Noen ganger i døgnet er jeg innom Natur og Fritid sin side med live ugle-kamera. Jeg har lurt litt på om det er egg der, og om ikke uglemor av og til må få seg noe mat. I går kveld fikk jeg svar. Jeg stakk innom rett før leggetid, og da var uglemor ute på tur. Fuglekassa var ikke tom likevel, i bunnen kunne jeg se at det lå en, eller flere grå «dotter». Den/de rører på seg, så at det er unger der er det ingen tvil om. Bildekvaliteten er dessverre ikke så god at jeg greier å tyde hvor mange det er.
Det er vanskelig å si, men kan det være to unger, tro?
Litt senere kom uglemor tilbake, jeg regner med hun hadde med seg middag.
Jeg måtte innom og sjekke i dag også, og da så jeg jammen meg en liten tass som stakk hodet ut, og som helst ville flakse litt med vingene sine også. Dette er bedre enn Big Brother! 🙂
Mååå bare strekke vingene litt!
Etter dette har jeg stadig sett at det er livat i kassa, jeg tror ikke det blir så mye ro for Fru Ugle framover. 🙂
Så flott med natur man kan få rett inn i stua si, altså! En stor takk til Natur og Fritid!
Natur og fritid selger overvåkingsutstyr til fuglekasser, slik at du og jeg kan sitte foran pc-skjermen og følge med. Det finnes visst ingen grenser for brudd på privatlivets fred! 😉
Jeg har ingen fuglekasse å koble opp utstyr i, det er så liten plass til trær på balkongen min. I stedet følger jeg med på en live-overføring fra en ukjent ugles bolig et sted på Nesodden.
Jeg forstår ikke et kvekk japansk, men i bunnen av posten finner du en video som er underholdende i seg selv uansett. Stilig liten ugle som ser veldig søt og uskyldig ut, helt til den blir presentert for en litt større ugle. Vips så har den blåst seg opp, for å skremme den andre. Når de henter fram en enda større ugle, holder det ikke lenger å blåse seg opp for å virke skummel. Da må den finne på noe enda skumlere… og viser en tredje variant av seg selv. Utrolig kul, spesielt den siste «forkledningen», synes jeg!
Uglen heter «Southern White-faced Owl» og kommer fra det sørlige Afrika, ifølge Wikipedia. Den er ganske liten, bare noen og tjue centimeter, så da er det ikke rart den trenger å ha noen forkledninger slik at den kan jage vekk potensielle fiender.
Jeg ser vel bare søt og uskyldig ut..?Men sjekk så ond jeg kan se ut om jeg bare vil! Mwhahaha!
Dere har sikkert skjønt at jeg liker ugler. Dermed kommer det neppe som en overraskelse på noen at jeg igjen bringer ugler inn i julekalenderen. 🙂
I dag er det på tide med litt kos, men når noen får ekstra mye kos og oppmerksomhet kan andre lett blir sjalu. Sånn er det visst blant ugler også:
Det er nok de færreste av oss som får sjansen til å kose en ugle på ordentlig. Selv er jeg så heldig at jeg har en undulat som liker å bli klødd på halsen. På YouTube så jeg en som kommenterte at å klappe en ugle er litt som å klappe en fjærboa. Det stemmer for undulater også. Har du en fjærboa i skapet kan du jo ta den fram og klappe litt. 🙂
I min uglefascinasjon har jeg bestemt meg for å bli adoptivmor på mine gamle dager. Fjernadoptivmor. Det er nok best. Forrige dagen fikk jeg stor konvolutt i posten, med bilde av min «adoptivdatter», samt klistermerke, kjøleskapmagnet og diverse info.
Little Owl er det engelske navnet på denne uglearten, på latinsk heter de Athene noctua. Det latinske navnet fikk den fordi Little Owl var hellige for gudinnen Athene. Jeg har, ved hjelp av Wikipedia, lært at denne uglen finnes i varmere deler av Europa, i Asia og i Afrika. Selv om adoptivbarnet mitt bor i England, så er ikke dette en ugletype som man fant der originalt. Den ble innført dit en gang midt på 1800-tallet.
Det utrolig opplysende navnet har jo allerede røpet at dette er en liten ugle. Bare noen og tjue centimeter høy.
Her er en YouTube-video, hvor du kan se flere Little Owls i fri utfoldelse.
I gårsdagens kalenderpost fortalte jeg om filmen «Legenden om vaktfuglene«, der ugler kjemper med nebb og klør (bokstavelig talt) i kampen mellom det gode og det onde. Dr. Borg stiller seg litt tvilende til dette konseptet, og kom med følgende kommentar:
Du som er oppsatt med vaktundulat synes vel sikkert at vaktugler er en helt naturlig sak, men jeg som er vant til schæfer og dobrawailer må nok se denne filmen før jeg tror på det. For meg blir det litt sånn “vakthamster” liksom. Men hva vet jeg om fugler. Fint fint fint lite. Best å utdanne seg litt, kjør Legenden Om Vaktuglene. Takk for tips.
Dr. Borg… Jeg tar selvfølgelig din uvitenhet på ramme alvor og vil gjerne være med og opplyse deg en smule. Du har sikkert hørt om hubroen, en ugleart vi har her i Norge? Det er den aller største fuglen i Europa. Hannen kan bli ca 75 cm høy. Vingespennet er mellom 1,5 og 1,8 meter. Hubroen har et ganske morsomt latinsk navn: Bubo bubo, og navnet virker ikke veldig skremmende. Gjør man derimot et lite googlesøk på «Angrepet av Hubro«, vil du muligens få et mer sobert syn på saken. I et forum jeg fant der, sto det om en hund som hadde blitt løftet opp 5-10 meter av en hubro, før den ble sluppet ned igjen. Man kødder altså ikke med en hubro.
Jeg er derimot ganske sikker på at dere er trygge i Bergskogen.
Mann etter hubro-angrep
Ellers kan jeg tipse deg om min gamle bloggpost «Spennende møte i HubbaBubbaland«, der jeg forteller om mitt nærkontaktmøte med en gal tiur. Jeg tror Dobrawaileren din ville løpt ganske fort om den hadde truffet min gamle «venn», i hvert fall håper jeg for hennes skyld at hun hadde gjort det. Tiuren var en tikkende bombe, som angrep alt og alle: Turgåere, syklister – ja, selv bilister. Jeg overlevde og kan fortelle… Andre var muligens ikke like heldige.
Fugler kan altså være nokså skumle. Undulatene mine ikke medregnet. De er dårlige på vakthold, faktisk ganske elendige. De varsler jo om noen nærmer seg, men det er mer med rop om «kom hiiiiit, kom hiiiit!» og ikke «stikk av, ellers tar vi deg!». De vil nok fungere til en viss grad om det kommer noen innom med fuglefobi, men ellers.. nei, ikke særlig egnet som voktere. Det er derfor vi har alarm.
Når det gjelder filmen jeg så i går, så har den ugler i alle hovedroller. Filmen er totalt fri for mennesker, men et og annet dyr av ikke-uglesorten har fått sneket seg med: Noen rotter, en drøss med flaggermus og en slange. Uglene i «Legenden om..» vokter altså ikke annet enn andre ugler, og det hele virket helt naturlig etter noen minutters filmtitting.
Når kommer forresten filmen «Legenden om vaktdobrawailerne»? 🙂
Dette er en ganske så vakker animasjonsfilm om noen ugleunger som surrer seg vekk fra det trygge redet, og blir kidnappet av noen riktig onde ugler. De blir tatt med til et skummelt sted der de blir tvunget til å arbeide som slaver, eller å bli soldatugler sammen med slemmingene. Det utarter seg etter hvert til en kamp mellom det gode og det onde, akkurat som de aller fleste slike filmer.
Historien er fin, uglene er så søte og jeg vil tro det er en film som passer for hele familien, rent bortsett fra de aller minste barna.
Det er lenge siden jeg så en slik film, ettersom Tenåringen min har vokst fra animasjonsfilmene. Det har visst ikke jeg, eventuelt har jeg vokst inn i dem igjen? Det var i hvert fall koselig og avslappende å se en slik film for en gangs skyld. 🙂
Her følger et knippe bilder av uglene i filmen. Under finner du trailer til filmen.
Under stjernene 