Kategoriarkiv: St. Patrick’s Day

Utvidelse av boblen min

17. mars er dagen for den store internasjonale feiringen av den irske nasjonaldagen; St. Patrick’s Day. Jeg gamblet litt og ble med på paraden i Oslo. Det er flere år siden jeg var med sist.

Det var stort! Det var gøy! Det var hardt!

Rimelig sjaber har jeg tilbragt resten av dagen og kvelden på sofaen. Det gjorde ikke så mye, jeg hadde selskap i siste episode av ‘Hver gang vi møtes’, og dessuten fikk jeg med meg Tenåringen på å se på artistgallaen til Plan Norge på tv2. Vi så egentlig på fordi både Timbuktu og Vinni skulle spille, men snart kjente jeg på hvordan jeg savnet å være Plan-fadder. Tidligere har vi vært faddere til to barn, i to ulike verdensdeler. I kveld ble vi faddere igjen, til et foreløpig ukjent barn i et ukjent land. (Ønsket vårt er ei jente fra Rwanda, men det er egentlig ikke så viktig. Det blir fint uansett.)

Det er ikke det at jeg føler vi har så enormt mye penger til overs. Likevel… 8 kroner dagen, det skal vi få til. Jeg går jo i butikken og kjøper meg en flaske pepsimax uten å tenke over det. Det koster vel omtrent det dobbelte?

Det jeg synes er så flott med Plan er hvordan de jobber. Som fadder får du kontakt med et barn, du får bilder og rapport om hvordan det går med han eller henne, samt med familien. Men pengene du betaler, går ikke kun til denne familien (det kan fort skape misunnelse), men til hele lokalsamfunnet. Plan går inn og hjelper befolkningen til å hjelpe seg selv. Det kan være å få laget en brønn, startet en klinikk eller en skole, hjelpe kvinner i gang med å skape ting de kan selge, eller noe helt annet. Når prosjektet er godt i gang og befolkningen er i stand til å drive det videre på egenhånd, trekker Plan seg ut og starter opp et nytt prosjekt et annet sted det trengs.

Jeg kjenner på at jeg går her og suller i sykdom og elende, og noen ganger får jeg så nok av meg selv. Joda, det er kjipt og sånn, men vi har et sted å bo, vi har penger nok til mat og klær. Vi bor i et land der det finnes et sikkerhetsnett som fanger opp de (fleste) som trenger hjelp. Nå har jeg sjansen til å bidra med litt av mitt, og på den måten være den bittelille dråpen som kan gjøre en forskjell for ett menneske, eller faktisk for en hel landsby.

Så – jeg utvider boblen min litt og det føles ganske fint. Sender gjerne ut en oppfordring til flere om å gjøre det samme! (Men jeg vet at ikke alle har mulighet, så det er ikke ment som noe press.)

Reklamer

St. Patrick’s Day 2010

Deler av St. Patrick’s day-paraden i Oslo lørdag 13. mars ble filmet – og videoen kan du se her. Johnny Logan var æresgjest på denne dagen og gikk foran i paraden. Dessverre orket jeg ikke være med i paraden i år, men jeg fikk med meg et par timer på puben etterpå, før støyen ble for mye og jeg trakk meg tilbake til roligere omgivelser.

Jeg prøver igjen neste måned, da skal bandet delta på et større arrangement, og jeg håper virkelig formen er bedre da!

Video fra St. Patrick-feiringen i Oslo

Jeg ble nettopp tipset om bloggen Renny BA’s Terella, som har masse bilder og video fra St. Patrick-paraden. Det er litt morsomt, for jeg var jo så konsentrert der jeg gikk at jeg nesten ikke la merke til mannen som gikk midt i blant oss og filmet – men da jeg så videoen husket jeg det. Og dæven som jeg skvatt da jeg så hvor mye jeg var med i videoen! Heldigvis gjør jeg ikke så altfor mye feil og det er jo litt stas å se. 🙂

Stikk innom Renny, da, og se alle de fine bildene. Her er videoen han har laget:

Tusen takk, Renny BA! Dette var moro. 🙂

Vi var visst på TV også, TVNorges Aktuelt 14. mars kl 22:30. Det går ikke å linke direkte dit, men klikk her, velg 14. mars i kalenderen og så Aktuelt 22:30. Innslaget med paraden begynner et stykke uti… på ca. 7 minutter.

Everyone’s Irish on St. Patrick’s Day

img_4245
OCPB marsjerer

Så har man overlevd sin første St. Pat’s-parade og det var… slitsomt, men gøy! Jeg tror det må være første gang jeg marsjerte på Karl Johan siden 9. klasse, altså noen år siden sist. Så hva slags tanker føyk gjennom hodet mitt mens jeg gikk der?

Det er da pokker så lange steg disse folka tar!

Går jeg i takt nå? Tru’kke det…

&¤%»#&! Jeg har kommet ut av hvilken forte vi skal spille nå! (=Tenortrommespråk)

img_4247
Også så konsentrert...

Skal jeg passe på å gå i takt, eller skal jeg gi faen og prøve huske hva vi skal spille? (Det ble det siste, uten at det hjalp veldig.)

Hvor &*%#& mange ganger er det mulig å spille gjennom det &¤%*# 2/4-delssettet? (Mange, viste det seg…)

Men omsider var vi framme på Universitetsplassen og jeg hadde vært så konsentrert, så konsentrert underveis at jeg hverken så vennene mine som vi passerte på veien, eller fikk med meg hvor slitsomt det hele egentlig var. Men veldig moro, altså! Så var det noen taler jeg egentlig ikke lyttet til, for da fant vennene mine meg igjen og det var mye hyggeligere enn å høre på ambassadører vitse om ting jeg ikke skjønte. Dessuten var det en turist (eller noe sånt) som ville ta bilde sammen med noen i kilt, og da stiller man selvsagt opp og smiler bredt.

img_4266
Uten turist

På puben the Dubliner etterpå var det særdeles folksomt, men takket være den søte, lille skotske damen som er så glad i oss, fikk vi etterhvert et bord og jeg kjøpte dagens første Guinness. Det ble noen runder med spilling der også, til stor glede for enkelte og ikke fullt så stor for andre. Noen fyrer påsto høylydt at det var irene som i sin tid hadde introdusert både whisky, kilt og sekkepiper til Skottland; «but we were only joking about the pipes!» Vi kom i prat med den sedvanlige gjengen som har sååå lyst å spille sekkepipe, men som dessverre ikke har tid og spesielt ikke på mandager. Intet nytt under solen, altså, men hyggelig likevel.

De festet sikkert til langt på natt, disse irene (og vennene deres), men selv var jeg hjemme omtrent til barne-tv og var fornøyd med det.

Stiv og støl i dag, ikke helt uventet, men veldig fornøyd med å ha overlevd Min Første St. Pat’s-parade!

Tusen takk, Trips, for bildene!

Jeg fant en blogg med flere bilder fra gårsdagen.

Phanden i inderste, gloheite helhvete!

Det snør..!

Nå som det var så fint og mildt og vårlig i byen, det har dryppet lystig fra hustak og snøfonnene har minsket betraktelig. Endelig, lissom.

Men mars er lunefull og nå detter det altså mer hvitt ned fra himmel’n, som om noen i det hele tatt trenger mer av det stoffet nå.

Det hadde vel igrunn ikke gjort så mye hvis jeg bare kunne gå i hi og bli her til våren. Snart skal jeg ut og reise og greier – hvilken rolle spiller vel snøfonnenes høyde og tykkelse da? Men – det er viktige ting som står på spill.

På lørdag om en uke feires nemlig St. Patrick’s Day i Oslo og det eminente bandet mitt, Oslo Caledonian Pipe Band, skal ut og marsjere. Det gjør vi ikke spesielt ofte, kan jeg røpe, så jeg tror det kan bli underholdende nok i seg selv – men i tillegg kan man skue en del mennesker paraderende etter oss, noen av dem til og med kledd i grønt. Som min fabelaktige trommelærer sier; det ser ut som noen gikk på Karl Johan og ropte «parade!» og så kom det noen tilfeldige interesserte forbi og ble med.

Parade! Kom og bli med..!
Parade! Kom og bli med..!

Borti Nord-Amerika gjør de parader på en litt annen måte enn her, de driver til og med og blander inn noen gamle biler og kler seg ut og kaster godis til tilskuerne, og andre sære ting. Jøssenam, som om ikke vi kan dette med parader her i Norge, lissom! Vi som har verdens beste 17. mai-tog og alt mulig, og kan vifte med flagg så enhver utlending blir misunnelig. Nemlig.

Har gått på kurs i norsk flaggvifting?
Har gått på kurs i norsk flaggvifting?

Nøysomme som vi er så tar vi til takke med noen grønne hatter og en kar i grønn kappe som får kjøre hestevogn foran i toget… eh paraden. Sånt no’ er ikke hverdagskost!

Grønnkledd gubbe i hestevogn = Paddy sjøl.
Grønnkledd gubbe i hestevogn = Paddy sjøl.

Det er én ting som går innmari dårlig sammen med kulde og vinter. Vel – når jeg tenker meg om så er det veldig mange ting som går dårlig sammen med kulde og vinter, men her skal jeg altså fram til en helt bestemt ting, nemlig sekkepipen. Sekkepiper er lagd blant annet av tre. Ikke selve sekken da, det skulle tatt seg ut. Tre reagerer av en eller annen snodig grunn på været. Har man stemt opp sekkepipen sin og så tar den ut i kuldegrader, vil den garantert låte ganske grusomt – hvis du i det hele tatt får lyd ut av den. (Og her vil ganske sikkert noen festlige sjeler kunne finne på å påpeke at det er mange som ville vært glade for tyste sekkepiper, men de slettes selvsagt fra kommentarfeltet – rått og brutalt.)

reed1Nå finnes det jo mye fint i plastikk, men jeg tror neppe de noen gang kan erstatte treflisa (reed’en) med noe i plast, dermed er det vanskelig å finne en løsning på dette vinterproblemet – annet enn plussgrader og sol og masse smelting. Værsåsnill, det er vel ikke så mye å be om?

Eksempel på drillpike med den velkjente Hovseterslipsknuta.
Eksempel på drillpike

Tenortrommegjengen, eller drillpikene som jeg kaller oss, har ikke det samme problemet. Så lenge det ikke er altfor glatt skal vi vel greie å marsjere oss opp Karl Johan og svinge litt på trommestikkeklubbene våre samtidig. Det er bare så kjedelig uten musikk til, og med tanke på hvor mye jeg har øvd i det siste så synes jeg det er dårlig gjort om det ikke blir noe av vår deltakelse i paraden. Kanskje vi kan ta med en ghettoblaster og spille sekkepipemusikk på full guffe i stedet, og så kan vi marsjere så fint vi kan og svinge litt på kiltene våre i takt med musikken. Ikke..?

Dagen derpå

Så var St. Patrick’s over. Dagen ble feiret over hele verden, også i Oslo som du kan se av klippet fra NRKs nett-tv. Der skulle jeg gått også. Ja ja… neste år!

Festen etterpå var fantastisk morsom. Og der var jeg med. Det er noe eget med en irsk pub stappfull av glade folk. Folkbandet spilte som vanlig. Sekkepipene lot også høre fra seg flere ganger – til stor jubel fra de som sto rundt (selv om noen flyttet seg litt unna mens det sto på).

Ellers har jeg pleiet bakrusen min i dag. Ikke den verste jeg har hatt, men hodet har ikke vært helt som det skulle. Dermed stopper jeg her. Det får heller bli mer en annen dag.