Stikkordarkiv: eurodiet

Jeg strekker meg litt lenger

For noen uker siden var jeg T-rex, med svært korte armer. Nå, 4,5 uke etter operasjonen, er jeg i stand til å strekke armene mer, noe som er ganske praktisk. Tenåringen får bruke mer av tiden sin på det han egentlig vil (*host* WoW *host*) og jeg føler meg mer selvstendig igjen. Fin-fint! Jeg tør ikke løfte så tungt ennå, men det er langt mer enn 2 kg, i hvert fall. Likevel er det greit med handlehjelp, så Tenåringen slipper ikke helt unna ennå.

Teipingen måtte jeg slutte med etter 3 uker, da begynte jeg å reagere på den. Det viktigste var uansett gjort, og teipen er der kun for kosmetiske forhold. Det kan hende at arrene nå blir litt mindre pene, eller noe sånt. Ikke vet jeg, men det får bli som det blir. Jeg synes ikke det ser så verst ut, så jeg er fornøyd. Neste uke har jeg time hos kirurgen, så får jeg se hva han mener om saken.

Det er rart med det. For 7 måneder siden så kroppen min helt annerledes ut. Da veide jeg 18 kg mer og hadde en BMI på 31. Nå er BMI’en på 25, og selv om det regnes som ‘lett overvekt’, tenker jeg at det kan jeg leve veldig godt med resten av livet. Jeg lever fortsatt på diett, bruker flere Eurodiet-produkter hver dag – men mest som mellommåltider og for å stagge søtsug. Noen ganger har jeg skeiet ut, andre ganger har jeg tatt en dag der jeg nesten bare har brukt produkter. Vekta holder seg veldig stabilt der jeg er nå, jeg går hverken ned eller opp.

For litt over 1 måned siden brukte jeg J-cup, og nå bruker jeg B-cup.

For en revolusjon! Det tar tid å venne seg til denne nye kroppen, og jeg er ennå ikke helt der. Jeg ser meg i speilet og føler at puppene ikke er helt mine ennå. Tøysepupper, kaller jeg dem. Misforstå meg rett, jeg er fornøyd – ønsker meg ikke tilbake – men likevel så har de ikke blitt helt mine ennå. Men de er fine, da! 🙂

Når det gjelder vekta så er det også en omstilling for hodet mitt. Da jeg veide 18 kg mer, følte jeg bare at jeg var for stor. Sånn generelt for stor. Nå har jeg begynt å tenke mer som sånne normalt slanke jenter, som alltid har noe å klage over selv om de ser helt fine ut. «Åh, jeg har så tjukke lår», og den type ting. For nå kan jeg se at jeg fortsatt har igjen en bilring her, og litt fettansamling der. Det hender jeg fillerister meg selv litt, og sier strengt at «nå får du kutte ut!», det får da være måte på hvor idiotisk jeg skal behandle meg selv. Endelig har kroppen min vært samarbeidsvillig, i langt større grad enn jeg hadde trodd var mulig, og så skal jeg lete etter ting å kritisere. Nei, hurra for kroppen!

Det viser vel bare at selvfølelsen sitter mellom øra, og ikke i antall kilo på kroppen. Nå får jeg heller rette fokus mot andre og viktigere ting, så går det seg vel til etter hvert. 🙂

Ønsker alle som leser riktig fine sommerdager! ♥

 

 

Reklamer

FEMTEN!

Eurodiet funker for meg. Nå har jeg gått ned 15 kilo siden jeg starta i høst. Hurra! BMI’en har gått ned fra 31 til 26, altså fortsatt noen kilo for mye, men innenfor normalen.

People don't want to hear about your diet. Just shut up, eat your lettuce and be sad.
Jeg er’kke særlig trist, tvert imot, men har forståelse for at det ikke er sååå interessant for andre. 😉

Femten kilo er jo en del. Beltet er strammet inn fire hakk, og jeg ser behovet for en handletur i klebutikkene snart, men aller viktigst… Dette betyr at jeg snart blir lagt under kniven. Ikke fullt så høyt hurra for det, selv om jeg selvsagt ser fram til at det blir gjort. (Det er bare så innmari, pokkers skummelt å skulle bli skjært i.) Etter å ha møtt kirurgen er jeg litt mer betrygget, han virker som han vet hva han driver med. 🙂

Jeg skal ikke mase mer med dette, annet enn å si at jeg er superfornøyd med Eurodiet og oppfølgingen jeg får. Nå er jeg godt i gang med fase 3, og når jeg kommer til fase 4 (om et par ukers tid), skal jeg finne fram til det kostholdet jeg skal leve på resten av mitt liv.

Flere poster om dette temaet, for den som leter etter informasjon om Eurodiet:

Plutselig så skjer det!

Akkurat når du minst venter det… så kommer det en ny post på bloggen. Det begynner jo å bli en stund siden sist, og selv om jeg har tenkt mange ganger på ting jeg skulle skrive om, så fant det aldri veien ut av hodet mitt og over på skjermen. Sånn kan det gå, gitt.

Ettersom jeg skriver så sjelden føler jeg alltid at det er på tide med en kjapp oppsummering. Skal vi se… Januar har stort sett vært en skikkelig nedtur, men det er jo januar hvert år. Det bedret seg mot slutten, da jeg havnet ute på datehelvetet igjen. Dermed sluttet januar med et slags lys i tunnelen. Dessverre gikk det brått over, men det gidder vi ikke dvele ved. Det er nok bare to menn i mitt liv; Tenåringen og pelsdotten. 🙂

Imorra fyller jeg år igjen. Det begynner å bli en del av dem, så det vil jeg heller ikke bruke tid på – men en ørliten feiring med de to gutta mine skal det nok bli. Jeg har vært ute og handlet inn to buketter med nydelige tulipaner, god middag og ingredienser til en ganske sunn dessert. Tror til og med jeg skal unne meg et glass rødvin!

Mitt forsøk på å gå ned i vekt har vel vært det mest vellykkede i min verden – det er nesten 12 kilo mindre Lothiane, og det føles bra! Jeg har en vekt nå som jeg tror det er minst 10 år siden jeg hadde sist, og en følelse av å være tilbake til sånn jeg egentlig skal være. Jeg svømmer i de gamle olabuksene mine, men hadde heldigvis noen i mindre størrelse pakket bort i klesskapet. Beltet mitt har snart ikke flere hull igjen, men det frister ikke så veldig å gå ut og bruke penger på klær ennå, ettersom jeg ikke vet hvor jeg kommer til å ende opp. Nå har jeg så vidt begynt på fase 3 av Eurodiet, og jeg skal langsomt føre tilbake en del karbohydrater i kostholdet mitt. Foreløpig er det litt frukt som har blitt lovlig, men senere i måneden kan jeg begynne å spise et par grove knekkebrød per dag. I mars kan jeg glede meg til å spise yoghurt! Oh lykke. 🙂

Jeg skal ikke påstå at det bare har vært moro med dietten så langt, jeg begynner å bli ganske lei en del av produktene. Jeg fikk også problemer med fordøyelsen en stund, og det gjorde meg ganske mismodig. Nå er ting bedre, så da satser jeg på at det fortsetter sånn.

Om ikke så fryktelig lenge skal jeg ut og reise! Faren min fyller rundt tall, og tar med seg barn og barnebarn til Det Store Utland. Vi skal til et sted det er gode sjanser for både sol og varmt vær, og jeg gleder meg veldig! Satser på en uke med bading, lesing og avslapping… og forhåpentligvis en del fotomuligheter. Det blir sikkert noen bilder å dele her etter hvert også. 🙂

Før vi drar på tur rekker Tenåringen å fylle 18 år… Tenk det! Jeg kommer nesten ikke over at jeg har en så voksen sønn. Vi har brukt det siste halve året på å øvelseskjøre – og han har blitt veldig flink. Det er ikke bare mine ord, kjøreskolelæreren hans sa at han kjørte «konge» etter siste time, og nå er han klar for siste del der det blir glattkjøring, landeveiskjøring og hva det nå er de skal gjennom. Det blir en gledens dag når han har lappen og kan kjøre til og fra skolen selv! 😉

Sånn, da har jeg fått samlet opp det som har skjedd siden sist. Kanskje jeg nå kan greie å begå en skikkelig bloggpost igjen snart? Det er i hvert fall målet, men som man har lært når man har levd noen år… veien til målet er sjelden en rett motorvei. Noen ganger minner den mer om en tur i Trollstigen:

Veien er målet..?
Veien er målet..?

Så gjør vi så når vi stresser til jul…

Endelig litt bloggetid igjen! Jeg har dopa ned bikkja og Tenåringen, for å få litt fred og ro ved pc’en. Det blir jo bare mas, ellers.

Jeg har selvfølgelig ikke dopa ned Tenåringen, han er bare veldig bundet til sofaen for tida, ettersom han har fått en heftig runde med halsvondt. Teemo har vært neddopet i dag, og er stadig ganske trøtt, etter et besøk hos veterinæren. Det gikk helt fint, vi er heldige med dyrlegen vår. Ettersom han stadig var rimelig bedugget da vi kom hjem, benyttet jeg anledningen til å barbere ansikt og poter, samt klippe en del pels. Det er ikke av hans favorittsysler, men nå lå han stort sett stille og zzz gjennom det hele. 🙂 Etter å ha fått i seg litt mat, har han fortsatt sovingen foran peisen. Det ser egentlig veldig godt ut.

teemo-etter-vet

De siste ukene har vært uvanlig hektiske til meg å være. Jeg er sånn at hvis jeg har flere ting i kalenderen i samme uke, blir hjernen min grøt og slår seg av. Ettersom det er enkelte ting, som bare må gjennomføres, har jeg ikke fått ordna noe som helst til jul. (Litt da, men ikke på langt nær det jeg ønsket.) Det får stå sin prøve, jeg antar at det ikke er så farlig når man ser tilbake på det etterpå.

Formen har vært rimelig bra gjennom alt sammen, men det indre stressnivået gikk i taket og det forstyrret nattesøvnen. Det ble rett og slett overload i systemet. I tillegg til de vanlige syslene med å sørge for at Tenåringen kommer seg til og fra skolen, samt følge opp at han får tatt kjøretimene sine (noe som innebærer uhorvelig mye kjøring på meg), har jeg også hatt ørten timer hos sykepleier, leger og laboratorium. Det meste har vært oppfølgingen av eurodietten, noe som har vært nødvendig i starten, men som jeg håper det kan bli veldig mye mindre av framover. Jeg har også starta med b12-sprøyter en gang i uka, og da må jeg til noen som er trent på å sette dem, altså nok et besøk på legekontoret. Noen ganger har jeg greid å samkjøre det, men det går ikke hver gang. Uansett, det er mulig at b12-sprøytene er årsaken til at jeg stadig er på beina?

Det dukket også opp en sosial greie, som medførte massevis av stress og gruing. Jeg skal ikke gå i detalj om hva, men den uka før hendelsen var jeg så stressa at vektnedgangen stoppet helt opp. Det kan også ha sammenheng med at det ble litt rot i måltidene. Jeg fikk i meg det jeg skulle, men ikke alltid når jeg burde ha spist. Uansett, da det hele var over «raste» jeg ned nesten en kilo i løpet av et par-tre dager. Puh!

Eurodietten går bra, synes jeg. Vekta peker stadig litt lenger ned enn før, selv om det ikke går veldig fort. Nå har jeg holdt på i litt over 3 uker og har gått ned omtrent 4 kg på den tida. Det er jeg fornøyd med! Sammen med det jeg hadde gått ned før jeg starta eurodiet, har jeg tilsammen gått ned nesten 7 kg. Det merkes på klærne. 🙂

Det aller beste er at det merkes på kroppen. Blodsukkeret er mer stabilt enn det har vært på lenge, og jeg er som oftest ikke særlig sulten, annet enn når det nærmer seg at jeg burde spise. Det er vel sånn som kalles «normalt»? Det betyr at det ikke har vært så mange sinna-anfall her hjemme, noe jeg tror alle her er glade for. 🙂 Magen er mer fornøyd også, hurra hurra. Det eneste er at mye grønnsakspising medfører en del… gassdannelse. Er det ikke det ene, så er det det andre.

Jeg har funnet ut at jeg er veldig fornøyd med en del matvarer, og ikke så veldig fornøyd med andre. Risotto og semulegryte er ganske uggent, synes jeg. Barene er gode, men de kan man kun spise én av per dag. Kjeksene er kjempetørre, men sammen med kaffe (eller annen drikke) er de helt supre. De gir meg en følelse av å ha noe skikkelig tyggbart, og det er ikke så dumt når mye av den andre maten er ganske … myk. Jeg bruker også kjeksene om jeg blir veldig sulten mellom måltider, som en liten dessert til kaffen etter middag, eller om jeg føler at jeg bare MÅ ha noe før jeg orker å lage ordentlig mat. Det er helt ok, sykepleieren sa det er lov.

Maten jeg liker best er omelett, pannekake (begge to er det lov å tilsette 1 egg i, men max 2 tilsammen per dag), suppene, sjokoladefrokostblandingen (!), potetgratengen og faktisk også de merkelige soyaburgerne. Ikke at de egentlig smaker særlig godt, men … det føles som mer ordentlig mat. Jeg synes også det er greit med sjokoladedrikkene, selv om de blir innmari rare hvis de blir varmet for mye opp. Dessertene er ganske gode, men litt «grøtete».

I tillegg har jeg funnet ut at det er enkelte grønnsaker som aldri blir mine venner. Fennikel og aubergine er strøket av menyen for all framtid. Urk.

Eurodiet er forresten ganske ME-vennlig; det tar relativt kort tid å tilberede måltidene (noen trenger man jo ikke gjøre noe med, de er helt fix ferdige), og man slipper veldig mye handling. Jeg er knapt nok i butikken lenger, annet enn når jeg må fylle opp med grønnsaker og farris (samt mat til Tenåringen, da). 🙂

Om bare noen få dager er jeg ferdig med første fase, og kan sette i gang med fase 2. Det vil si at jeg kan innføre et måltid med ORDENTLIG mat! Det skal jeg lære mer om på neste sykepleiermøte, senere denne uka. Det jeg vet er at maten må være rent kjøtt, eller fisk, og selvfølgelig grønnsaker. Så, det blir julemiddag på meg, om ikke helt den tradisjonelle. 😉 (Jeg kommer nok til å skeie ut litt på julaften, men etter det er det tilbake til rutinene!)

juletreDet skal bli ufattelig deilig med juleferie, det er i hvert fall sikkert. Og i januar skal jeg jobbe hardt for å holde kalenderen mer åpen, så jeg får til å slappe av skikkelig mellom slagene.

(Om noen lurer på noe spesielt når det gjelder Eurodiet, så er det bare å legge igjen en kommentar så svarer jeg så godt jeg kan.)

Da ønsker jeg alle sammen en fin og god førjulstid! ♥

Eurodiet – en liten oppdatering

Dette er det bare å hoppe over om man ikke er spesielt interessert i temaet. 🙂

I morgen er det en uke siden jeg begynte på kuren. Før det hadde jeg gått ned cirka 2 kg på egenhånd, noe som jeg er ganske så fornøyd med. Denne kroppen har ikke vært særlig samarbeidsvillig på det området, som jeg skrev om her tidligere.

Først en liten innføring i Eurodiet:

For å gå på denne dietten må man kontakte en av legene som jobber med opplegget. Man må gjennom en grundig undersøkelse, med blod- og urinprøve, samt EKG. Legen ser spesielt etter tegn på nyreproblemer, ettersom det indikerer at man ikke kan gå på Eurodiet, i hvert fall ikke den tøffeste fasen. Heldigvis hadde jeg stort sett veldig bra prøver, så det ble ikke noe problem for meg.

Det legesenteret jeg går på, som også er det eneste i mitt område som tilbyr Eurodiet, gir jevnlig oppfølging via en kostholdssykepleier, og litt sjeldnere oppfølging hos lege. Sykepleieren er veldig fin, og gir gode råd og nødvendig støtte. Det er virkelig noe helt annet å legge om kostholdet når man får hjelp fra profesjonelle, enn når man skal prøve det på egenhånd!

De første tre dagene på Eurodiet var tøffe. Jeg var sulten mer eller mindre hele tida, og selv om jeg pøste på med de «lovlige» grønnsakene, så gnog sulten i meg. Natt til dag 3, sov jeg urolig, våknet flere ganger fordi jeg var sulten, og når jeg sov så drømte jeg rare drømmer om besøk i et konditori der jeg ble tilbudt kremboller. Jeg takket nei i søvne, så det sier vel litt om hvor motivert jeg er. 😉

På dag 3 våkna jeg, sulten og sur, og tenkte at dette er jo fanker’n meg ikke mulig å gjennomføre. Heldigvis hadde jeg time hos sykepleieren denne dagen (hun har sikkert erfart at det er en lur tid å treffes på), og der fikk jeg råd og hjelp. For det første er det ikke noe problem om jeg spiser mer, så lenge jeg holder meg til Eurodiet-måltidene. Hun ga også noen tips om hvordan bruke grønnsakene, slik at jeg spiser variert og kan holde meg mettest mulig. Hun sa at jeg trolig ville merke forskjell veldig snart, bare jeg fikk karbohydratene ut av kroppen og gikk inn i ketose.

Dag 4 skjedde faktisk det. Jeg merket den spesielle ketosesmaken i munnen da jeg våkna. Ugh. Men – etter å ha spist et av mine vanlige måltider, så følte jeg meg faktisk mett en god stund. Plutselig er det til å holde ut å vente til neste måltid, og skulle jeg føle at jeg må ha noe, så kan jeg bruke eurodiet-kjeksene. En kjeks, eller to, sammen med kaffen, og jeg kan gå en stund til.

I det hele tatt synes jeg blodsukkeret mitt holder seg mer stabilt, jeg tror ikke jeg har hatt et eneste raseriutbrudd på flere dager. Jeg spiser mer grønnsaker enn jeg har spist noensinne før, og har det i det hele tatt ganske fint. Og det midt i en kjøkkenoppgradering med håndverker i huset! 🙂 Så langt funker dette veldig bra for min del.

Litt om måltidene:

Eurodiet tilbyr en rekke ulike måltider, de fleste starter som pulver ut av en liten pose. Pulveret vispes ut i vann, og så varierer det hva man gjør med det. Noen skal varmebehandles, noen stekes. For eksempel er det et par-tre ulike omeletter, risotto, semule-couscous, supper, potetgrateng, i tillegg til en rekke søte alternativer, som pannekake, noen desserter og noen varme kakaodrikker. Alle inneholder proteiner og har høy biologisk verdi, ifølge produsenten.

Det er lov å tilsette ett egg i omeletter/pannekaker (max 2 per dag), noe som gjør at det smaker bedre, og henger mer sammen.

Det viktigste er imidlertid å spise mye grønnsaker. Det er en liste med grønnsaker du kan spise ubegrenset av, og så er det en liste med grønnsaker du tilsammen kan spise inntil 250 gram av per dag. De grønnsakene som ikke står på de to listene, skal man holde seg helt unna i første fase. Jeg spiser mye blomkål, brokkoli, squash, og flere typer salater, og så tester ut de litt mer «eksotiske» (for meg, i hvert fall) som aubergine og fennikel. Fra den begrensede listen spiser jeg litt løk, rød paprika, purre, kål m.m. Det anbefales å bruke grønnsaker til minst tre av de fem måltidene man spiser per dag. (I mitt tilfelle blir det nærmere seks måltider.)

I tillegg til det pulverbaserte, er det barer og kjeks, noe som er greit å ha med i veska, eller ha til kaffen om man er på besøk hos noen. Jeg har ikke testa alle produktene jeg fikk tilsendt i startpakka ennå, men ser at det er noen litt mer avanserte desserter der, som krem brulè og brownies. Det er jo greit å ha i jula. 🙂

Jeg har gått ned rundt 2 kg etter at jeg starta på dietten, så det vil si litt over 4 kg tilsammen. Jeg er ved godt mot!

 

Fett nok, fett nok…

Så har man vært på slanker’n siden steinalderen omtrent (i hvert fall siden jeg var 16-17 år), til og fra, med litt varierende resultat. Akkurat slik jojo-slanking det blir advart mot, vettu. And here we go again…

Det er ikke det at jeg går så himla fort opp, men etter at jeg begynte å leve uten melk, gluten og egg har det krøpet på en 8-10 kilo i løpet av de siste to årene. De alternative produktene, spesielt de glutenfrie, inneholder nemlig himla mye karbohydrater. Jeg har nådd det «gjeve» punktet der min BMI er på 31, altså fedme. Hu hei, og alle hjerter gleder seg. (Sikkert ikke mitt.)

Jeg leste en «artikkel» om ei dame som hadde testa det fantastiske middelet CLA, og gått ned noe sånt som 16 kilo på en måned, helt uten å gjøre noen andre omlegginger. Ja jøss. Det var liksom ingen tvil om at det var en sponset lenke, og slett ingen artikkel. Dessverre er denne fjernet fra nettet nå, faktisk er hele nettstedet borte, kanskje det har blitt klaget inn? I hvert fall… jeg bestemte meg for å teste produktet, siden man kunne «få» det helt gratis. Nesten. Man betalte bare porto og omkostninger.

Nå har jeg testet produktet i ca 1 måned, og det gjør absolutt ingenting. Overrasket? Neppe.

Etter omtrent to uker, tenkte jeg at nå får det hæren fløtte meg være nok tull, jeg må gjøre noe aktivt. Piller fikser sjelden noe som helst, i hvert fall ikke uten egeninnsats. Siden jeg ikke orka tanken på å sette meg inn i noe nymotens slankeopplegg, kjøpte jeg inn pulver og bars på apoteket. Etter dette har jeg bytta ut flere måltider, men ikke alle. Jeg har spist mindre enn vanlig. Jeg har spist sunnere, grønnere og kuttet ut søtt, noe som ikke var så dumt etter en sommer full av utskeielser. Jeg er så aktiv som jeg kan være, innenfor mine rammer. Så langt har jeg altså gjort dette, samt tatt CLA og et eller annet de kaller Powerburn. Og resultatet etter to uker, med masse sultfølelse og oppofrelser..? Jeg har gått ned 800 gram! Resultatet er til å grine av, men det hjelper jo ingenting.

De som sier at alt handler om kalorier, aner ikke hvordan det er å leve i en kropp som ikke fungerer som den skal. Min kropp vet i hvert fall ikke hvordan den skal benytte seg av fettet på kroppen. Den vil bare ha mer mat. NÅÅ! Og får den ikke det, blir jeg kvalm, svimmel, ufattelig grinete og sur, og fungerer rett og slett ikke i det hele tatt.

Nå har jeg en i nær familie, som har gått på Eurodietten en stund, og resultatet er både synlig og positivt. Her snakker vi noe sånt som 12 kilo ned på en måned (helt uten CLA!). Det er ganske dyrt å gå på Eurodietten, så jeg slo det først fra meg og ville prøve på egenhånd, men det går jo ikke spesielt bra. Det lavkarbo-opplegget jeg fulgte før jeg fikk påvist matintoleransene, er helt uaktuelt. Jeg gikk ned 5-6 kilo på to år, og det er jo ingenting. Dessuten orker jeg ikke tanken på å spise så mye fett resten av livet.

Egentlig hadde jeg slått meg til ro med at ting er som de er, men så er det denne operasjonen da, som har ønsket meg noen år. Jeg var så innstilt på dette i 2010, men det gikk jo ikke særlig bra…

Eurodietten får man ikke kjøpt uten videre, man må gjennom grundig helsesjekk og samtale med både lege og sykepleier, noe som selvsagt foregår på et privat legesenter der det koster skjorta og enda litt til. Det får bare være – jeg synes det er verdt å prøve. Hvis ikke dette funker, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje noen kan legge meg i koma et års tid, og kun gi meg intravenøs ernæring? Eller så får jeg vente på at de forsker seg ferdig på avføringstransplantasjon.