Kategoriarkiv: dikt

Kommer du på 15?

Fant denne på Facebook, men tenker den egner seg fint på blogg også. Hvem som vil kan være med – skriv gjerne her i kommentarfeltet om du ikke har en blogg du vil skrive det på. Dette er ikke blodig alvor, det er bare for gøy. 🙂

I løpet av 15 minutter skal du skrive ned navnene på 15 forfattere/poeter som du føler har påvirket deg og som du har med deg videre i livet.

Her er min liste:

  1. André Bjerke
  2. Hans Børli
  3. Ingvar Ambjørnsen
  4. Stephen King
  5. Jo Nesbø
  6. Ian Rankin
  7. Kahlil Gibran
  8. Sue Monk Kidd
  9. Stieg Larsson
  10. Arnaldur Indridason
  11. John Ajvide Lindqvist
  12. Inger Hagerup
  13. Astrid Lindgren
  14. Anne-Cath Vestly
  15. Robert Frost

I samme slengen tar jeg med en lignende lek som jeg fikk for litt siden. Det går ut på det samme, men her skal du skrive ned 15 bøker du aldri glemmer.

Min liste:

  1. The Stand – Stephen King
  2. De gales hus – Karin Fossum
  3. Ringenes herre – Tolkien
  4. Harry Potter (alle 7) – J.K. Rowling
  5. Mio min Mio – Astrid Lindgren
  6. Brødrene Løvehjerte – Astrid Lindgren
  7. Millennium-trilogien – Stieg Larsson
  8. Engelen på det sjuende trinn – Frank McCourt
  9. Historien om Pi – Yann Martel
  10. Dukken i taket – Ingvar Ambjørnsen
  11. Håndtering av udøde – John Ajvide Lindqvist
  12. La den rette komme inn – John Ajvide Lindqvist
  13. Dracula – Bram Stoker
  14. Garps bok – John Irving
  15. Stien mot fortiden – Tom Egeland

Da er det din tur (hvis du vil). Hvilke 15 forfattere/poeter og hvilke 15 bøker, glemmer du aldri?

Du skal være tro

Du skal være tro.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt.

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg.

Da var du tro!

~ André Bjerke

Nattdikt

Berceuse

Sov, sov, lille mann.
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
seiler du mot nattens land.
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt
som av mange øynes gråt.
Alle er alene.

Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang,
drøm at det blir dag en gang.
Alle er alene.

Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
vil vår uro finne fred.
Alle er alene.

Ensomt suser vår planet.
Livet er en drøm.
Intet vet vi. Det vi vet
er at alt er ensomhet.
Alle er alene.

Lev, lev, lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner, er det slutt.
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.

Drøm, drøm, lille vår.
Livet er en drøm.
Hvor vi kom fra, hvor vi går,
er det ingen som forstår.
Alle er alene.

Gro, gro, lille frø.
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår ø:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.

~André Bjerke

(Ordet berceuse kommer fra fransk og betyr godnattsang.)

Har du noen gang prøvd..?

En av mine mest trofaste lesere og kommentører (fint nytt ord?) i bloggen er kusinen min, Løven er inne. Ettersom hun ikke har blogg selv, hender det jeg mottar blogginnlegg fra henne per epost – kun for mine øyne. Jeg er heldig, jeg! I dag fikk jeg et lite dikt fra henne, som jeg ba om å få lov å dele med dere og heldigvis sa hun ja. Jeg synes det beskriver livet med M.E. så bra…

.

Har du noen gang prøvd..?

Har du noen gang prøvd…
Å spise suppe med gaffel?

Har du noen gang prøvd…
Å vaske alle klær for hånd?

Har du noen gang prøvd…
Å sovne mens du ligger under taket?

Har du noen gang prøvd…
Å dusje ved hjelp av en spruteflaske?

Ikke jeg heller. Det er slitsomt! Tar tid! Og virker forferdelig meningsløst… og ganske umulig…

Men jeg har prøvd…
Å se andre gå på jobb, mens jeg sitter hjemme

Jeg har prøvd…
Å dempe entusiasme for ikke å bli utmattet

Jeg har prøvd…
Å leve sunt og trimmet… og blitt ”straffet”

Jeg har prøvd…
Å se andre ”danse” med mine barn og sittet trist på ”sidelinja”

Det er meningsløst det!

Men jeg har også prøvd…
Å febrilsk finne mening… i det meningsløse

Har du prøvd?

~Løven er inne

Hvordan radbrekke poesi

Mayra og jeg har fått en ny favorittradiokanal; Radio Newcastle. Der får jeg høre dialekten jeg har blitt så glad i, dessuten har de ganske underholdende prateprogrammer og spiller musikk fra min ungdom (samt noe nyere, men veldig letthørt musikk).

Men altså, det var jo ikke det jeg skulle skrive om. På et radioprogram jeg lyttet til i dag, satt to herrer og diskuterte hvor ødeleggende mobiltelefonen er for språket. Den har vi vel hørt her noen ganger også? Hvor mange ganger har jeg ikke mottatt tekstmeldinger hvor ting har gått litt kjapt og ordbokens første forslag har blitt stående. Innimellom har jeg måttet gå skikkelig i dybden for å dechiffrere meldingene; for i det hele tatt å forstå budskapet.

Den ene mannen hadde derfor tatt for seg Rudyard Kiplings berømte dikt «IF» for å se hvordan det blir ved hjelp av en mobiltelefon med ordbok. Det ble noe sånt som dette:

HE

He you can keep your head when all about you
Are you losing theirs and blaming it on you,
He you can trust yourself when all men doubt you
But make allowance for their doubting too,
He you can wait and not be three by waiting,
Or being life about, don’t deal in kids,
Or being hated, don’t give way to having,
And yet don’t look too good, nor talk too wise:

.

Ikke heeelt som forfatteren skrev det altså. Og jeg tenkte dette burde testes i forhold til mitt norske yndlingsdikt; Terje Vigen av Henrik Ibsen. (I denne linken er diktet både på norsk og engelsk.) Og slik ble resultatet:

Vesle Ugifo

Der bodde en underlig grasrsangt en
på den weer moi m; –
han gjorde visst intet menneske men
verken på land eller slo;
dog stundom gnistred hans mjød stygt, –
helst mot troligu veks, –
og få mente folk at han var forrykt
og få var der få som uden drygt
kom Vesle Ugifo når.

.

Og slik kan man altså radbrekke yndlingsdiktene sine. Om man ønsker. Noen som vil prøve det på sin favoritt?

Skeiserenn

For noen dager siden ba jeg om hjelp i bloggen med å finne fram til et dikt. Og i går fikk jeg epost fra ei hyggelig dame som hadde lest innlegget. Jeg ble så glad, for diktet var som jeg hadde håpet… og det passer veldig godt til hvordan livet med M.E. arter seg for meg. Enjoy.

Skeiserenn

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du ikkje kan fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg –

glid ifrå deg, glid ifrå deg –

Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappestrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

Olav H. Hauge

Hjelp med å finne dikt?

Jeg ble nylig fortalt om et dikt jeg gjerne skulle funnet teksten til, men vedkommende husket ikke tittel eller forfatter. Det er mulig det er av Odd Børretzen, men ikke sikkert.

Diktet handler om to skøyteløpere (hvor vi hører stemmen til den ene) hvor han/hun hele tiden hører den andre komme tettere og tettere bakfra. Til slutt tar den andre han/henne igjen og diktet sier «han glir fra meg, han glir fra meg.»

Noen som vet hvilket dikt dette er og eventuelt kan hjelpe meg med teksten? Send gjerne en epost: lothiane@online.no

Ser du stjernene..?

mstund.jpg

Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten – eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?
Fikk du med alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?

Elskede unge, får vi treffes igjen?
Det er så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
og for alt som vi aldri skal glemme.

Magdalene Langslet

img_7053.jpg

Kreativt kjøleskap

I helgen feiret vi diverse bursdager med nærmeste familie og jeg fikk en kjempefin gave fra søsteren min. Et magnetisk poesisett med 500 norske ord. I går kveld ryddet og vasket jeg ærbødig av kjøleskapsdøren og fylte den med alle magnetordene. For en lykke!

magneter.jpg

Det fine er å bare tømme hodet og finne fram til fine ord som passer sammen, uten å tenke noe særlig over det.

For eksempel:

magnetdikt.jpg

eller hva med denne?

stille.jpg

En super gave til ei som elsker å leke med ord!

Jeg er et høstmenneske

Ei god venninne beskrev meg en gang som et menneske med et vår- og høstsinn. Det synes jeg er en god beskrivelse. Jeg liker aller best disse to årstidene da naturen er i mest forandring.

Høsten er spesielt flott, synes jeg. Da er det ikke lenger plagsomt varmt som det ofte er om sommeren (ikke i år da), luften er klar og frisk og bladene som endrer farge pynter vakkert opp. Jeg liker regnet også, så lenge det ikke blir for mye av det.


Dette bildet er typisk for hva jeg liker med høsten. Det klare, fine lyset som skinner gjennom løvverket…

Jeg er så glad jeg bor i et land hvor jeg kan følge skiftene i naturen. Jeg synes det er godt å se hvordan naturen stadig endrer seg, akkurat som livet selv. Det gir håp å se hvordan naturen kommer «tilbake» etter en lang frost; å se det spire og gro igjen. Og når høsten kommer blir det rom for ettertanke og ro. Høsten er en god tid for avslutninger, synes jeg.

Nå som det er mørkt om kveldene igjen kan jeg ta fram telysene mine og tenne små lysende symboler for at det alltid er et skinnende håp et sted, selv i de mørkeste stunder.

ÅRETS TIDER

Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer ut av skogen
med kofferten sin og plukker lauvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange
av fuglene, og så maler han himmelen
grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.

Så kommer en liten hvit dame
og det er vinteren det, og hun har spade og ryggsekk
med seg og legger snø utover markene, og snøklatter
oppe i trærne, og så gir hun mennesket tykke
skjerf og luer og røk ut av
munnene – og røk ut av pipene
på husene også – og himmelen maler hun kald og
hvit og gir lufta kuldegrader.

Så kommer våren, og våren er
ei lita gulgrønn jente som kaster fargene opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varmere stråler. Hun tar isen av
vannene og putter god gurglelyd i
bekken igjen – og menneskene får tynnere klær og varme
smil, og kanskje høye iskrem å bære på.

Så kommer sommeren, og sommeren er en
liten grønn gutt som kommer trillende ut av
skogen med trillebåren sin og setter muntre
farger alle steder, rødt og hvitt og gult
og blått – han henger moreller på greinene og
fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han
gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene
tynne sandaler og nakne armer – og på badestrendene
legger han brune piker og brune gutter
bortover i rekke og rad. Det er sommeren det.

Men dypt, dypt inne i skogen, på et
litt hemmelig sted – der sitter allerede høsten
med kofferten sin og gjør seg klar til å
komme tilbake.
Slik går årets tider rundt og rundt
gode venner som rydder opp etter hverandre,
som sår, planter og høster, som henger opp og
tar ned, som pynter og gjør det
vakkert – hver på sin måte
om og om igjen
om og om igjen …

Arild Nyquist