Stikkordarkiv: Undulat

Hva kan være søtere enn en kattunge?

Jo, en kattunge og en undulat!

Sjekk bare her:


Alle sammen i kor nå: Ååååååååååh!

Og med dette ønsker jeg dere en riktig flott helg, spesielt til mamma som sendte meg disse bildene på epost. 🙂

Det kan se ut som bildene stammer herfra.

Reklamer

Beleiringen har begynt

Først og fremst vil jeg oppfordre alle til å besøke el Vera samt å gi henne en stemme i Tordenbloggen i dag. Hos el Vera kan du delta i tatoveringsskolen, lese tester av alt fra museer og lekeparker til telefonselskaper og biler. el Vera tester det meste og deler ut terningkast med hård hånd. Hill hill, slik liker jeg!

Som meg har hun vel det som kalles en feelgood-blogg og det er blogger som ikke skal kimses av, synes jeg.

I det Lothianske hjem, som befinner seg nesten i toppen av et høyt tårn, har en ny og spennende tid begynt. Heisen står på grunn av at tekniske gjøremål må foretas, jo før enn heller. Eller noe sånt. (Det er igrunn et snodig uttrykk, heter det det? «Jo før enn heller»? Hjernen min har slått krøll på seg i dag, så jeg ble litt i stuss. Norskopplæring tas imot med stor takknemlighet.)

Heisen skal stå, ikke bare i dag, men i hvert fall 14 dager. Sånt blir det moro av, spesielt når man har en slags allergi i knær og hofter mot trapper og nedoverbakker. Jeg har hamstret i en hel uke, så nå er skapene proppfulle og lommeboka litt lettere. Ganske mye lettere. Det gjør ingenting, nå kan jeg ikke gå ut og bruke penger. Det betyr jo (dessverre) ikke at jeg ikke kan bruke penger herfra, de har så meget fint å kjøpe på nettet i disse dager. Kanskje jeg skal begynne julegaveshoppinga?

short-term-memory-lossJeg er redd, og det er slett ingen spøk. Jeg tror jeg har en begynnende senilitet på gang, eller noe lignende. Hukommelsen min er rett og slett verre enn før, og i dag morges opplevde jeg å våkne til en balkongdør som sto og slo. Det var femten grader i stua (stakkars Mayra, jeg tror ikke undulater er særlig glad i temperatursvinginger) og saken er at jeg «husker» at jeg lukket døra før jeg gikk og la meg. Eller gjør jeg det? Det er kanskje problemet, jeg har jo lukket den døra opp og igjen så mange ganger at det går automatikk i det og dermed husker jeg kanskje ikke at jeg lukket den i går kveld, men en eller annen gang jeg har lukket den? Men jeg pleier alltid lukke den og jeg var så skråsikker på at jeg hadde gjort det at jeg trodde Poden hadde gått i søvne, eller at vi hadde hatt innbrudd.

Det er ikke det eneste eksemplet heller, jeg opplever stadig at jeg har glemt ting. Ikke bare at jeg surrer med å sette doruller i kjøleskapet, men at jeg glemmer ting folk har sagt til meg. Folk jeg bryr meg om. Viktige ting de har delt med meg. Og så er det bare borte. Helt svart. Det er som om det aldri har skjedd. Sikkert fint hvis noen angrer på å ha delt hemmeligheter med meg, eller hvis de forteller vitser og har lyst å ta dem om igjen uka etter. Men for meg som alltid har vært så glad i å kommunisere med andre, så blir dette et stadig større handicap. Jeg blir faktisk skikkelig lei meg av det. Og redd.

houseVi har nå i hvert fall fått opp temperaturen igjen og jeg ser House og tenker at det finnes verre ting. Det er forresten artig å se en serie om en lege som aldri i verden hadde tatt meg og min diagnose på alvor. Jeg liker’n likevel, jeg.