I dag er det 13 år siden jeg fødte mitt første barn. Lille, vakre Jonas kom til verden livløs og stille. I ni måneder hadde jeg gledet meg til at to skulle bli tre – men slik gikk det altså ikke.
Selv om han ikke fikk oppleve livet ville jeg aldri unnvært ham. Han var med og formet meg til den jeg er i dag. Han har lært meg så uendelig mye. Han gjorde meg, ifølge min mor, voksen over natten. Det var tøft å være knappe 24 år og møte døden så nært og brutalt.
17. januar er alltid en spesiell dag for meg. Det er mange tanker som farer gjennom hodet, mange minner som dukker opp igjen. Og så er det kontakten jeg føler til han som ikke er her mer. I dag våknet jeg til den nydeligste himmelen jeg har sett på lenge, og selv om det sikkert er tilfeldig, så føles det ikke slik likevel. Akkurat som det ikke føles tilfeldig når jeg får lett snødryss over meg akkurat mens jeg står ved graven, eller duer dukker opp nær meg når jeg har det trist. Det er dette med å se mellom linjene i livet som har blitt så tydelig for meg etter at Jonas kom og forsvant. Magien i livet og i naturen blir stadig viktigere for meg.
Dette er noe av det du har gitt meg, Jonas. Takk.
Gratulerer med dagen, lille barn. Jeg glemmer aldri.
Bortom allt jag drömt
finns Du nånstans gömd
Aldrig blir Du glömd
Inte ett enda barn
fick förgäves liv nån gång
(Det er ikke ofte jeg siterer Carola, men denne sangen betyr mye.)
Under stjernene 
Jonas har ikke bare endret deg, men mange andre… Som meg! 🙂 Med jevne mellomrom tenker jeg på hvordan Jonas ville ha vært idag hvis han hadde levd?
Masse klemmer fra meg 🙂
Tusen takk… det betyr mye å høre!
*stor klem*
Nå skal jeg ut og kjøpe blomster og dra på graven en tur og tenne lys. Litt tårefull, men det er sånn denne dagen alltid er.
Dette var veldig fint skrevet, Lothiane…
Klem fra meg også, takk for fin post!
🙂
Tusen takk, Goodwill og Skorpionkvinnen. 🙂
Ble veldig beveget av denne posten, Lothiane. Jeg har min egen Jonas, og han er 13. Han lurte nok på hvorfor jeg klemte ham så hardt når han kom hjem nå.
Takk for at du delte dette med meg.
*stryker deg på kinnet*
Åh… det var spesielt å høre, Mytteristen. Jonas er et nydelig navn. 🙂
Takk skal du ha!
Hei, vennen! Jeg vet denne dagen er vanskelig for deg, så jeg sender deg noen gode trøstevibber. Det er godt å høre at du føler at Jonas er hos deg; det er viktig å ikke glemme.
❤ Verene
Tusen takk, Verene! Dagen har gått greit. Det var fint på kirkegården. Jeg gikk en liten tur der og tok noen bilder. Glad det er så fint vær i dag! *klem*
Medfølelse i sorgen. :klem:
Vet hvordan det er… Min skulle ha vært 15 snart.
Dette var nydelig skrevet, Vennen min. *klemmer*
Jonas har all grunn til å være stolt av mamma’n sin.
Tenker på deg.
Varme tanker til deg, min venn. Vakkert skrevet – takk for at du deler
SS: takk skal du ha!
Trips: Det er godt når noen forstår, men det er trist at du også har opplevd dette!
Tjukksokk: Tusen takk, lykkepilla mi. Det er godt å høre! *klem*
Rockette: Tusen takk til deg også, så godt det gjør med kommentarer i dag! Takk for at du leser.
Ja, det er trist, men du verden så mange vi er som har opplevd dette. Veldig lenge trodde jeg at jeg var den eneste, særlig siden jeg var så ung, men det er tragisk mange av oss. Ikke akkurat noen trøst, men det er en trøst å finne andre når det først er som det er.
Slike dager er alltid rare. Det er stort sett bare jeg som husker datoen «vår», og jeg bruker ikke snakke så mye om det lenger. Folk blir så underlige og unnvikende. Men ungene har begynt å spørre, og det er både godt og vondt og forklare og vise bilder.
Fint å ta vare på fødselsdagen. Varmt å dele den med oss.
En avstandsklem med tårer i øynene.
Jeg har ikke tatt vare på den spesielle fødselsdagen, – heller ikke på dagen 3 mnd og 3 uker etter.
Jeg kan umulig sette meg inn i hvordan det føles. Men fint at du deler det med oss…:)
Dette var fint, syns jeg. Så vakkert at han betyr så mye, og at du ser mellom linjene i livet.
*Klem*
For en god tankevekker å våkne til. Det er fint, men trist, når små Jonaser minner oss på hvor skjørt livet er. Uten små Jonaser hadde mye vært en selvfølge. Det er så fort gjort å glemme og sette pris på livet. Nå husker jeg det, og takk til deg for det!
Trips&tics: Det er nettopp derfor jeg er glad jeg fant foreningen «Vi som har et barn for lite», for der har jeg det samholdet og møter den forståelsen man bare kan få med/av dem som har opplevd det samme.
Unger er fine, de tør å spørre og viser interesse selv om temaet er vondt. Så godt du har dem!
Tonita: Takk skal du ha, kjære deg… En god klem tilbake, jeg blir rørt av kommentaren din.
Frk. Skavlan: takk skal du ha. 🙂
Mirakel: Takk for klem og kommentar!
Mona: Ja, det er vel sånn at vi trenger tankevekkere innimellom, det gjør jeg og. Godt at min post om Jonas kan være det for deg! Takk for fine ord. 🙂
Stor klem til deg, Lothiane!
Jeg sitter her og er beveget, jeg.
Takk virrvarr!
Så ikke denne før nå jeg, men ble sittende en stund nå. Tenke.
Takk for at du delte dette!! Klem
Takk for at du leste, Victoria! 🙂
Takk for at du deler, Lothiane!
Jeg blir sittende og tenke på det jeg har sett på TV om at man før ikke lot foreldre engang få en grav å gå til når babyene deres ikke fikk leve og alt som ble tatt fra dem. Det blir bare mer og mer klart for meg hvor galt det er, for selvsagt skal man få lov til å bære både gledene og sorgene av en sønn eller en datter man aldri fikk bli kjent med!
Tusen takk, Undre!
Ja, jeg kjenner ei som opplevde nettopp det; Barnet hennes ble lagt i ukjent grav og selv om det har gått flere og tjue år, så er det ikke noe hun glemmer. For meg er det en selvfølge at man skal få lov å få en grav å gå til, om man ønsker det.