Kategoriarkiv: jordiske samtaler

Bare vent..!

I dag har jeg blitt fortalt hva fremtiden min består i. Helt uten å betale for det! Tenk det.

Noen er redde for at verden går under mot slutten av 2012 (og i så fall nærmer det seg stygt), men det kan jo ikke stemme, for etter orakeluttalelsene jeg fikk i dag, så kommer verden ganske sikkert til å bestå i hvert fall to-tre år til.

Det hele skjedde i dag morges. Jeg fikk tak i en drosje fra et respektabelt drosjefirma, som akkurat nå skal få være anonyme. Turen gikk til et bilfirma, og da sjåføren hørte det lurte han på om jeg skulle hente bil. Det kunne jeg svare bekreftende på.

«Nå mister dere meg snart som tt-kunde», sa jeg. Med et smil, altså. Jeg har jo stort sett bare vært fornøyd med drosjeordningen.

Og det var da jeg fikk første spådom servert. Hå, nei, jeg kom nok snart tilbake. Det er nemlig noe som heter parkeringsproblemer i denne byen. Og dessuten er det dyrt å ha bil!

Ja, da så.

Jeg fortalte den skråsikre sjåføren om den forestående flyttingen ut av byen, og at det dermed er ganske skråsikkert at jeg kommer til å beholde bilen. Det vil dermed være omtrent like skråsikkert at jeg ikke lenger forblir en tt-kunde, i hvert fall ikke i denne byen.

Spådom nummer to kom ganske snart.

«Du flytter nok tilbake til Oslo innen et par-tre år. Bare vent!»

Det er altså utrolig hva denne drosjenæringen tilbyr (for en latterlig lav egenandel av kroner 35,- for oss med tt-kort). Om jeg lurer på noe mer om fremtiden min, så trenger jeg bare ringe etter en bil – og så får jeg beskjed om alt jeg ønsker å vite, og mere til.

Det er ikke rart jeg snart kommer flyttende tilbake!

Stjernestøv, diktatorer og totemdyr

For ikke så veldig lenge siden satt Tenåringen og jeg hos gode venner. Vi delte et nydelig måltid vi hadde kjøpt helt selv, deretter gikk samtalen slik de pleier å gå i godt selskap. I hvert fall i dette gode selskapet. (Jeg skal ikke påstå at det er slike samtaler vi har med alle, uten at det dermed sagt er dårlig selskap.)

Vi snakket om en rekke ting, en lett blanding av filosofi, religion, sosiologi, samfunnsøkonomi, samt «hva vil jeg bli når jeg blir stor»-type temaer. Tenåringen min vil ikke bli brannmann, politi eller noe annet guttedrømklisjeaktig. Derimot vil han bli diktator. Han påstår han vil bli en snill diktator som endelig skal gjennomføre kommunismen på en måte som er bra for alle, men det har de jo sagt alle sammen så jeg er egentlig ikke særlig betrygget. Dog har han lovet meg mye penger og et hus i syden, så jeg kan vel ikke klage. Det hadde likevel vært mye bedre om han bare kunne bli homo, i stedet for de diktatorgreiene, men det kommer visst ikke på tale. (Dette diktatorgenet lurer jeg på hvor kommer fra, jeg kan ikke huske å ha sett noe til det i familien vår før. Muligens er han en reinkarnasjon av en tidligere diktator, i så fall vil jeg gjerne fraskrive meg alt ansvar!)

Samtalen dreide etter hvert over til noe helt annet, heldigvis for det. Og mot slutten av kvelden var jeg ganske fornøyd. Ikke bare hadde jeg kommet fram til at jeg har en sjel, men også hva som skjer med meg når jeg dør. Da skal jeg nemlig bli til en stjerne. Ikke en hel stjerne, så stor er jeg jo ikke, men til en liten bit av en. Det blir fint!

Bildet er lånt herfra: http://raybes.com/astronomy/planets-night-sky-using-nasa-tools

Det skulle man tro var en fin avslutning på det hele, men det stopper ikke her! Dagen etter satt jeg her og sørfet på etsy.com, for å finne noen julegaveideer, og da plutselig fant jeg ut at NÅ VET JEG HVA TOTEMDYRET MITT ER! Det har jeg nemlig lurt på i mange år, uten å finne ut av det. Men nå sto det så klart for meg, helt uten tvil. Totemdyret mitt er ugle. Nemlig! Ugler er fine og kloke, det vet alle som har lest Ole Brumm eller Harry Potter.

Dette har jammen meg vært noen sjeldent produktive dager, synes jeg. Ikke rart sola skinner i dag!

Bildet er lånt fra http://www.owl-pictures.com/northern_saw_whet_owl.html

Et varmt sted

Dr. Bodkos stakk innom på høflighetsvisitt og vi satt og pratet, som man gjerne gjør når noen kommer på besøk. Jeg beklaget meg over den kalde årstida (som ikke akkurat gjør underverker for helsa mi):

Lothiane: Jeg liker ikke vinteren! Har mest lyst til å pakke sammen alt og reise til et varmt sted.

Doktoren: Helvete?

L: Nei, det er for varmt. Litt lenger nord.

Dr: Halvete?

Jeg har i hvert fall morsomme venner! 😀

Språkvansker

Det er ikke alltid så enkelt med dialektord, spesielt ikke hvis man snakker flere stykker på høyttalermobil. Jeg og søstra mi satt og skravla litt med Dr. BK på Østlandet og dermed utspant følgende lille misforståelse seg:

Lillesos: Det var skamløje! (Stavangeruttrykk for kjempegøy)

Dr. BK: Hæ? Samleie?

Vet Gud egentlig hva h*n gjør?

Jeg har blitt en skap-msn’er. Det vil si, egentlig skyr jeg msn som pesten fordi det er et helvete å skulle holde styr på flere samtaler samtidig og dessuten er det egentlig veldig sjelden jeg har lyst å prate med noen når jeg er på nett. Da har jeg annet å gjøre, som å skrive blogginnlegg og svare på epost, sjekke Tordenbloggen og lese andres bloggposter.

Så at jeg sniker meg innpå msn helt usynlig, sånn en sjelden gang, det gjelder nesten ikke.

Men i dag var jeg altså litt mer sosial av meg og fant ut at jeg skulle si hei til kompis O som jeg ikke har snakket med på lenge. Han er fan av tv-programmet QI, det er jeg og, så det snakket vi litt om slik seg hør og bør en tidlig søndags ettermiddag. Og jeg har fått en påminnelse om hvor utrolig dype og interessante samtaler man kan ha via msn og lignende pratebokser.

qi

For den som ikke kjenner programmet kan du få et innblikk på YouTube. Stephen Fry (min helt) og gjester snakker om interessante svar på kanskje ikke fullt så interessante spørsmål. Og nettopp i den episoden jeg linker til over blir det snakket om noe som min kompis O og jeg måtte diskutere litt dypere enn de gjør i dette programmet.

O: Skikkelig bra når han sier: «if God was a woman – sperm would taste like chocolate.» og Alan Davies parerer med «how do you know it doesn’t?»

Jeg svarer… og legg merke til dybden i svaret mitt: hahahaha

Men så legger jeg til: Jeg er forresten uenig med Fry i det der. For hvis sperm smakte sjokolade ville sannsynligvis flere ting skjedd: Det ville blitt færre barn (kanskje bra?), damer ville slitt enda mer med vekta og sjokoladeindustrien ville gått konk.

O: Sjokoladeindustrien ville klart seg. Lesber liker også sjokolade vet du! 😉

Meg: Hmm, jo men er de mange nok? Det ville blitt et kraftig fall i salget

O: Helt klart. Tror ikke damer hadde slitt med vekta, for det skal visst være brutalt mye proteiner i det da.

Meg: Sant.. kanskje det hadde vært en fordel da… hmm

O: Hadde sikkert blitt mindre kriger også, når alle mannfolk hadde fått så mange blowjobs de bare ville. Hadde vel gått rundt og smilt hele tida

Så altså… det er ganske mange fordeler med sperm som smaker sjokolade. Det har jeg aldri tenkt på før, men nå tenker jeg nesten ikke på noe annet.

Det er ikke min skyld!

For en tid siden fant jeg forklaringen på hvorfor jeg ikke egner meg som kokk. Jeg befant meg på fest og flere av deltakerne tilhørte en annen fil enn meg. Det var en riktig morsom aften der vi konsumerte større mengder rødvin og spiste deilig mat. Det var også en kveld der fordommer ble ristet ut og fikk lufte seg litt. Min fordom (basert på et særdels smalt utvalg homofile) er at homser alltid er opptatt av vinsmaking og gourmetmat. (Så langt stemmer det ganske godt, om enn ikke 100 %.)

Etter kort tid kom vi naturlig nok inn på temaet vin… og gourmetmat. Ikke noen overraskelser der, altså. Vi var bare to heterokvinner tilstede og ingen av oss kan påstås å være over gjennomsnittet interessert i matlaging. Dette var helt som det skulle være, fikk vi høre. Vi er jo hetero og heterokvinner kan ikke lage mat!

Dette er strålende, igrunn! Nå har jeg endelig en unnskyldning. Hvis noen ber seg på middag her kan jeg bestille pizza på døra og skylde på legningen min.

Og kom ikke drassende med at det helt sikkert finnes unntak og at det trolig finnes homser som hater matlaging og ikke liker rødvin, og heterokvinner som er magikere på kjøkkenet. De befinner seg sikkert bare i et eller annet skap, uansett*. Nå har jeg fått en gyllen unnskyldning slik at jeg aldri trenger anstrenge meg for å røre sammen noe mer enn en Toro-kake, eller tine en pakke seifileter fra fryseren. Dessuten kan jeg med god samvittighet unne meg en pizza eller kebab fra nærmeste sjappe. Hurra!

Jeg drikker gjerne et glass rødvin til, men ikke spør meg om bouqueten.

*Ikke at det på noen som helst måte skal sies å være noe galt, merkelig eller spesielt med å befinne seg i et skap når det gjelder legning.  *politisk korrekt*

Jeg er sjef!

Poden og jeg har vært på handletur for å skaffe ham fottøy i rett størrelse. Slikt er nødvendig når skostørrelsen har steget tre nummer i inneværende år. I taxien hjem sitter vi og småprater om litt av hvert.

Poden: Det er jeg som er sjefen i huset.
Meg: Sjefen? Det er jo meg. Du er Mannen i huset, men jeg er da fortsatt sjef.
Poden: Beklager nei, du gjorde for dårlig jobb så jeg ble forfremmet. Det er jeg som er sjefen nå.
Meg: Men hvem er det som bestemte dette da?
Poden: Det var Barnevernet. De gjorde et vedtak og ga meg beskjed om at jeg skal ha alle pengene du får.

Jeg begynner å forstå at det ikke bare er føttene som vokser på guttungen, men egoet også. 😉

Noen ganger

Noen ganger føler jeg meg skikkelig barnslig og at jeg egentlig er ganske langt fra å bli voksen. For eksempel når folk begynner å legge ut om vinsmaking. Vin er godt, altså, men hvis jeg må snakke om vinen i mer enn ett og et halvt minutt begynner jeg å kjede meg og titte andre veier.

I går var jeg på fest midt på blanke formiddagen. Julebrunch kaltes det visst, og det betyr at festen begynner omtrent umiddelbart etter at man har kommet seg opp av senga. Det var riktig morsomt, spesielt siden jeg fant meg så godt tilrette sammen med andre som heller ikke pratet om vinsmaking. Og jeg vil påstå – etter latterbrølene å dømme – at vi hadde det mye morsommere i vår bordende enn de som satt i motsatt ende og snakket «voksent».

Ettersom dill-akevitten smakte så godt, kjennes det i etterkant litt vanskelig å dra fram igjen hvilke temaer vi var innom og hva som egentlig var så morsomt. Jeg tror det var en «du måtte bare ha vært der»-situasjon. Jeg husker imidlertid at jeg ble fortalt om et date-sted på nettet der man kan finne seg en millionær. Utfra beskrivelsen virket det mest som et prostitusjonssted der menn med mye penger kan kjøpe seg hva de nå enn ønsker av ei dame. Jeg er litt for lite materialistisk av meg til å gå for et sånt konsept, derfor fant vi på noe helt annet. Hva tror dere om nettstedet «Date en fattiglus»? Umiddelbar suksess, ja!?

Dessuten var vi skjønt enige om at Notting Hill er den beste feelgood-filmen og at den hjelper for absolutt alt. Det ble til at vi satt der og siterte den ene scenen etter den andre, iblandet litt undertrykt snufsing fordi det er så nydelig, atte. «I’m just a girl, standing in front of a boy, asking him to love me.» Det blir jo ikke bedre, gjør det vel?

Etter noen timer med spising og drikking lengtet legemet hjem til horisontal stilling på sofaen. Og hjemme så jeg selvfølgelig Notting Hill.

For dem som trenger en liten påminnelse om hvorfor filmen er så fin, ta en kikk her:

Et kvinnelig perspektiv på "300"

Nå har vi (Lillesos, Broder Helge, Svoger Machan og jeg) nettopp sett filmen «300» sammen. Det tenkte Lillesos og jeg at vi skulle blogge litt om. Men dessverre. Det er liksom ikke så mye å si. Noen umiddelbare reaksjoner:

meg: Spekulative voldshælvete. For noe søppel!
Lillesos: Men det var jo en skikkelig hunk da i hovedrollen, da!
meg: *mumle* Det er for mye skjegg.
Lillesos: Jeg kan ta skjegg og hele pakken! Ikke noe problem!

En positiv ting er jo at jeg slapp homsesexscenene fra «Alexander». Men nedslaktinga var jo der for full guffe.

Om vi ikke var helt enige om hva vi synes om filmen så fant vi en ting å enes over, Lillesos og jeg; det var ett innmari bra mord i filmen, nemlig når dronninga dreper han ekle, sleipe forræderen. Blodtørstige feminister som vi er. Begge søstrene med knyttede never i været med et rungende «JAA!!». Litt som en kvinnelig versjon av fotballkampbrøl. Våpenet ble godt plassert i målet for å si det sånn. Uten at vi her skal avsløre for mye.

Men ellers er det ikke mer å si. Jeg styrta ned en Vikingfjord, Lillesos en øl og så satte vi på Alanis i stedet. Jah!

Please… do friendship with me?

Forrige dagen fikk jeg en forespørsel om å legge til en eller annen på MSN. Jeg kjente ikke adressa, men tenkte det var greit å akseptere bare for å sjekke om det faktisk var noen jeg kjenner. Følgende samtale utspant seg de neste minuttene:

~ Lothiane ~ sier:
hvem er du?
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
Please in English
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
sman from London
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
How is norway
~ Lothiane ~ sier:
Who are you?
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
my name is usman
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
and i m from london
~ Lothiane ~ sier:
how did you get my adress?
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
u r from norway
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
yea
~ Lothiane ~ sier:
how did you get my adress? I don’t know you
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
I get it from net
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
And want friendship with
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
u
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
please
~ Lothiane ~ sier:
Where on the net did you find it?
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
First tell me about yourself
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
then if u become my friend then i will tell u
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
please
~ Lothiane ~ sier:
no, that is not how it works.
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
I have relatives in oslo
~ Lothiane ~ sier:
I’m not interested in this. I don’t know who you are or where you found my address, but I’m not going to tell you anything at all.
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
and i am comming next month norway for visit
~ Lothiane ~ sier:
well, have fun…
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
Please
~ Lothiane ~ sier:
bye bye, i’m deleting/blocking you now. Since you won’t tell me where you got it
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
do friendship with me
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
i am telling u
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
that from net
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
please
~ Lothiane ~ sier:
I don’t want to «do friendship»
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
please
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
why
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
please
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
I request u
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
for nice friendship
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
please
~ Lothiane ~ sier:
I just wonder how on earth you can find my address
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
i can only request you.,………………
~ Lothiane ~ sier:
but where?
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
if u accept then i am thankful to you……..
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
and if you dont accept my friendship request then i am also thankful to you.
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
So u think
»-(¯`v´¯)-» Usman»-(¯`v´¯)-» sier:
what is your deccision
~ Lothiane ~ sier:
No, I’m sorry… I’m not interested. But good luck!

Og det var slutten på et vakkert vennskap med mr. Usman fra London. Etterpå fikk jeg høre at i hvert fall to andre venner av meg har fått samme henvendelse. Mannen må ha plukket opp adressene våre fra det nettstedet vi er på.