Kategoriarkiv: Lavkarbo

Advarsel; detox pågår!

Jeg tror ikke jeg er sunn for verden, akkurat nå.

Verden er i hvert fall ikke sunn for meg. Jeg er fylt av et hat og sinne mot alt som trenger seg på. Musikkorps for eksempel. Hvorfor pokker MÅ de drive og spille utenfor her nå? Kan vi ikke bare kutte ut hele 17. mai og late som det er en helt vanlig dag? Folk blir jo helt gærne når det skal være en fri- og festdag. Tripsandtics og jeg var på en liten handlerunde tidligere i dag, og da var det kø gjennom hele parkeringshuset til nærsenteret vårt. Det parkeringshuset er i utgangspunktet ganske klaustrofobisk, så det hjalp ikke akkurat med alle tullingene som kranglet om parkeringsplasser og forsøkte presse sine forvokste SUV’er inn på de smale plassene de fant.

Årsaken til mitt gretne jeg, er nok en gang en diettomlegging. Forrige gang ble jeg sulten og sur. Det samme gjentar seg nå, men jeg føler at det må være noe mer. Kanskje jeg rett og slett gjennomgår en detox; avgiftning av kroppen? Jeg er skrekkelig irritabel, kroppen er misfornøyd og klager, hjernen virker ikke og jeg er sulten HELE tiden.

Fra forrige gang lærte jeg av Løven at det er lurt med grønnsakspuré/-suppe, og nå har jeg heldigvis fått laget meg det. Det hjelper litt, men irritabiliteten sitter igjen som en kløe i kroppen.

Jeg har ikke skrevet noe særlig om det i bloggen før, men det siste halvannet året har Tenåringen min også vært syk. Han er under utredning med mistanke om ME, og det er ganske trasig. Heldigvis har jeg en veldig snill pappa, som har penger til å hjelpe – så nå er vi begge under utredning på Lillestrøm Helseklinikk. Der har vi tatt en rekke blodprøver, for å lete etter infeksjoner, mangler og matintoleranser.

Foreløpig har vi fått svar på en del, og det viser seg at vi begge to er intolerante mot egg, melk og gluten. Blant annet. Det er (mye) mer, men disse var verst. I tillegg skal vi helst leve lavkarbo, fordi bukspyttkjertlene våre ikke jobber som de skal – det er visst den som gjør at kroppen spalter stivelse/sukker.

Lavkarbo er null og niks og et superenkelt kakestykke i forhold til å kutte ut egg og melk i tillegg til gluten!

Dyrt er det og. Brødet koster over 50-lappen, men det kan jeg uansett ikke leve på så det får Tenåringen ha for seg selv. Stivelse går bare ikke godt sammen med kroppen min, det må jeg bare innse.

Vi får satse på å leve mest mulig rent; grønnsaker, bønner, linser og kjøtt/fisk. (Egentlig tåler jeg ikke kjøtt heller, men jeg greier ikke ta den biten akkurat nå.)

Det skal nok gå dette også, jeg har jo klart det før. Jeg vet at det blir en vond overgang, den er jeg midt oppi nå. Forhåpentligvis vil den nye dietten hjelpe oss til å få det mye bedre, i så fall er det selvfølgelig verdt det!

Reklamer

Humøret er reddet

Jeg skrev for litt siden om at jeg var sulten og sur. Det er jeg ikke (fullt så mye) lenger. Løven kom nemlig med det gode forslaget om å lage grønnsaksmos, fordi det, ifølge et tv-program hun hadde sett, skulle mette mer – i tillegg til at det gjorde at kroppen lettere kunne ta opp næringsstoffene.

Dermed har jeg de siste dagene kokt blomkål og brokkoli møre, for så å kjøre på med stavmikseren til det blir fin puré. Jeg har i en liten fløteskvett, kanskje en klatt smør også, og så krydrer jeg med det jeg føler for. Dette smaker godt ved siden av det meste av kjøtt, spesielt til juleskinka jeg har kost meg med i det siste. (Kosta meg en femtilapp hos Rema1000 og har vært lunsjmat i en uke nå.)

Så – jeg blir mett og fornøyd, i tillegg til at jeg føler meg ufattelig sunn – og: Det gjør at jeg holder meg godt under det anbefalte kaloritallet jeg skal ha i meg per dag, selv om jeg spiser en del ting med fett i. Dermed får jeg til målet om å leve noenlunde lavkarbo og lavkalori samtidig. Hurra for de små gleder!

Tusen takk til Løven som redder humøret ♥

Sulten og sur!

Jeg skal altså ned noen kilo. Minst 7, for å være nøyaktig. Jeg må ta hensyn til at jeg er insulinresistent; det vil si færrest mulig karbohydrater. Ettersom lavkarbo-regimet jeg har ført det siste året ikke har ført til særlig vekttap, har jeg funnet ut at jeg er nødt til å se nærmere på kaloriinntaket mitt.

Lavkarbo-dietten jeg har fulgt består av nesten-ingen-karbohydrater og dertil mer fett. Noe må jo kroppen hente energien fra. Det har fungert veldig fint, jeg har holdt meg noenlunde mett – og best av alt; jeg fikk endelig stabilisert blodsukkeret mitt. Det i seg selv var verdt hele kostholdet!

Lavkalori er en annen grei. Jeg har fortsatt å holde meg til ca 10-20 gram karbohydrater per dag, men på grunn av kaloritellinga må jeg kutte ned på fettet. Det er ikke kroppen særlig fornøyd med. Nå får den plutselig ikke energien den ønsker seg.

Nå er det slutt på velbalansert blodsukker, gitt. Jeg er sulten HELE tida. Dag som natt. Magen skriker, jeg er svimmel og kvalm og noe så inni granskauen sur og grinete. Jeg drømmer om mat om natta, og om dagen tenker jeg ikke på annet enn når jeg kan spise neste gang. Men jeg er sta og bestemt, så jeg holder meg til de ca. 1700 kcal jeg kan tillate meg per dag.

Det går jo ikke i lengden, dette her. Jeg fungerer ikke, har ikke overskudd til noe når kroppen skriker etter mat.

I dag har jeg bakt et lavkarbobrød som inneholder ca 1830 kcal for hele brødet. Det veier 460 gram. Det skulle bli noe sånt som 4 kcal per gram brød, hvis jeg ikke bommer heeeelt. (Hjernen min klarer i hvert fall ikke å tenke matte når den er så utsultet.)

Bakeresultatet i sedvanlig Lothiane-stil. Men det smaker godt likevel!

Ane Guri kom med oppskriften – tusen takk til henne!

Dersom du har lyst å bake det samme er dette oppskriften:

4 store egg (eller 5 små) piskes lett
1/2 boks Kesam original
1 ss bakepulver
60 g sesamfrø
50 g kruskakli
60 g solsikkefrø
2 ss linfrø
3 ss olje
litt salt etter smak

Bland alt sammen i en bolle. Ha «deigen» i en papirkledd brødform og stek midt i ovnen på 180 grader i 50 minutter.

Frøene kan blandes i ulike mengder, eller erstattes med andre du liker bedre.

Jeg lagde min egen vri på brødet (det er jo det morsomme med baking): Kruskaklien byttet jeg ut med 3-4 ss fiberhusk og 1 ss glutenmel. Jeg ønsket mer linfrø (jeg brukte knuste linfrø) så jeg minska litt på sesamfrøene og økte med linfrø. Ellers grovhakket jeg solsikkefrøene med stavmikser før jeg hadde dem i deigen.

Kvelden ble avsluttet med en skive (ca. 30 gram) med hardkokt egg og litt majones. Jeg ble mett… en liten stund.

I morgen er det fredag og jeg har planlagt tacosalat. Denne gangen skal jeg lage tacokrydderet selv, etter å ha lest at kjøpekrydderet inneholder 60 % sukker!

(Jeg er sulten igjen, så jeg får gå og legge meg før jeg sprenger dietten min helt.)

Finn fram kniven, doktor!

Når jeg blar gjennom bloggen ser jeg at jeg stort sett enten blogger om ME-saken, eller om noe lavkarbogreier. Begge deler opptar meg naturlig nok i stor grad, men det får da være måte på da!

Derfor: Værsågod, et stykk klamt og personlig innlegg… om pupper! (NB: det vil handle om både lavkarbo og ME også, bare at du i tillegg får vite nære og personlige detaljer fra mitt liv. Oboy!)

Jeg vil ned i vekt, det har dere sikkert fått med dere. Jeg har tidligere fått påvist at jeg har insulinresisten, som er en ganske teit ting å ha. Det finnes ikke medisiner mot dette, i hvert fall vil ikke legen min gi meg noe. Eneste løsning er å gå ned i vekt, og sørge for at det man spiser ikke fører til forhøyning av blodsukkeret. Ergo lever jeg svært strengt lavkarbo, med et sted mellom 10 og 20 gram karbohydrater om dagen. Det vil si at jeg kan glemme å spise det som inneholder alle typer mel, samt det som inneholder stivelse. Jeg holder meg til grønnsaker som har vokst oppå jorda, samt egg, kjøtt og fisk. Og fett da. For å holde blodsukkeret jevnt lavt er det lurt å bytte ut karbohydratene med fett. Det høres sikkert rart ut, men er ganske logisk hvis man først setter seg inn i det. Det ideelle er å få i seg max 5 % kh, 15-25 % proteiner og resten fett.

Nå er det omtrent et år siden jeg begynte med lavkarbo, og det har fungert ganske fint. Jeg trives med maten og koser meg med det jeg kan spise. Det er ikke så forferdelig vanskelig å holde seg unna karbohydrater. Jeg har jo smakt dem i store mengder før – jeg vet hva de smaker (stort sett godt!), men også hva faenskap de gjør i kroppen. Det frister meg lite. For å være ærlig har jeg nok blitt litt fanatisk. Nå synes jeg det er ganske ekkelt når folk spiser søtsaker og kake. Det synes jeg at jeg må få lov til å synes, når de synes det er ekkelt at jeg spiser fett.

For her går det i seterrømme, kokosolje, vanlig smør og alt annet som smaker godt. Men altså ikke sukker.

Blodsukkeret har jeg stort sett greid å stabilisere. Hos legen er testene fine og han er fornøyd. Det er derimot ikke jeg. Vekta rører nemlig nesten ikke på seg. Det var en stund jeg hadde gått ned nærmere 10 kg, men der har det langsomt sklidd på seg noen kg igjen. Alt i alt er jeg på minus 5-6 kg i løpet av 2 år. Det er pokker’n ikke mye, i hvert fall ikke sett i forhold til hvor mye jobb det har vært å legge om kostholdet. Andre raser ned i vekt og påstår de aldri blir sultne lenger. Jeg har sett flere som sier de bare spiser én gang om dagen. Jøss da. Her er kroppen som en klokke. Når det har gått 3-4 timer så vil den ha mat, samme hvor lavkarbo jeg lever. Får den ikke mat blir den først grinete, så trår den til med å bli slapp og dårlig. Det er ingen spesielt god følelse, så da må blodsukkeret opp ved å gi kroppen noe å tygge på.

For noen dager siden var jeg hos en spesialist og forhørte meg om muligheten for å få innvilget operasjon for brystreduksjon. Ettersom bh-størrelsen min for lengst har overskredet det som er kult å ha og sikkert kunne huset en middels stor landsby…

…har jeg jobbet med meg selv og kommet fram til at jeg skal tørre å legge meg under kniven.

Men neida. For å få en slik operasjon må jeg ned i vekt. Er man ikke innenfor grensene satt av Rikshospitalet, så får man heller ikke lov til å bli operert på Statens regning. Mange tror at dette er fordi man ved å gå ned i vekt også vil minske bryststørrelsen. Det var ikke forklaringen jeg fikk; det handlet visst mest om sikkerhet i forhold til en operasjon. Greit nok, jeg skjønner at de må ha regler – det er bare kjipt når jeg sliter så innmari med å gå ned i vekt. Med den sykdommen jeg har så er det ikke bare-bare å øke aktivitetsnivået heller. Livet med ME består av å balansere på en knivsegg hver dag i forhold til å ikke være for aktiv. Gjør man mer enn kroppen tåler, kan man ende opp med en mye sterkere grad av ME enn man i utgangspunktet hadde. Det er garantert ingen ønskesituasjon!

Men jeg VIL ha denne operasjonen, så jeg gir meg ikke med en gang. Nakke, skuldre og rygg klager, og jeg klarer ikke å gå med bh en hel dag uten at det gjør så vondt at jeg nesten griner.

Forrige dagen fant jeg fram til et nettsted kalt diett.no. Der opprettet jeg en gratis konto, og har siden vært opptatt med å registrere matinntak og aktivitet. Og der fant jeg ut noe snodig. Kroppen min er altså så viselig anlagt at den sier fra at den er sulten inntil den har fått i seg det antall kalorier jeg, ifølge denne siden, bruker hver dag. Ganske nøyaktig. Så da er det kanskje ikke så merkelig at jeg ikke har gått ned – for selv på lavkarbo må man vel holde seg under et visst antall kcal per dag, sett i forhold til forbrenning. Det høres også logisk ut, synes jeg.

Så – nå er jeg i gang med å forsøke å innta et par-tre hundre kcal mindre per dag enn det jeg bruker. Det er faktisk ikke så enkelt når jeg samtidig skal unngå karbohydrater.

Men målet står så klart og tydelig for meg, at dette må jeg bare få til! Tenk å kunne gå på H&M og kjøpe noe sånt:

Wish me luck. 🙂

Lavkarbo-snacks til helga

Jeg har nylig lest «Frisk med lavkarbo» av dr. Sofie Hexeberg (anbefales!) og fant der en veldig enkel oppskrift på vafler. Jeg har tidligere forsøkt å lage lavkarbovafler, men ikke lykkes. Vet ikke helt sikkert hvorfor, men de har aldri villet henge sammen. Men disse her… åh nam! Vafler som luktet som vafler og så ut som vafler – og smakte (nesten) som vafler.

Oppskrift på vafler:

3 dl (ett beger) seterrømme
4 egg
2 ts bakepulver
5-6 ts Johannesbrødkjernemel (fås kjøpt på helsekosten)
1 ts kardemomme
1 ss Sukrin
100 gram smeltet smør

Visp sammen. Stekes i smør. Mmmmm!

Jeg vil også anbefale en annen lettvint og snadder-snacks som jeg fant i Ann’s verden; Ostekjeks.

Ettersom jeg nylig overtok en mikrobølgeovn som har vandret rundt i familien en stund, valgte jeg å lage ostekjeksene på bakepapir i mikro’n. Det fungerte helt fint og smakte kjempegodt! Raskt å lage, kan spises som de er – eller man kan ta på pålegg (men det gjorde ikke jeg).

God helg!

Sjokolade-kokosmelk

Etter litt Twitter-prat med Ann, måtte jeg bare lete fram en hermetikkboks med kokosmelk fra skapet. For en stund siden kjøpte jeg nemlig inn noen bokser, etter å ha lest på en lavkarboblogg at dette var fine greier å blande med frø/nøtter til en alternativ kornblanding. Men nei, det var ikke fine greier, synes jeg. Isj. Jeg er ikke så kokosfan, at det gjør noe.

Men hva om jeg blandet den med kakaopulver?

Det måtte bare testes, så jeg tok noen spiseskjeer stivnet kokosmelk i en kopp, tok i et par-tre teskjeer med bakekakao, og søtet med litt sukrin. Jeg blandet det hele og smakte. Hmm, det var faktisk ikke så ille! Men hva om jeg blandet med litt pulverkaffe og helte over kokende vann?

Resultatet ble noe som lignet på kakao. Fyldig og god på smak, men ganske heftig på grunn av fettet. Tror ikke jeg skal hive i meg for mye av dette her… men absolutt greit for å stille søthungeren. 🙂

Kokosmelken inneholder 3 g karbohydrater pr 100 g, og 17 g fett. Kun 2 g proteiner.

Irish Eggemelk

I min kamp mot karbohydratene, har jeg funnet tilbake til eggemelk. Det er en noe spesiell drikk, som noen elsker og andre spyr av. 😉 Selv synes jeg det er helt ålreit så lenge jeg har i noe smak. Det som passer best er kaffe, men man kan også bruke kakaopulver. Sammen med litt søtningsmidler blir dette en skummende drikk som både metter og dekker behovet for «noe godt». Dessuten er det en kjekk og rask frokost (men da uten Irish’en) for oss som ikke er så innmari glade i tyggemat på morgenen.

Jeg lager eggemelk med ny vri nå, og synes dette blir bra:

  • 2 egg
  • ca 1 ss kokosolje (smeltes forsiktig). Har du ikke kokosolje, kan du bruke smeltet smør – men dette gir mer smak på drikken. Kokosoljen er best, synes jeg. Jeg kjøper billig kokosolje på innvandrerbutikken, i stedet for den vanvittig dyre Cocosa’n.

Først visper jeg eggene litt. Så heller jeg i den smeltede kokosoljen mens jeg rører videre. Jeg bruker stavmikser og et høyt beger.

I mellomtida har jeg satt på vannkokeren, og når vannet koker heller jeg det også oppi, mens jeg stadig rører. Det er vanskelig å si hva som er passe mengde her, det kommer litt an på hvor mye du har plass til, men et par kopper, tenker jeg at jeg bruker tilsammen.

Smakstilsetning kan f.eks. være litt sterk kaffe som blandes i til slutt. Da blir det en slags kaffe latte, med skum og greier.

Ellers kan du altså bruke kakaopulver. Søtningsmiddel etter ønske.

Dette er en helt naturlig protein- og fett-drikk, som holder meg mett ganske lenge. Jeg inntok dette til frokost i dag og trengte ikke spise igjen før etter et par-tre timer.

Siden det er lørdagskvelden, valgte jeg å lage en Irish vri på denne. Jeg blandet litt whiskey i den sterke kaffeblandingen og helte dette oppi eggemelken da den var klar. Litt mer visping og voìla… en lavkarbovariant av Irish Coffe.