Kategoriarkiv: musikk

It’s hell when you’re around

Takket være bloggeren Trine (tusen takk!), fant jeg fram til en sang som er akkurat hva jeg trenger slik ting er i livet mitt nå. Hittil ukjent, men fra nå av en ny favoritt: Damien Rice med sangen «Rootless tree».

So fuck you, fuck you, fuck you
And all we’ve been through
I said leave it, leave it, leave it
It’s nothing to you
And if you hate me, hate me, hate me
Then hate me so good that you can let me out
Let me out of this hell when you’re around
Let me out, let me out,
Let me out of this hell when you’re around
Let me out, let me out

Dedikert til [sensurert] med «takk» for svik og løgner.

Reklamer

Laglöst land

Som en varg i ett laglöst land när vintern närmar sig,
springer jag med fara för mitt liv.
Jag har inte lust att dö för en längtan som gör ont,
men det är för sent att stanna när jag hunnit ända hit.

Så jag följer ändå den väg jag valt och lämnar inga spår.
För blodet där jag gått är inte mitt.
Jag har inte fått en chans,
du är rädd för det jag är
och det är för sent att leva om det liv vi levt.

Chorus
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
Se mig bara där jag står och önska inget mer.
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
Ta min längtan här och nu men önska inget mer.

Himlen ropar på oss inatt. Vad vill du med ditt liv.
Stjäl du mitt, du får göra som du vill.
Jag är hungrig och beredd
och om himlen blir din grav är den öppen för att sluta sig om dig,
om du vill.

Chorus
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
Ta min längtan här och nu, men önska inget mer.
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
se mig bara där jag står, och önska inget mer.

Himlen ropar på oss inatt och jorden kräver sitt,
när de eldar vi har tänt har brunnit ut.
Det var du och jag som brann innan kärleken försvann
och det är för sent att leva om det liv vi levt.

Chorus
Har vi inte levt vårt liv. Vet vi ingenting.
Står vi bara där vi står och önskar inget mer.
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
Ta min längtan här och nu men önska inget mer.

Godgrøss

Jeg elsker låta til Brandi Carlisle ‘The Story’. Selv om jeg ikke ser på X faktor på tv, har jeg ikke greid å unngå enkelte klipp på YouTube. Og denne her har jeg sett og hørt på flere ganger i dag; Camilla på bare 15 år som har en utrolig flott stemme! Masse følelser og liv i den stemmen, jeg håper å høre mer fra henne.

Dansekurs: The Slosh

Når bandet jeg er med i er på pub sammen, ender vi nesten alltid opp med å danse The Slosh. The Slosh er en line dance fra Glasgow (ifølge bandets ekspert og læremester), visstnok noe som ble/blir danset i bryllup – og da stort sett av kvinner. Det ville vært stor synd og skam om dansen kun skulle holdes innenfor disse trange rammene, og heldigvis er bandets ekspert-slosher en mann og slett ikke for opptatt av å tviholde på tradisjonene.

Dansen består av svært enkle trinn, dermed kan den læres av nesten alle. Det vanskelige er å skulle forklare den skriftlig! Men jeg gir det et forsøk.

Se for deg at du skal se på alle fire veggene i rommet du er i, før du har avsluttet. (Men kan selvsagt gjentas flere ganger, så lenge du måtte orke.) Begynn mot venstre. Du må kunne telle til fire, samt greie å bevege bena i kryss bortover (1,2,3) og på det fjerde trinnet gir du foten et slapt lite spark ut mot siden, før du gjentar det samme mot høyre, med nytt avsluttende spark på 4. Så mot venstre igjen, 1-2-3-4. Veldig enkelt, men så… blir det litt mer komplisert.

På vei mot høyre igjen tar du de tre første skrittene på samme måte som over. På det fjerde begynner du på kryss bak med venstre fot, men lar hælen fortsette oppover mot en møtende høyre hånd som klasker lett på den. Foten settes ned, samtidig som du løfter høyre kne og lar det møte høyre albu (hånden peker rett oppover). Det mest kompliserte her er å samtidig få til en vridning 90 grader mot venstre, som blir den neste retningen du skal danse i. Okay, den forklaringen tar jeg en gang til.

Here goes: 1,2,3 fot bak klask mot hånd (=4), fot ned men da snur du deg 90 grader, samtidig som du løfter høyre kne mot høyre albu (5,6). Når du setter høyre benet ned skal du altså stå slik at du har snudd deg mot venstre, klar til å danse den veien. Så løfter du venstre kne og lar hendene møtes til et klapp under kneet (7,8). Sett ned samtidig som du danser videre mot venstre (ned = første steget), og da gjentar du alt dette over. Neste gang snur du deg 90 grader til og danser i den retningen, så snur du igjen og til slutt vil du ende opp i samme retning som du begynte å danse.

Forståelig? Neppe. Men det finnes da noen videoer på nett, med litt ymse kvalitet. Ser ut som denne dansen muligens er noe som foregår på fest når folk er beruset, men det er intet must med alkohol til The Slosh.

Her er en ganske slapp versjon av The Slosh. Denne hadde neppe passert hos vår Slosh-ansvarlige, de løfter jo knapt nok beina og gidder ikke klappe. Det kan se ut som det er en litt annen variant også, der de klapper seg på kneet i stedet for å løfte det mot albuen. Ja ja, kjært barn og alt det der…

Da vi var på Otta ble det selvsagt sloshet litt på Pillarguri Kafé. Tone Damli satt i naborommet og fikk seg litt middag, og vår danseleder fikk lov til å styre musikken. Som Tone-fan måtte han sette på Butterflies, en helt perfekt sang til denne dansen! Lurer på hva Tone egentlig syntes om det hele, det må ha virket litt snodig å se en gjeng kiltkledte danse line dance til sangen hennes, samtidig som en skotte stadig roper ut: «I want to hear those claps» på skikkelig Glasgow-dialekt. Et fantastisk minne for meg, i hvert fall!

Lyst til å bli med på dansen? Vi gir deg gjerne et lynkurs om vi skulle møtes på puben. 🙂

P.S. Tone – hvis du leser dette… hva med litt pipes & drums på den neste plata di? Vi blir gjerne med… Mull of Kintyre?! 🙂

Lys i enden av tunnelen

Et ganske interessant fenomen i Otta, er alle disse som kjører opp og ned hovedgata om og om igjen. Når de blir lei av det, stopper de gjerne opp sammen med andre i samme ærend, og så sitter de der og ruser motorene sine. Om og om igjen. Leeeeenge – og selvsagt på nattestid, om det var noen tvil om det. Gjerne akkompagnert av høylydt prating og latter.

Jeg antar dette er veldig typisk helgeaktivitet, og muligens ellers også – men siden jeg kun har oppholdt meg der under festivaldagene i august, skal jeg ikke påstå noe som helst.

Det er litt vanskelig for meg å forstå at dette er helt i orden, men når man én gang i året har sekkepipeband på besøk, så er det forferdelig problematisk om disse tar seg, la oss si… en fem-minutters seanse i gangtunnelen. På Otta har de nemlig en tunnel med fantastisk akustikk. Virkelig! Når man går gjennom den, og det gjør man gjerne på vei tilbake til  hotellet, så roper den virkelig etter å bli spilt i.

Det har etter hvert blitt en tradisjon dette med tunnelspilling, og gode tradisjoner må man holde fast ved. En nesten like fast tradisjon har blitt at vi får klage fra lensmannen. Sist vi var der fikk vi beskjed om at vi ikke kunne spille etter klokken 01. I år spilte «noen» der ved midnatt. Neste dag fikk vi en oppgitt tilbakemelding fra en av arrangørene om at han hadde fått kjeft på våre vegne. «Don’t play in the bloody tunnel!»

Her er et lite opptak fra tunnelspilling, men dette er tatt på dagtid altså – så det er ikke bevismateriale om ulovlig aktivitet. 🙂

Nå vurderer vi en turné rundt om i landet der vi spiller i tunneler. Beware!

På tur og ikke sur

Hei hei fra Otta! Verdens navle, akkurat som før. Vi har hilst på Tone Damli, spilt i tunnellen, spilt litt her og der ellers også, drukket øl, spist elggryte og hilst på lokalbefolkningen. Dessuten har jeg fått brukt feministgenet mitt og kranglet litt med gutteklubben grei, men det ser ikke ut som det hjelper.

Jeg har det i det hele tatt innmari moro og håper resten av helgen blir like bra! 😀

Blid Lothis 🙂

Dessuten må jeg skryte litt av Rema 1000 på Otta. De har åpent til klokka 23 og selger nikotintyggis. Hurra!

-Har nikotintyggis!

The World’s

I disse dager foregår verdensmesterskapet for pipeband på Glasgow Green. For hardcore fans er det mulig å se live stream på nettet fra Grade 1-bidragene. Grade 1 er de beste av de beste, så her er kvaliteten meget høy. (Tidene er oppgitt i britisk tid, så legg på en time for å få norsk tid.)

Takk BBC!

Bilde lånt fra Hilton Worldwide

Oppdatering: Verdens beste pipeband i 2010 ble St Laurence O’Toole Pipe Band fra Dublin, Irland. Trommeseksjonen ble også kåret til årets beste, og slett ikke uten grunn. Jeg er virkelig imponert over de elegante tenorene..! Her er video av SLOTs konkurransebidrag, de er virkelig verdige vinnere! (Min ydmyke mening…)