Stikkordarkiv: klima

Kvel en debattant

Jeg har vært stille noen dager. Noen ganger er det greit å holde litt kjeft og tygge på ting.

Jeg setter pris på å følge gode diskusjoner, der folk kan være sterkt uenige om en sak men likevel diskutere på en sivilisert måte, uten latterliggjøring eller drittslenging. Du vet, dette med å ta ballen og ikke spilleren. Det er grunnen til at jeg skyr avisenes diskusjonsfora, som har vært i fokus nylig. I motsetning til en del andre bloggere, synes jeg Nordbø har gode poenger, for hvis en diskusjon skal komme noen vei må man holde seg til å diskutere sak og ikke blande inn karakteristika om den man diskuterer med. Hvis jeg leser om et tema som interesserer meg er det argumenter og fakta jeg vil høre om, ikke hva noen måtte mene om en som har en annen oppfatning enn seg selv.

Bare så det er sagt: Denne posten handler ikke om Nordbø eller diskusjonene som har pågått etter artikkelen hans, jeg ser bare at det tilfeldigvis sammenfaller med egne opplevelser. Her forleden var jeg for eksempel tilskuer til, og etter hvert innblandet i, en «debatt» i en blogg der argumentasjon som gikk på sak ble møtt med skittkasting og angrep på person. Kommentarer ble fiklet med i ettertid og siden ble kommentarfeltet lukket. Det er merkelig at de som mener å sitte inne med sannheten føler de må gå til det skritt å latterliggjøre andre. Det er jo vanligvis den type oppførsel man forventer fra folk som ikke har argumenter.

Bloggen min handler mest om uvesentligheter. Det kan være temaer jeg innimellom føler for å skrive om, men så lar jeg det være, nettopp fordi jeg vet at noen saker får fram det verste i enkelte. Har man «feil» mening kan det virke som man er lovlig vilt og da gjelder plutselig ikke normal høflighet lenger.

Det er spesielt en sak jeg synes massemedia har svært ensidig fokusering på. For å finne mer informasjon må jeg lete etter den. Jeg har nemlig blitt en tviler. Jeg er ikke lenger overbevist om at mennesket er hovedårsaken til klimaendringene. Klimaet endrer seg, ja visst. Det har det alltid gjort og det vil det alltid gjøre. Men jeg tror altså ikke at vi mennesker kan gjøre særlig mye til og fra for å påvirke. Nei, jeg synes ikke det er ålreit å forsøple naturen og jeg gjør mitt for å resirkulere og kaste avfall på riktige steder, spare vann og ikke drive bruk-og-kast og overforbruk. Jo, jeg bryr meg om jorda vår og vil helst se den «frisk og fin». Det handler om moral, for min del. Men at menneskeskapt CO2 skal være roten til alt ondt og ta livet av oss til slutt, nei det tviler jeg mer og mer på.

Legg merke til at jeg skriver at jeg ikke er overbevist og at jeg tviler. Jeg er ikke forsker. Jeg er et «vanlig» menneske som ikke ville finne på å si at jeg VET noe som jeg strengt tatt ikke har snøring på. Men jeg forbeholder meg retten til å danne meg mine egne meninger utfra det jeg leser og hører. Og når ting ikke henger på greip synes jeg det er interessant å grave litt videre for å finne ut av det. Det jeg har lest så langt viser at det har blitt drevet en ganske voldsom manipulasjon av fakta, og jeg lurer på hvorfor. Det burde jo ikke være nødvendig hvis det virkelig er sant at vi ligger så dårlig an som de hevder.

Det skal sies at jeg i begynnelsen trodde på det som ble slått opp i massemedia. «Det finnes ingen tvil lenger, dette skjer.» Jeg ble både redd og opprørt. Mennesker sto fram og uttalte seg skråsikkert om et tema som jeg ikke visste særlig mye om, så jeg tok det for gitt at de måtte vite helvetes mye for å kunne si det så sikkert som de gjorde.

Men så var det noe som fikk meg til å stusse. Det ble snakket om temaet som om jorda kom til å gå under. Likevel virket det som løsningen handlet mest om at man kunne kjøpe seg god samvittighet. Klima-kvoter, kaller de det. Skal du avgårde på en heisatur til Syden? Vel, da er det bare å betale litt ekstra, så er du «flink». Romantisk ferietur til andre siden av kloden; itt’no problem, det er bare å kjøpe seg litt ren samvittighet først og skyve problemet over på noen andre.

Når pengene i kisten klinger, straks sjelen gjennom skjærsilden springer.

Når samvittigheten er kjøpt og betalt er det visst bare å fortsette som man ønsker. Hvem vil leve uten kule duppeditter, plasmaskjerm, ferieturer og fin bil? Samtidig retter man en harmdirrende pekefinger mot enhver som uttrykker tvil. Han er ergo en miljøsynder som gir faen i jorda. Hvem sa noe om å handle som en preker?

Det blir snakket om å øse på med skatter og avgifter, i tillegg til at vi utsettes for en skremselspropaganda uten like. Vi skal tvinges og skremmes til handling. Bortsett fra de som har råd til å kjøpe seg fri. Et ord som begynner på «H» og slutter på «YKLERI» springer frem, men selvsagt… det kan man ikke si. (Og nei, selvsagt mener jeg ikke at alle som er opptatt av miljøet oppfører seg slik.)

Selv om man leser til øyet blir stort og vått, finnes det så mye informasjon der ute at man ikke vil rekke over det gjennom et helt liv. Dette er ikke et tema som er enkelt å uttale seg om for legfolk. Det som åpnet øynene for meg var da jeg leste at det finnes mengder av forskere som peker på feil i det som kommer fra klimapanelet. Det er ikke konsensus, ingenting er så skråsikkert som jeg har fått inntrykk av. Dermed ønsker jeg å vite mer. Jeg liker ikke at noen kveler en debatt ved å hevde at «nå vet vi alt» og nekte andre å komme fram med teorier, målinger og fakta som gir et annet og mer nyansert bilde.

Men jeg har forstått at dette for mange er uaktuelt å diskutere, uansett hva som dukker opp. Uansett om den ene vitenskapsmannen etter den andre vil trekke navnet sitt fra IPCC-rapporten, fordi de ikke står for innholdet eller hvordan det har blitt presentert for massemedia. Uansett om vitenskaplige miljøer ber om at hysteriet dempes og at man heller jobber for å tilpasse seg naturlige klimaendringer.

Det kommer de villeste anklager om at folk som ikke tror på menneskeskapt klimakrise, er like ille som folk som benekter Holocaust. (Har dere forresten lagt merke til at de går mer og mer vekk fra å snakke om global oppvarming og heller kaller det klimakrise? Det kan henge sammen med at temperaturen er nedadgående.) Vitenskapsfolk og meteorologer kan risikere å miste jobben hvis de uttrykker skepsis mot det som nå er bestemt er sannheten med stor S. Si noe «galt» i en debatt og du blir latterliggjort og ignorert. Du skal ikke ha ukorrekte meninger, noen har til og med foreslått at skeptikere kan bli bøtelagt eller fengslet for forbrytelser mot menneskeheten. Og det for et tema som ikke er så avklart som vi er blitt fortalt.

Samtidig sulter folk i den tredje verden, fordi man ikke tenker konsekvenser før man setter i gang tiltak. Biodiesel høres ut som en flott idé, men ikke på bekostning av folks mulighet til å skaffe seg mat. Med sterk økning i skattelegging av bedrifter står mengder av folk i fare for å miste jobbene sine. I Australia snakker de til og med om å innføre skattelegging for mennesker som får mer enn to barn, fordi babyer er «verstinger» når det gjelder CO2-utslipp. Herregud for et hysteri. Det kan virke som målet er at vi skal utslette oss selv. Kanskje det er like greit?

Og dette fordi man blant annet baserer seg på en film som er full av faktafeil og dataanimasjoner, laget av en mann som tjener penger på et firma som selger klimakvoter. Selv kjører han verden rundt i jetflyet sitt mens han forteller hvordan andre skal leve og nekter stille opp i diskusjoner med vitenskapsfolk og meningsmotstandere. At filmen har blitt slaktet, for eksempel i High Court i Storbritannia, blir ignorert. Den brukes stadig som et argument og bevis for at vi er på vei til helvete hele gjengen.

Hvis Al Gore og FNs klimapanel tar feil, og vi ikke står overfor en menneskeskapt katastrofe, hva skal vi da med co2-skatter og -avgifter? «Følg pengene», kan være et greit motto.

Det er kanskje best å tie stille og sette seg i skammekroken. Jeg påstår ikke å vite nok til å kunne diskutere et såpass stort og uoversiktlig tema. Det kan vel strengt tatt de færreste av oss. – Men jeg vil få presentert fakta, uten at det ligger politiske agendaer bak. Jeg vil ikke sitte igjen med en følelse av at jeg blir foret med propaganda, eller se diskusjoner utarte seg som om de skulle foregå mellom fanatisk religiøse.

Kanskje finnes sannheten der ute et sted? Kanskje vet vi ikke en brøkdel av det vi trenger å vite? Kanskje er det en sammenblanding av sannheter?

Vem vet? Inte jag.