Kategoriarkiv: Ting jeg lærer av Twitter

Spamforsøk, eller bare veldig mye besøk?

I skrivende stund har jeg fått inn over 360 treff, bare i dag, på en gammel bloggpost, uten at jeg har gjort noe med denne siden jeg la den ut i mars 2008. Etter å ha rådført meg på Twitter har jeg fått vite at det muligens kan være spamforsøk – eller at noen forsøker å knekke passordet jeg bruker for å logge meg på WordPress. Ikke spesielt hyggelige alternativer, og jeg vet igrunn ikke om det er noe jeg kan gjøre for å stoppe slike eventuelle forsøk.

For sikkerhets skyld gjorde jeg et googlesøk på ‘My Lai’ og fikk blant annet opp denne artikkelen som kan forklare hvorfor posten min har fått så mange treff på seg de siste par dagene. Den amerikanske soldaten William Calley ble dømt for massakren, selv om han hevdet han handlet på ordre fra overordnede. For et par dager siden ba Calley om unnskyldning offentlig, og fortalte at det ikke går en dag uten at han føler anger for det som skjedde i My Lai.

Forhåpentligvis er det derfor jeg får inn hundrevis av treff på posten om 40-årsdagen for massakren i My Lai. Treffene kommer hovedsaklig fra USA, samt en del andre land.

Dersom det virkelig er noen som forsøker bryte seg inn på bloggen, er dere nå advart dersom det skulle dukke opp noe snodig her. Det vil si… snodigere enn vanlig.

Husk å stemme i dag

Via Twitter skal det arrangeres Twestival i Oslo, en innsamlingsaksjon til et godt formål. Det har kommet inn mange forslag som du kan lese om her, og når du har funnet det formålet du ønsker skal støttes kan du stemme her. Siste frist er i morgen, fredag, kl. 12.

De tre formålene som får flest stemmer, går siden videre til finalen, der vi alle kan stemme en gang til.

Jeg var med og foreslo ME som tema, på en eller annen måte. Nå ser jeg at både Menin og ME-foreningen er satt opp som valg. Litt synd egentlig, å dele disse opp, men nå synes jeg i utgangspunktet det er synd at ikke disse foreningene heller jobber sammen. Nuvel, det er nå min mening. Selv ga jeg min stemme til ME-foreningen, mest fordi det er den jeg kjenner litt til ettersom jeg er medlem av den.

Uansett ser det ikke ut til at det blir noen av ME-foreningene som blir valgt som formål, men det vet vi ikke sikkert før i morgen formiddag. Løp og stem! 🙂

Her er det noe muffins…

Tjolahopp, jeg detter innom bloggen min og husker plutselig på at det er lurt å skrive noe her innimellom.

De som kjenner meg godt får muligens et lite sjokk nå, så hold deg fast, men jeg har faktisk bakt! Det begynte en kveld jeg satt og tjatra på Twitter, og fikk med meg at en der bakte blåbærmuffins. Brått fikk jeg intenst lyst på blåbærmuffins selv, men så er det denne dietten min da. Jeg har vel ikke skrevet noe særlig om det i bloggen, men jeg la om kostholdet i januar og lever mer eller mindre Fedon-vennlig – noe som vil si at jeg stort sett spiser grasale mengder grønnsaker, samt kjøtt/fisk og ting som ikke føkker opp blodsukkeret mitt. (Nå skal det sies at sommerferien har vært litt slapp på dette området, jeg har skeiet ut med is… flere ganger. *gisp*)

Da var det et eller annet som begynte å røre på seg i bakhodet mitt, for jeg mente å erindre at jeg en gang hadde funnet en oppskrift på sunne og grove muffins. Et lite søk, og vips fant jeg veien tilbake til Deliriums blogg. Hun har nemlig lagt ut en rekke oppskrifter på bloggen sin. Dette er vel første gangen jeg faktisk prøver noen av dem, og det var jammen på tide. Grove muffins med bær er en enkel oppskrift å følge, hvis man først har ingrediensene i hus. Det hadde jeg heldigvis, så dermed spiste jeg meg stappmett på tunge, grove muffins mens jeg så 12 Monkeys på tv’en. Fin-fin kveld!

Nå skal jeg prøve meg på samme oppskrift en gang til, men bytte ut med glutenfrie melvarer. På butikken fant jeg ny boks med Splenda (sukkererstatning), samt glutenfrie havregryn og glutenfri grov melmix. Straks setter jeg i gang… Forhåpentligvis blir det like godt denne gangen. 🙂

Oppdatering: De ble slett ikke verst. Denne gangen husket jeg plutselig at jeg har en stavmikser som kan hakke/male mandler, så det ble mindre biter enn sist. Kanskje litt vel små, får hakke dem litt kortere tid neste gang. 🙂

Muffins 002

Kanskje ikke akkurat de peneste muffinsene, det er vanskelig å få dem til å bli luftige og store. Smaken er annerledes enn man forbinder med «vanlige» muffins, de er mer kompakte, men jeg foretrekker faktisk disse. De smaker mer mat.

Muffins 001
Hadde du turt smake? 😉

Om jeg skulle føle at verden går imot meg…

(og det vil sikkert skje igjen…)

…så skal jeg ta fram denne posten og sette lyden litt høyere på enn jeg pleier, før jeg kjører i gang denne herlige, morsomme og, i hvert fall for meg, rørende YouTube-videoen jeg ble tipset om av Curly og Tor-ArnePhotoChallengen i Middelalderparken i dag. Fantastisk start på et bryllup, håper paret har det like morsomt sammen videre også!

Dagen har vært innmari fin – håper det fører til mange, flotte bilder til boka til Curly! Etter å ha fulgt prosjektet i mange uker, føler jeg meg litt delaktig. Tror nok det er mange som har det på den måten, og heldigvis var det flere som trosset gråværet og møtte opp i Middelalderparken. (Det tok ikke så lang tid før været bedret seg veldig.) Jeg traff både kjente og ukjente og hadde det utrolig hyggelig. Sjekk Tor-Arnes post her og få et visst inntrykk av hvordan vi hadde det. 🙂

Jeg smiler ennå, det er virkelig deilig å være skikkelig glad igjen. 😀 Takk til fineste Trips & Tics som dro meg med!

(Selvsagt har jeg tiaraen på når jeg skriver denne posten.)

Fuglekvitter til Billy Jean

Dette er jo en kjekk måte å bruke Twitter på, eller hva? Vedkommende skal ha all honnør for energien som er lagt i dette arbeidet, dette må ha tatt tid.

mjBilly Jean var en av sangene på den plata med MJ jeg hørte mest på; Thriller. Den gangen var engelskkunnskapene nokså mangelfulle, og jeg sang med det beste jeg klarte på tulleengelsk. Da er det ganske artig å lese teksten nå, det er liksom ikke helt sånn jeg har oppfatta den tidligere.

Det har blitt litt mimring over en av mine tidligere favoritter, nå som mannen er død. Jeg har igrunn ikke hørt på ham siden den gangen, det lille jeg har fått med meg via radio falt ikke i smak. Men da jeg var meget ung tenåring (og knapt nok det), hang det plakater av Michael over hele rommet mitt. Den største viste helten min i nesten fullformat og hang beleilig på døra mi så jeg kunne kysse på den når jeg ville. Jeg både ler og rødmer når jeg tenker på det, men jeg var visst ikke alene om å være betatt. Ei klassevenninne som kom på besøk, viste seg fra sin minst respektfulle side: Hun kastet seg over den ene plakaten etter den andre og kysset min Michael om og om igjen. Hun ble neppe invitert med hjem igjen etterpå.

Heldigvis kom jeg snart på bedre tanker og rettet min oppmerksomhet mot en annen artist, som jeg fint kan vedkjenne meg den dag i dag.