Quite interesting på BBC Entertainment

Jeg sjekker stort sett epost og Facebook på iPoden min når jeg våkner om morgenen. Det er en fin måte å våkne rolig på. Men for 12 dager siden fant jeg en epost som virkelig fikk meg til å bråvåkne. Jeg hadde fått mail fra QI! (QI er et av mine favoritt-tv-program, og har vært omtalt på bloggen flere ganger før.)

Nå var ikke eposten egentlig fra de som lager QI, men fra et marketing-firma som jobber med BBC. Samme det, jeg ble glad uansett! De hadde tydeligvis lagt merke til at jeg har sansen for programmet og har skrevet om det i bloggen min. Hun som skrev beklaget til og med at hun skrev på engelsk, fordi de kunne så dårlig norsk i firmaet. Humor, altså – åh, jeg liker!

Jeg ble fortalt at BBC Entertainment snart skulle starte opp med sendinger av QI sesong 4 i Norge, og om jeg ønsket det kunne jeg gjerne dele det med mine lesere. Og det vil jeg jo!

Det er bare det at programserien startet 11. april. I dag er det 16. april. Nå ja, det får gå likevel. Sånn er det jo i ME-land, her går ikke ting så fort. 🙂

BBC Entertainment har en Facebook-side også, for folk som liker sånt. Jeg vet ikke noe om sendetider, annet enn at det startet onsdag 11. april kl 22.00. Heldiggriser som har den kanalen, de får jo se QI med norsk tekst! Nå fikk jeg nesten lyst til å skaffe meg sånn boks til tv’en og bestille pakka med akkurat denne kanalen i, men bare nesten. Enda mer ønsker jeg at BBC skal gi ut alle sesonger av QI med tekst. Engelsk går fint, bare det er tekst. Det skal jeg jammen skrive tilbake til damen i eposten og si.

Her er en liten YouTube-sak også, med klipp fra 4. sesong. Herlige programmet, det er virkelig til å bli glad av! (og litt klok også)

Reklame

I form med reketrening

Det må være en av de snodigste overskriftene jeg har laget noen sinne. Egentlig tror jeg den kan forbedres. Veldig.

Tenåringen har fått seg ny hobby. Han har kjøpt en mystisk boks som han kobler til tv’en sin. Den tar opp ting på skjermen, når han spiller Skyrim for eksempel, og så kan han mixe det ihop på pc’en sin etterpå til korte eller lange videofilmer. YouTube har blitt hans kanal, det er visst helt normalt å ta opp det man spiller på Playstation (eller pc) og dele med resten av verden.

Først skjønte jeg ikke greia. Hva er vitsen med å se andre spille, liksom? Men det endret seg den dagen jeg lastet ned en gratis-kortversjon av Lego Harry Potter 5-7 år. Jeg skjønte jo ikke bæret. Her trodde jeg at jeg endelig hadde funnet et PS3-spill som jeg turte spille (alt annet er for skummelt), men jeg skjønte virkelig ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvordan.

Det er DA jeg forsto vitsen med disse spillgjennomgangene på YouTube. (Jeg har jo litt hardt for det noen ganger. Eventuelt trenger jeg å lære gjennom erfaring.) Jeg søkte opp spillet og lette gjennom en drøss med videoklipp, og fant til slutt den episoden jeg hadde feilet så veldig på. Der fant jeg ut hvordan jeg skulle løse oppgavene, men jeg har ikke turt å prøve. Neste hindring blir jo å slåss med den skumle slangen, og det går virkelig en grense for hva jeg kan tåle av påkjenninger. Reptiler og edderkopper og jeg vet ikke hva… Hvorfor skal de fylle spill med slike skumle dyr?

Ting jeg i stedet foretrekker å fylle dagen min med; QI (Quite Interesting). Det er et fantastisk kult og lærerikt tv-show ledet av Stephen Fry… og jeg ELSKER Stephen Fry! Jeg synes han er så bra at han burde bli president. Over verden!

Okay, jeg skal justere meg ned noen hakk, tross alt startet jeg ikke denne posten for å skrive om Stephen Fry, men om en artig liten sak Tenåringen og jeg oppdaget i et av programmene. Det er rett og slett en reke… på en tredemølle. Tenk deg det da! 🙂

Okay, du trenger ikke tenke så mye, du kan jo heller se det selv:

Hadde jeg vært frisk hadde jaggu denne reka vært den perfekte motivatoren for meg. 🙂

Quite interesting

Hallooo små internettvenner! I’m not dead yet, og det er jeg glad for. Så langt har jeg overlevd St. Pat’s, men ikke helt uten mén. Det går litt sakte om dagen, for å si det sånn. Da er det godt å ha en sofa å ligge på og en iPod å se QI på. Jeg ♥ QI, nemlig!

Hvis du ikke kjenner programmet kan jeg gi en kjapp innføring. Stephen Fry (♥) leder et panel på fire (for det meste) morsomme mennesker. Dessverre skal det sies at disse stort sett, med noen hederlige unntak, alltid er menn, og det synes jeg er litt synd. Et forbedringspotensiale der altså. Paneldeltakerne byttes ut fra gang til gang, men Alan Davies (♥) er fast gjest. Han er programmets syndebukk, som plumper uti det og sier feil ting hele tida. Programmets hensikt er nemlig at Stephen Fry stiller umulige spørsmål og at svarene fra deltakerne skal være interessante først og fremst, ikke nødvendigvis riktige. Men er svarene kjedelige, det vil si forventede, da ringer alarmen og stakkaren som ytret seg mister poeng. Og den stakkaren er veldig ofte Alan Davies. (Det gjør ikke noe for han er så søøøøt!)

Noen eksempler kan YouTube by på, for eksempel den med hvor mange måner jorda har. (Nå skal det sies at det ikke stemmer helt det som sies der, men søren heller – det er uansett quite interesting!) En annen av mine favoritter er denne hvor du først lærer opprinnelsen til ordet «hello» før Stephen Fry gjør en særdeles underholdende imitasjon av en telefon.

Nå venter jeg bare på at norsk TV skal sende QI, eventuelt lage sin egen versjon. Jeg sliter litt med å se hvem som kan ta Stephen Frys rolle, det er neppe mulig å finne noen som når han særlig lenger enn litt opp på leggen. Jeg tenker Knut Borge, muligens, eller kanskje Knut Nærum? Joda, de kunne nok fått til noe bra!

I mellomtiden skal jeg øve på å uttale det flotte ordet Floccinaucinihilipilification, som betyr noe sånt som «å verdsette noe som verdiløst». Ordet ble visstnok funnet opp som en fleip av en latin-student på Eton College en gang på 1700-tallet. Han lette fram fire måter å si «don’t care» på latin og satte det sammen til det som må være et av de lengste ordene på engelsk.