Kategoriarkiv: Tenåringen

Han er fri!

Vel, ikke helt fri – men han kan ha sex om han vil, og han har selvstendig innsynsrett i sin legejournal.* Det er vel egentlig den eneste forskjellen fra i går til i dag, når det gjelder Tenåringen min. Han fyller nemlig 16 i dag!

Vi har skeiet ut med mat vi ikke tåler; pizza på døra! (For å presisere; vi fikk den levert på døra og spiste den ved bordet… rett fra pappboksen.)

Det var egentlig ikke så godt som vi husket. Faktisk ikke i nærheten en gang. Enda jeg kjøpte den tidligere yndlingspizzaen min med kylling og peanøttsaus! Glutenmel-pizzabunnen smakte egentlig ingenting, og i hvert fall ikke godt. Fyllet var greit, men når jeg lager pizza selv så stables det virkelig fyll i høyden og man blir mett av noen få biter. Nåja, det var i hvert fall deilig å slippe å lage middag for en gangs skyld.

Ettersom jeg ikke er en sånn forferdelig mor som legger ut bilder av barnet mitt på bloggen (mest fordi han er så stor og dermed kan gå til drastiske hevnaksjoner om han finner det ut), får dere heller nøye dere med et av Tenåringens yndlingssitater:

Suit up!

Tenåringen er nemlig veldig glad i å ha på seg dress og synes det burde være obligatorisk antrekk på skolen. Ja, og ellers også altså. Dress passer hele tiden, overalt, ifølge den unge herren… Det har han lært av en morsom rundbrenner fra tv-serien ‘How I met your mother‘, så han vet å velge sine forbilder med omhu.

Da er årets bursdagssesong over og hurra for det!

(* Ja, og så kan han ta lappen på traktor og moped, da… og starte øvelseskjøring. Det siste krever tilgang til en bil uten automatgir. Det har vi ikke. Vi har faktisk ikke bil med automatgir heller. Altså blir det ikke  øvelseskjøring sånn med det aller første.)

Stjernestøv, diktatorer og totemdyr

For ikke så veldig lenge siden satt Tenåringen og jeg hos gode venner. Vi delte et nydelig måltid vi hadde kjøpt helt selv, deretter gikk samtalen slik de pleier å gå i godt selskap. I hvert fall i dette gode selskapet. (Jeg skal ikke påstå at det er slike samtaler vi har med alle, uten at det dermed sagt er dårlig selskap.)

Vi snakket om en rekke ting, en lett blanding av filosofi, religion, sosiologi, samfunnsøkonomi, samt «hva vil jeg bli når jeg blir stor»-type temaer. Tenåringen min vil ikke bli brannmann, politi eller noe annet guttedrømklisjeaktig. Derimot vil han bli diktator. Han påstår han vil bli en snill diktator som endelig skal gjennomføre kommunismen på en måte som er bra for alle, men det har de jo sagt alle sammen så jeg er egentlig ikke særlig betrygget. Dog har han lovet meg mye penger og et hus i syden, så jeg kan vel ikke klage. Det hadde likevel vært mye bedre om han bare kunne bli homo, i stedet for de diktatorgreiene, men det kommer visst ikke på tale. (Dette diktatorgenet lurer jeg på hvor kommer fra, jeg kan ikke huske å ha sett noe til det i familien vår før. Muligens er han en reinkarnasjon av en tidligere diktator, i så fall vil jeg gjerne fraskrive meg alt ansvar!)

Samtalen dreide etter hvert over til noe helt annet, heldigvis for det. Og mot slutten av kvelden var jeg ganske fornøyd. Ikke bare hadde jeg kommet fram til at jeg har en sjel, men også hva som skjer med meg når jeg dør. Da skal jeg nemlig bli til en stjerne. Ikke en hel stjerne, så stor er jeg jo ikke, men til en liten bit av en. Det blir fint!

Bildet er lånt herfra: http://raybes.com/astronomy/planets-night-sky-using-nasa-tools

Det skulle man tro var en fin avslutning på det hele, men det stopper ikke her! Dagen etter satt jeg her og sørfet på etsy.com, for å finne noen julegaveideer, og da plutselig fant jeg ut at NÅ VET JEG HVA TOTEMDYRET MITT ER! Det har jeg nemlig lurt på i mange år, uten å finne ut av det. Men nå sto det så klart for meg, helt uten tvil. Totemdyret mitt er ugle. Nemlig! Ugler er fine og kloke, det vet alle som har lest Ole Brumm eller Harry Potter.

Dette har jammen meg vært noen sjeldent produktive dager, synes jeg. Ikke rart sola skinner i dag!

Bildet er lånt fra http://www.owl-pictures.com/northern_saw_whet_owl.html

Fest tre dager til ende

Åh, gudskjelov og takk at det er over!

Det er en av reaksjonene, men mest av alt har vi hatt en fantastisk konfirmasjonshelg. Det har gått veldig bra! Tenåringen snublet ikke ned rådhustrappa, han bukket og takket da han fikk diplomet og rosen og han holdt en flott tale på festen etterpå. Han er blitt «voksen»!

Vi fikk de første gjestene allerede på fredagen, og jeg hadde av bitter erfaring kjøpt inn store mengder papptallerkener og plastkrus. Har man ikke oppvaskmaskin må man kunne tilgis litt ekstra søppel, synes jeg.

Det er mye jobb å holde konfirmasjonsfest. Hadde det vært snakk om en «neste gang», ville jeg nok betalt for å ha det et sted der andre tok seg av all jobbingen. Selv med særdeles gode hjelpere (for det hadde jeg virkelig!) var jeg ufattelig sliten da jeg la meg søndag kveld. Jeg er ikke død, men det føles jaggu ut som det ikke er langt unna.

I uken før festen var stressnivået så høyt at jeg våknet altfor tidlig om morgenen, og i helgen ble det sene kvelder og grytidlig opp. 5-timers netter over tid er ikke å anbefale, men nå er det jo ikke mer å stresse med. Gjestene har reist hjem, lokalene er ryddet og konfirmanten er strålende fornøyd. Da er det på tide å klappe seg selv på skulderen og si at jeg har oppnådd målet. Mission accomplished!

Da jeg stadig lurte på dette med bordoppsett og pynting, ba jeg om innspill her i bloggen. For å følge opp legger jeg ut noen bilder av hvordan bordet ble dekket.

Vi gikk for langbord og pyntet med svart, sølv og hvitt.

Fra inngangspartiet

Jeg legger ikke ut bilder av konfirmanten min, men han var kledd i svart dress, svart skjorte og sølvslips. Jeg hadde bunad til seremonien, men skiftet til en lettere kjole etterpå – svart med hvitt mønster. Måtte jo matche! (Egentlig var det fordi jeg visste det kom til å bli altfor varmt med bunad når jeg skulle jobbe.)

Været var strålende med sol og akkurat passe varmt. Vi fikk tatt en rekke bilder utendørs av både konfirmanten og alle gjestene.

Det ble en hyggelig feiring med taler og litt sang, og masse deilig kake! Oppryddingen og vaskingen etterpå var ganske pyton, men vi kom i havn og hurra for det. 🙂

Nå vil jeg sove til juni. Zzz…

Konfirmasjon til glede og besvær

I dag fyller Tenåringen hele 15 år, og det føles veldig fint og ganske rart. Det er selvsagt en klisjé dette med at tida flyr så fort, men jammen føles det sånn ut innimellom! På en måte føles det som et helt liv siden 15-åringen min ble født – og samtidig som bare noen få øyeblikk.

Til våren skal han være konfirmant. Det opptar mye av tankevirksomheten min for tida, for jeg har ikke arrangert noe lignende før og synes det er litt skummelt. Ikke at jeg står helt alene med det, altså, for det gjør jeg jo ikke. Imidlertid er jeg ganske kontrollfrik og vil helst ha oversikten og .. ja, kontrollen over det som skal skje. Alt etter innspill og ønsker fra hovedpersonen selv, det sier seg jo selv.

Jeg har søkt etter inspirasjon på nettet, og det ligger mye fint der. Bare det med bordoppsett har surret rundt i hodet mitt noen dager – men i dag fant jeg flere greie forslag på Quality Olavsgaard sine sider, og tror jeg har løst akkurat den biten. Vi kommer til å ha noe rundt 23-24 gjester (hvis alle kommer), og jeg likte veldig godt firkantbord.

Her kan alle gjestene se hverandre, noe jeg synes er spesielt viktig.

Lokalet vi skal bruke er i hvert fall mer enn stort nok til å romme alle gjestene, slik at vi kan sette opp en del bord til å ha maten på i nærheten. Vi satser på koldtbord, men mulig også varmmat for den som vil ha det. Tenåringen selv ønsker nemlig indisk, i tillegg til koldtbordet. Det er helt i orden for meg! (Det er heldigvis et godt utstyrt kjøkken der, så det vil gå an å få til i praksis.)

Sønnen min har plukket ut fargene svart og sølv, mulig med innslag av rødt. Okay! Invitasjonene følger i hvert fall ønsket hans – snille Jorunn har laget flotte invitasjonskort! Jeg kan ikke vise bilde av dem, for de er ikke sendt ut ennå.

Disse fargene gir meg imidlertid en viss utfordring når det gjelder pynt og blomster, spesielt det siste. Sølv- og svartfargede blomster tror jeg blir både vanskelig, og litt dystert, men det må da løse seg på en annen måte? Svarte og sølvfargede bånd/sløyfer rundt vasene, kanskje? Og svarte servietter må vel også kunne gå an å skaffe. (Jeg tror jeg satser på engangsduker i hvitt, om jeg ikke finner noe i sølv.) Det er veldig viktig at det ikke blir nusselig, søtt, jentete eller noe som i det hele tatt hinter i den retning. 😉

Jeg er som sagt ikke spesielt dreven på dette, og dessuten er budsjettet litt begrenset – men jeg tenkte fri litt til dere som leser her. Har dere tanker og innspill så vil jeg veldig gjerne høre!

I tillegg har jeg planer om å holde tale, men vet da søren hva som er greit å si. Min 15-åring er veldig opptatt av at det ikke skal være pinlig! Ikke noe fremvisning av nusselige babybilder, ei heller flaue historier fra han var liten. Det er ganske forståelig – det er jo sånt som er viktig i den alderen. Sanger vil han i hvert fall ikke ha, men taler er greit… heldigvis. (Da jeg ble konfirmert ville jeg ikke ha taler i det hele tatt, og dessverre lot familien meg få det som jeg ønsket. I dag tenker jeg det var litt dumt.) Jeg må prøve å flette inn litt humor, i hvert fall, det er viktig i vår lille familie!

Så – har dere noen ideer dere vil dele med meg, er jeg som sagt lutter øre. 🙂

Tillegg: Etter å ha sett noen bilder med hvordan det kan gjøres, har vi bestemt oss for å droppe rødt og gå for svart, sølv og hvitt. Det kan virkelig bli rålekkert!

Rart og fint

Det er igrunn ganske sprøtt, men om få timer har jeg en vaskeekte fjortis i huset. Tenåringen min fyller 14, og på disse årene har han endret seg fra en ganske liten baby på bare 2800 gram til en hengslete, ung mann som snart har tatt igjen moren sin i høyden.

Det er ganske rart å tenke på – og veldig, veldig fint. 🙂

Den beste ideen… ever!

rockeringDet skal innrømmes at jeg akkurat nå er så sliten at jeg har gått inn i hypermodus, men samtidig er jeg nokså fornøyd med dagens dont. Første skoledag, Tenåringen har begynt på nytt og spennende stadie og kom hjem med sekken full av tunge bøker. Ingen lekser, heldigvis, men altså en haug med bøker som skulle pakkes inn i bokbind.

Jeg vet at det finnes dem som synes det er morsomt å legge bokbind på bøker. Jeg er ikke en av dem, tror jeg mangler det genet der. Ikke at jeg ikke får det til, men jeg knoter og styrer og synes aldri papiret sitter godt på. Det varer vanligvis ikke så mange månedene før papiret henger i filler, noe som er ganske irriterende etter all jobbinga.

Da vi var halvveis i bunken av bøker, tok jeg meg en pause og satt på balkongen, ristende av irritasjon over denne torturen man blir pålagt i begynnelsen av hvert skoleår. De har sendt folk til månen, for pokker, hvorfor kan de ikke binde inn bøkene i plast med en gang de trykkes?!

Så der satt jeg da, og tenkte ut eder og forbannelser overfor både skoleverk og forlag. Selvsagt kunne jeg ikke holde dette for meg selv, så en statusoppdatering i Facebook måtte til. (Litt sympati er aldri å forakte.) Et par av tilbakemeldingene kunne fortelle at det jo fantes noe smart, kalt boksokk, og hvorfor i alle dager hadde jeg ikke kjøpt det?!

Dette var helt nytt for meg, så jeg googlet straks ordet og vips fant jeg denne siden, og da sto det straks klart for meg: «Jeg bestiller en hel drøss og gleder meg til å ALDRI legge bokbind på en bok igjen!» Like etter var eposten sendt avgårde og jeg forsøkte å dempe irritasjonen over at jeg ikke fant ut dette for en uke siden. Jeg fikk forresten svar fra boksokkstedet etter circa 40 minutter, med beskjed om at bestillingen sendes i posten i morgen og portoen blir 40 kroner. Så genialt!

Nå skal det sies at det lar seg gjøre å kjøpe boksokkene (jeg vil forresten heller påstå at dette er bokfrakker, men jeg skal forsøke å ikke være for pirkete) i bokhandler, dette ifølge mine velinformerte Facebookvenner. Muligens ville jeg spart noen kroner på det, men jeg o-r-k-e-r ikke dra ut på ny shopping nå. Vi har jo nettopp kommet oss gjennom handling av sekk, klær, skrivesaker, hårklipp og to par sko. Nåde, jeg klarer ikke mer…

Takk til hvem det nå var som fant opp bokfrakkene, og til den/dem som fant opp internett. Kombinasjonen er simpelthen gullegod!

Siste innspurt

Tenåringen kom hjem i går ettermiddag, etter et lengre opphold hos sin far. I dag var vi ute og gjorde unna forberedelser til skolestarten mandag. Sekk, pennal og skrivesaker ble innkjøpt, samt t-skjorter og gensere og selvsagt; bokbind og tape. Masse tape.

skolestart

Vi hadde heldigvis hjelp av snille voksne med bil, dermed rakk vi alt dette, en kjapp lunsj, en tur innom posten for å sende en veldig forsinket pakke – og så frisørtime for poden, som hadde rukket bli rimelig langhåra i løpet av sommerferien.

Nå kan vi puste ut og konsentrere oss om andre viktige ting, som Mafia wars på Facebook og hvilken dvd-film vi skal se først. Bare en liten helg igjen nå, så setter hverdagen inn for fullt. Det er en spennende tid vi går i vente. 🙂

Snart ferie, men først…

Takk til alle som svarte på posten min «Lydhør» forrige dagen! Det er jo veldig hyggelig å høre at dere stort sett synes jeg skal fortsette som før, det ga meg nok et lite løft etter en lengre tid der jeg ikke har følt at jeg har noe som helst å si. Jeg fikk noen ønsker også, som jeg skal se nærmere på ganske snart. Hodet mitt har begynt å jobbe litt med ideer allerede.

Det er bare et par dager igjen til Tenåringen er ferdig med barneskolen og vi skal ha 8 ukers sommerferie. Det skal bli utrolig godt! Denne sommeren har vi ikke mange planer, det eneste jeg vet skal skje er at vi reiser på en ukes ferie til den svenske skjærgården en gang i juli. Der håper jeg på passe varme dager og en plass i skyggen hvor jeg kan få lest alle bøkene jeg har liggende på vent.

Men altså: Først skal jeg komme meg gjennom denne dagen. Om ikke så lenge får jeg besøk av ei dame som skal intervjue meg i forhold til en oppgave hun skriver om M.E. Siden går det slag i slag, i kveld skal nemlig 7. klassene ha avslutningsfest med underholdning og utdeling av «diplom» (kalles det det?) for unnagjort barneskole. Jeg har gruet meg litt, fordi formen har vært så dårlig og jeg vet det blir ekstremt mye folk og dermed også høyt lydnivå. Men – jeg skal klare det. Øreproppene blir med i veska og så får jeg bare kvinne meg opp alt jeg kan og tenke på at etter dette… etter denne dagen… da er det fri fra alle forpliktelser i lang tid framover. Herrrrrrlig!

When_doves_cry