen forsøk før hun skjønte at det gikk an å tygge på dem, og dermed fikk hun smakt litt. Jeg ble rørt og glad på en gang og trodde dette betød at hun godtok maten. Men neida…

Pellets i matskåla ble oversett. Jeg knuste noen av dem i håp om at det gjorde det lettere å spise. Stadig uinteressant. Jeg fjernet all annen mat, men da ble hun sur, gitt. I dag morges satt hun og kastet sand ut av buret mens hun kjeftet på meg. Jeg fjernet sanden også.

Tydeligvis er hun sulten, for hun satte seg ved matskåla. Jeg krysset fingre og håpet på det beste, men i stedet for å spise begynte hun demonstrativt og ta en og en pellets i nebbet – for så å slippe det ned i bunnen av buret. Flott…

I stad blandet jeg litt kraftfôr (eggefôr) sammen med pelletsen og da spiste hun i hvert fall litt. Om det fulgte noen pellets med vet jeg ikke. Det var ikke stort hun spiste heller, så det smakte kanskje ikke det heller. Akk.

Undulater er såpass sære at de faktisk kan sulte ihjel hvis de ikke får maten de vil ha, så jeg kan ikke holde på så mange timene til, før jeg må gi henne litt av den vanlige maten igjen.

Men imorra… da er vi i gang igjen. Jeg kan også være sær, så!

Virrvarr på Aktuelt i kveld

Oppussingen tar mye tid om dagen, men jeg tar meg selvsagt tid til å reklamere litt for Virrvarr, som skal delta på Aktuelt på nrk2 i kveld kl 20.00. Følg med, følg med! (Og rekker du ikke se det på tv er det mulig å se det på nrks nettsider etterpå.)

Jeg blir så glad når jeg ser bloggere skrive både saklig og godt vinklet om sykefraværet, så jeg kommer med noen anbefalinger til interesserte. Virrvarr har for eksempel skrevet en særdeles god post om dette, i forbindelse med hennes ovennevnte deltakelse på tv i kveld. Les og bli klokere!

SerendipityCat linker også til Virrvarr, men har tatt med to andre anbefalinger også, så jeg håper dere vil ta en tur over til vår kjære Cat for å lese videre.

Jeg er veldig fornøyd med at vi har gode bloggere som skriver sakligere og mer lesverdig, enn mange tabloidjournalister. Hurra for dem alle sammen!