Kategoriarkiv: kaffe

Oaser for sarte sjeler

ME-syke, og andre som ikke orker så mye støy og inntrykk, har også behov for å gå ut av og til. Det å kunne møte gode venner på en kafé, kan gi en humørstigning som sitter i kropp og sinn lenge etterpå. I hvert fall er det det man håper på. Problemet med å gå på kafeer (og andre utesteder), er at det svært ofte er mye støy på slike steder. Det som skulle være en hyggelig opplevelse, kan ende opp med å bli det som tipper formkurven over og gjør deg sengeliggende i dagevis etterpå.

Det er et par vesentlige punkter som avgjør om et utested er egnet for ‘sarte sjeler’. Støy og skarpt lys står høyt på lista over det vi helst ikke vil ha så mye av.

Det er flere av oss som har et ønske om å finne fram til de rolige oasene som forhåpentligvis finnes. En kafé der det er rolig og behagelig stemning, mykt lys og helst litt oppdelt så man ikke sitter i et stort rom der alle lyder høres overalt. Et slikt eksempel er Clodion Art Café på Frogner. Velger man å stavre seg ned trappen, finner man et rolig kjellerlokale med peis, der det nesten aldri sitter noen på formiddagene.

Men, det må da finnes flere slike «myke kafeer» i Oslo? Jeg håper på mange tips fra dere som leser. Kjenner du til en perle av et sted, så blir jeg veldig glad for tips. Håpet er å kunne samle en liste over rolige steder, som forhåpentligvis også kan være til hjelp for flere.

Når vi først er i gang er det jo greit å lage oversikt over slike steder ellers i landet også, så jeg tar gjerne imot tips om oaser i alle byer.

Gyllen desember

1. desember kom så brått på meg at jeg trodde pc’en min viste feil. Men nei… det var slett ikke feil, desember has arriveth og julestresset kjennes litt nederst i magen hvis jeg lar meg selv få lov til å tenke på det. Jeg er i gang. Ikke godt i gang, kanskje, men i hvert fall litt. I går bestilte jeg en drøss med ting på nettet, og på lista mi står det flere ting som skal bestilles. Kredittkortet får lov til å komme fram og riste litt på pelsen, noe som sikkert kjennes godt etter å ha støvet ned i lengre tid.

November må være årets tøffeste måned, i hvert fall synes jeg det er tungt når gråvær og mørke ligger over byen døgnet rundt. November er over, good riddance! Desember har ankommet med frost og klarvær, og ei sol som farger byen gyllen omtrent på den tida jeg står opp. Det er en ganske vakker og beroligende start på dagen, spesielt ifølge med en stor kopp kaffe med fløte.

I går ble jeg lokket med på tur gjennom en stor park, helt fram til kafeen der vi får kjøpt god kaffe vi tar med oss,  vekk fra barnevognmafia og rundkjøringstrafikk. I parken finnes nemlig benker der man kan sitte og nyte desembersola som snart er på vei ned bak hustakene. Det er frost i gresset og lufta er kald. Det gjør ingenting. Kaffen varmer. Vennskap varmer. Jeg lurer på om andre kan se avtrykkene fra sommerpikniker som stadig sitter i gresset? Jeg kan i hvert fall føle de er der… og ta bildene fra en glad forsommer fram fra mitt indre fotoalbum.

Hjemme kjøres digitale minner fra nær fortid i loop på fotoramma, slik at jeg alltid kjenner blikkene fra kjente og kjære på meg her jeg sitter og gradvis våkner foran skjermen. Det gir også en gyllen følelse.

Jeg må sette meg ut, selv om gradestokken viser flere minusgrader. Med ulljakke og pledd sitter jeg ganske komfortabelt og bader i alt det gylne. Noen ganger er Oslo riktig vakker, i hvert fall sett ovenfra. Akkurat her og nå ønsker jeg meg ingen andre steder, jeg vil bare sitte her og kjenne meg rolig. Kameraet får lov til å forsøke fange stemningen, selv om jeg vet det ikke er mulig. Ikke helt.

Etterpå er det Photoshop sin tur til å leke med farger og lys. I dag kjører jeg kontrasten ganske hardt opp, gjør det gylne enda mer gyllent, får tretoppene til å stå enda klarere fram. Sånn må det være i dag. Livet er stort sett ikke annet enn kontraster, kjennes det ut som.

Det gylne forsvinner så altfor fort, overlater plassen til det bleke og kjølige. Det gjør ingenting. Jeg fikk oppleve det, fikk fanget litt av det og kan dele det med andre.

En riktig fin og gyllen desemberdag ønskes dere alle!

Bøker og børst… nei, kaffe

Jeg er imponert. Biblioteket «mitt» har fått seg blogg. Jeg har hele tiden vært veldig fornøyd med filialen, bibliotekarene der er hyggelige og de skaffer nesten alltid det jeg ønsker fra et annet sted om de ikke har det selv. Etter at de pusset opp har det blitt riktig fint der, nå kan man til og med spille pensjonist-bowling med wii der. Kunstutstillinger har de også plass til, men der er ventetiden lang for å få stille ut.

Er du først på Røa kan du jo kjøpe med deg en kaffe fra byens beste kaffebu? Det er det mest eksotiske vi har å by på her i bydelen. 😉

Ikke kødd med kaffe

Husker dere jeg fortalte om Red Goat-kaffen? Forrige gang jeg stakk innom der fikk jeg et lite intro-kurs i kaffebrenning. Dessuten fikk jeg oppklart «mysteriet» med hvordan det kan ha seg at Alaska dyrker kaffe; for det gjør de altså ikke. De brenner den og sender den ut, men den er dyrket et helt annet sted.

Kaladi Brothers/Red Goat handler inn kaffebønner som er dyrket i områder som ligger høyt over havet. Der modnes de saktere enn i lavtliggende strøk, og får dermed mer smak. Den er vel verdt å vente på.

All kaffe som selges er dyrket i ulike områder i Sør-Amerika og i Afrika, så vidt jeg husker. Kaffehus over hele verden kjøper den inn og brenner den, før den pakkes og selges. Og nå beveger jeg meg over på et tema jeg kan svært lite om, men jeg skal prøve å fortelle fra minnet her. Vanligvis brennes kaffebønnene i en slags roterende «sement-blander» som holder ca. 220 grader celcius ifølge denne siden.

Kaffen til Red Goat blir derimot brent på en annen måte; den brennes i en slags «popcornmaskin» ved hjelp av svært varm gass (ca. 370 C). Kaffebønnene er ganske lette og popper opp og ned (som popcorn). Ifølge min lokale kaffeekspert blir kaffebønnene brent jevnere på denne måten. Om den blir bedre av det… se det strides de lærde om.

Så da vet vi det! Ganske interessant… Inntil for noen uker siden ante jeg ikke at det var så mye diskusjon om kaffe, men det er det. Blant kaffeentusiaster diskuteres det like mye som blant vinkjennere. Temaer som hvilken type som er best, hva slags metoder som gir best smak etc etc.

Selv er jeg ganske fornøyd når jeg får meg en tall latte med litt smak av machedamia nøtter. Jeg er ganske enkel sånn.

(Earl, if you read this: I hope I got it right. If I didn’t, you’ll just have to give me a new lesson next time I pop by. See ya!)