Kategoriarkiv: Fine ting

En fantastisk opplevelse!

Jeg har spilt med Garden! Wheeee!

Tirsdag 13. april gikk Lillehammer-reveljen 2010 av stabelen og der var jeg med. Bandet jeg spiller i; Oslo Caledonian Pipe Band var tilstede med en del av sine medlemmer og i tillegg hadde vi med oss 11 personer fra The Bergen Pipe Band. Vi hadde en utrolig dag og jeg er stadig «høy» på opplevelsen!

Reveljen er en slags mini-tattoo med en del skolekorps fra Lillehammer og omegn. I tillegg deltok H.M. Kongens Garde og et marinekorps fra Danmark.

Jeg var skikkelig nervøs på forhånd, men gledet meg samtidig vanvittig til å få være med på en såpass stor happening. Jeg hadde øvd mye, men sliter med å huske ting utenat uansett hvor mange ganger jeg går gjennom det. Det løste jeg med små jukselapper på tromma. Tanken på å opptre foran kanskje flere tusen publikummere fikk jernteppet til å senke seg ekstra tungt hos meg, i tillegg til at jeg har altfor lite øving i marsjering med tromma. En ting er å gå i takt, men når jeg samtidig skal spille rytmer og gjøre bevegelser som ikke helt følger beina, så roter det seg litt til i hodet mitt. Jeg fant ut at cluet var å slutte å tenke så mye, og det hjalp. 🙂

De fleste av oss kjørte opp i samlet tropp i en ypperlig minibuss. Dermed ble vi enda bedre kjent med Bergensbandet som vi ikke hadde sett på lang tid. Det er virkelig en flott gjeng som jeg håper vi snart får samarbeide med igjen! Det var nok noen nerver ute og gikk, men aller mest gledet vi oss noe innmari til kveldens show.

Vel framme ble vi tildelt en garderobe der vi kunne skifte og oppbevare utstyret. Dirigenten til Garden stakk innom for å prate med lederen vår om fellesnummeret vi skulle ha i avslutningen. Vi fikk vite at vi kunne bruke hallen til å øve i, og det passet oss bra ettersom vi ikke hadde hatt sjansen til å øve med Bergen før Reveljen. Bergen og Oslo ligger igrunn litt for langt unna hverandre, synes jeg. 🙂

Håkonshallen er svær!

Etter å ha kikket på lokalitetene stilte vi opp og begynte øvingen på marsjering og oppstilling. Senere hadde vi øving sammen med Garden, for å forberede oss til avslutningsnummeret der vi skulle spille Highland Cathedral sammen. Det ble litt fram og tilbake når det gjaldt oppstilling, for under avslutningen skulle det være plass til alle korpsene/bandene på en gang. Løsningen ble at de fem tenortrommisene skulle stå sammen med gardistene på første rekke. Vips sto jeg mellom to av dem og følte meg skikkelig lost. Hjelpes, jeg som pleier kikke bort på naboene mine for å sjekke at jeg spiller på riktig sted, men nå var de plutselig langt unna meg. En sersjant brølte ut ordre innimellom og jeg sto så stille og stramt jeg bare greide, selv om det ikke var meg han kommanderte. Er’kke vant til sånn roping, jeg. 😉 Det var tydeligvis gardistene, for de leet ikke på et øyelokk.

Bilde fra Gardens marsjering gjennom Lillehammer tidligere på dagen. Se for deg at jeg står der på første rad mellom gardist nr. to og tre fra venstre. Hoho, finn én feil, lissom. (Bildet har jeg lånt fra gd.no. Klikk for å komme til gd's bildeserie.)

Etter et par gjennomganger på låta vi skulle spille, samt inn- og utmarsjering, var øvingen over. Å herremin, nå var jeg enda mer nervøs! Kanskje derfor jeg ser så snodig ut på bildet, men her poserer jeg altså foran Håkonshallen:

Så var det i gang! Jeg fikk nervene noenlunde i sjakk med å øve på de mest problematiske drillene der jeg ventet «backstage», nesten uten å tenke på hvor mange tilskuere som satt på tribunen. Jeg har hele veien hatt skikkelig problemer med nervøsitet når vi spiller foran mye folk, noe som ikke er spesielt heldig for hukommelse og prestasjon. Men da vi marsjerte ut i hallen var det ikke så ille som jeg fryktet. Kanskje det hjalp at folk satt så langt unna? I hvert fall lot jeg være å se på tilskuerne, og med hjelp av jukselappene mine holdt jeg greit styr på hva jeg skulle gjøre når hjernen truet med å glemme alt. Det ble selvsagt noen bommerter her og der, det blir det nesten alltid, men de drillene jeg hadde forventet å bomme på, gikk overraskende greit. Hurra!

Bandet som helhet låt ganske bra, synes jeg. Slett ikke verst til å ha spilt så lite sammen, neste gang blir det nok bare enda bedre. 🙂

Vi hadde en ganske lang pause før avslutningsnummeret, så vi rakk å ha kaffe-, røyke- og tissepause. Da Garden kjørte showet sitt sto jeg klar for å se på. Dessverre er det litt vanskelig å ha med seg kamera på bandjobbene, så alt jeg hadde var mobilkameraet mitt. Det er ikke akkurat noe å skryte av, men jeg filmet noen snutter av Garde-drillen og disse har jeg satt sammen til en liten video.

Så var det ny oppstilling og vi marsjerte inn til avslutningsdelen. Der sto jeg da, mellom to gardister, og ventet på klarsignalet til Highland Cathedral. (Følg lenke til YouTube for å høre den flotte låta om du ikke kjenner den fra før av.) En av trommisene til Bergen hadde fått det ærefulle oppdraget å sette det hele i gang. Fy søren, jeg misunner han ikke oppgaven, men han greide det fint! Så satte resten av bandet i gang og så kom Garden inn og jeg sto der og forsøkte henge med på rytmen, mens gåsehuden min fikk gåsehud av hele settingen. Vi spilte sammen med Garden! Det var så sterkt! Og for et trøkk det var fra Gardemusikken bak oss. De folka kan virkelig spille.

Helt til slutt ble det spilt «Ja, vi elsker», mens publikum reiste seg og sang. Ny gåsehudsopplevelse!

Så var det slutt. Vi fikk pakket oss kjapt ut i bussen og stemningen var svært høy. Det hadde virkelig vært en flott opplevelse for oss som band. Jeg tror ikke vi kan oppleve noe større i norsk sammenheng. Dette var inspirerende og motiverende og skikkelig gledesfylt!

Nå skal jeg hvile kroppen min noen dager. Jeg er mørbanka og har truende kramper både i bein og armer, men det er en liten pris å betale når jeg tenker på hva jeg har fått være med på. Dette var virkelig en «højdare»! 😀

Reklamer

Før… og etter

Siste måneders oppussingsprosjekt er nesten over, nå gjenstår kun småplukk som lamper og annet tilbehør. Her har det virkelig blitt nytt!

En liten bildeserie fra hvordan det var, og hvordan det har blitt:

Før...
Også før...
Ny tv-benk
Detalj fra skapdører: Det manglet selvsagt en knott (Ikea, vettu) - men hva gjør vel det når man har fine Finn Hald-knotter å sette på i stedet.
Etter: Her er vår nye stue.