Kategoriarkiv: oppfordring

Utvidelse av boblen min

17. mars er dagen for den store internasjonale feiringen av den irske nasjonaldagen; St. Patrick’s Day. Jeg gamblet litt og ble med på paraden i Oslo. Det er flere år siden jeg var med sist.

Det var stort! Det var gøy! Det var hardt!

Rimelig sjaber har jeg tilbragt resten av dagen og kvelden på sofaen. Det gjorde ikke så mye, jeg hadde selskap i siste episode av ‘Hver gang vi møtes’, og dessuten fikk jeg med meg Tenåringen på å se på artistgallaen til Plan Norge på tv2. Vi så egentlig på fordi både Timbuktu og Vinni skulle spille, men snart kjente jeg på hvordan jeg savnet å være Plan-fadder. Tidligere har vi vært faddere til to barn, i to ulike verdensdeler. I kveld ble vi faddere igjen, til et foreløpig ukjent barn i et ukjent land. (Ønsket vårt er ei jente fra Rwanda, men det er egentlig ikke så viktig. Det blir fint uansett.)

Det er ikke det at jeg føler vi har så enormt mye penger til overs. Likevel… 8 kroner dagen, det skal vi få til. Jeg går jo i butikken og kjøper meg en flaske pepsimax uten å tenke over det. Det koster vel omtrent det dobbelte?

Det jeg synes er så flott med Plan er hvordan de jobber. Som fadder får du kontakt med et barn, du får bilder og rapport om hvordan det går med han eller henne, samt med familien. Men pengene du betaler, går ikke kun til denne familien (det kan fort skape misunnelse), men til hele lokalsamfunnet. Plan går inn og hjelper befolkningen til å hjelpe seg selv. Det kan være å få laget en brønn, startet en klinikk eller en skole, hjelpe kvinner i gang med å skape ting de kan selge, eller noe helt annet. Når prosjektet er godt i gang og befolkningen er i stand til å drive det videre på egenhånd, trekker Plan seg ut og starter opp et nytt prosjekt et annet sted det trengs.

Jeg kjenner på at jeg går her og suller i sykdom og elende, og noen ganger får jeg så nok av meg selv. Joda, det er kjipt og sånn, men vi har et sted å bo, vi har penger nok til mat og klær. Vi bor i et land der det finnes et sikkerhetsnett som fanger opp de (fleste) som trenger hjelp. Nå har jeg sjansen til å bidra med litt av mitt, og på den måten være den bittelille dråpen som kan gjøre en forskjell for ett menneske, eller faktisk for en hel landsby.

Så – jeg utvider boblen min litt og det føles ganske fint. Sender gjerne ut en oppfordring til flere om å gjøre det samme! (Men jeg vet at ikke alle har mulighet, så det er ikke ment som noe press.)

Advertisements

Bullshit-bingo?

Jeg er med på en mailingliste med nyheter og rapporter om ME, forskning og så videre. I dag fikk jeg noe tilsendt noe jeg tenkte legge ut her.

Poenget er å lage en liste over ting vi gjerne har lest i media om ME, for eksempel at det blir kalt «jappesyken», eller meldinger om mirakelkurer. Ting vi gjerne ser holder seg på null. På listen står også noe om hvor mye midler som er satt av til biomedisinsk forskning, og akkurat det punktet vil forhåpentligvis ikke holde seg på null. Når listen er klar kan vi sette oss rolig ned og følge med i media og se hvor mange ganger disse tingene dukker opp i 2010.

Listen som er foreslått så langt, er på engelsk og ser slik ut:

Number of mentions of «Yuppie flu»: 0

Number of appearances «M.E., also known as Chronic Fatigue Syndrome: 0

Number of claims of miracle cures: 0

Number of £ ($, €, pesos) spent on biomedical research: 0

Number of deaths: 0

Så kan man selvsagt lage sin egen norske liste, eller legge til andre punkter. 🙂

Jeg ser forresten at det blir oppfordret til at folk melder seg inn i ME-foreningen – og her vil jeg gjerne delta i oppfordringen. Dette kan motvirke nettopp den «Bullshit-bingoen» jeg nevner over. Foreningen trenger alle medlemmene de kan få, slik at de igjen kan få statstøtte som gjør at de har mulighet til å jobbe for oss som er syke. Jeg skal begynne med meg selv, ettersom jeg ikke tror jeg fikk betalt ifjor. *skjerpe seg*

Her er sakset fra Dr. Stockmann:

ME-foreningen skriver at de trenger 500 nye medlemmer innen mars 2010.  Så hvis du ikke er medlem ennå, så vet du hva du har å gjøre, ikke sant?  Meld deg inn ved å sende en e-post til post@*ikkespam*me-forening.no (ta bort *ikkespam*) eller ring 22 20 34 24.  Vi er, i motsetning til LO, ikke viktig nok for de røde-grønne kameratene på Stortinget, så du kan dessverre ikke trekke fra medlemskontingenten på skatten.  Men du kan være med å gjøre en forskjell.

*  Du kan være med å gjøre ME-foreningen større og sterkere.

*  Du kan være med på å gi oss en mer synlig stemme i samfunnet.
-> En stemme som kan si tydelig fra at ME er “ikke noe en gjør” og som ikke sitter i hodet.
-> En stemme som kan tale de som er hardest rammet sin sak

*  Du kan være med på å gi ME-foreningen innflytelse.
-> En inflytelse som kan brukes til å bedre vilkårene for ME-syke.
-> En inflytelse som kan bidra til økt oppmerksomhet om ME og bidra til forskning.

Hjelp oss fremme ME-saken!

Det ligger mennesker rundt omkring i Norge som er overfølsomme for selv den minste påvirkning av lyd eller lys, med store smerter og utrolige plager. Kroppene deres har totalt kollapset, men helsevesenet har stort sett ingenting å tilby til disse pasientene som ofte lider i årevis uten å få stilt en riktig diagnose og uten å få noen adekvat behandling. Pasientene er i stor grad overlatt til seg selv.

Det bevilges skammelig lite midler på forskning om denne sykdommen i Norge – en sykdom som er langt mer utbredt i Europa enn for eksempel MS og AIDS.

Den 9. oktober i år ble banebrytende forskning offentliggjort i vitenskapsmagasinet Science. Denne forskningen kan bety at vi nå er mye nærmere en løsning på ME-gåten enn noen gang før, og dermed også nærmere å kunne finne en behandling til ME-pasienter. Du kan lese mer om hva denne forskningen innebærer her. Når man ser hva man kan oppnå med forskning så er det ikke tvil om at dette er veien å gå. Vi trenger mer forskning NÅ!

Tidligere i år ble det laget et opprop som krever bl.a. mer biomedisinsk forskning på ME og behandling. Om du ikke allerede har underskrevet vil vi gjerne be deg om å signere oppropet – og få gjerne med deg pårørende, venner og bekjente også.

Oppropet ble levert til Helseminister Bjarne Håkon Hansen den 3. juli i år og det er nå et oppfølgingsmøte med Helsedirektoratet under planlegging. Vi håper å kunne klare å legge et stort trykk på dem når det gjelder disse sakene og vi trenger din støtte i arbeidet! Det er nemlig én ting vi må være mange om å få til og det er å samle så mange underskrifter vi kan for å vise politikerne at dette oppropet er det kraft bak. Kan du hjelpe oss å oppnå dette?

Ønsker du å signere med fullt navn signerer du på denne linken. (OBS! Sjekk at navnet ditt kommer opp rett etter du har sendt så vi ikke mister din signatur pga kodefeil.)

Ønsker du å være anonym benytter du denne linken.

Du kan også sende din signatur på SMS. Send meldingen ‘opprop meopprop ditt navn’ til 2400. Det koster 1,50 per melding.

Ønsker du å gjøre mer?

På et eget underforum på Me-forum vil du bl.a. finne ferdige tekster du kan videresende i mail eller poste på Twitter, i bloggen din, på Facebook o.l. Informasjon om det foreliggende møtet med Helsedirektoratet vil bli lagt ut både på Me-forum og på Facebook-gruppen før neste møte finner sted.

Det er fritt for alle å melde seg inn i Facebook-gruppen.

På forhånd tusen takk for din støtte – hver underskrift teller!

1zzgh2x

Andre bloggere som fremmer underskriftskampanjen (blir stadig oppdatert):

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28. september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14. juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett; Finn Arnesen og Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til «Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv», og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under en Creative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Hvor mye er en jente verdt?

profilbilde
Jeg har gitt mitt ansikt til kampanjen, gjør det du også.

Plan Norge har for tiden en kampanje; «Hvor mye er en jente verdt?», for å minne verden om at der barn har det ille, har jenter det ofte verst. Dette setter de fokus på blant annet ved hjelp av flere bloggere, kjendiser og artister. I tillegg ber de om at du gir jentene ditt ansikt, slik at de ikke skal bli glemt. Som du kan se har jeg gjort det. Det tok ikke mange sekundene og er veldig enkelt å gjennomføre. Gjør det du også, da vel? (Klikk på bildet mitt og du kommer til kampanjesiden.)

I mange land blir jenter sett på som mindre verdt enn gutter. I India blir annen hver jente tvangsgiftet som barn. Altfor tidlig graviditet, skremmende høy dødelighet ved fødsler, vold, mishandling og manglende skolegang, er resultatene av at barn må gjøre ting de ikke skal være nødt til å gjøre. Der barn har det ille, har jenter det ofte verst. Dette står i sterk kontrast til hva jenter kan bidra med hvis de satses på. Erfaring viser at om man satser på jenter, skaper det positive ringvirkninger også for familien og lokalsamfunnet. Plan aksepterer ikke at jenter sees på som mindre verdt enn gutter. Vi jobber for at alle barn skal ha rett til å overleve, utvikle seg og få mulighet til å bestemme over eget liv. Også jenter.

(hentet fra Plan Norges websider)

Jeg har sittet og sett på noen av sendingene som ligger på websiden til Plan, blant annet noen av de sterke klippene der Ida Wulff treffer unge jenter i Kenya, som har hatt en særdeles vanskelig start på livet. Takket være ulike prosjekter får disse jentene hjelp så de kan skaffe seg skolegang og muligheten til å greie seg i livet. Jeg må innrømme at Ida Wulffs blogg vanligvis ikke har et innhold jeg føler spesiell interesse for, men nå har hun klart å få meg til å lese.

Plan er en organisasjon som står meg nær. Det er en del år siden jeg ble Plan-fadder, den gang til ei lita jente som bodde høyt oppe i fjellene i Peru. Etter et par år flyttet hun til en annen landsby, og dermed forsvant hun ut av Plans prosjekt og samtidig ut av mitt liv. Det var trist, men samtidig er det sånn det er. Prosjektet i landsbyen fortsatte og har forhåpentligvis gjort livene til disse fattige menneskene bedre.

Så gikk det en stund uten at jeg hadde noe fadderbarn. En romjulsdag i 2004 forandret dette. Landene i det indiske hav ble rammet av en enorm tsunami og 300.000 mennesker ble drept, mange av dem vestlige turister. Det var en ufattelig sterk opplevelse for meg, både på grunn av alle de grusomme skjebnene jeg fikk glimt av på tv-sendingene, men kanskje aller mest fordi jeg hadde familie som oppholdt seg på Sri Lanka da katastrofen skjedde. Jeg glemmer aldri frykten for mine nærmeste i de timene det tok før jeg fikk svar på om de var rammet. Heldigvis, akkurat mine greide seg, men så mange andre gjorde det ikke.

Da bestemte jeg meg for å bli fadder igjen, denne gangen til et barn på Sri Lanka. Og det er jeg stadig. Hver måned trekkes et par hundre kroner fra kontoen min, penger som går til prosjekter igangsatt av Plan i mitt fadderbarns område. Prosjektet hjelper alle som bor der, ikke bare «mitt» barn, men det å ha denne personlige kontakten med et barn og hans familie gjør at det kommer litt nærmere enn om jeg bare sendte penger til et prosjekt.

Nå som jeg ser jentekampanjen kjenner jeg hvor lyst jeg til å bli fadder til enda et barn. Der må jeg nok sjekke økonomien litt før jeg bestemmer meg, men i mellomtida kan jeg jo sterkt oppfordre andre til å engasjere seg. Dersom du har råd til å gi 8 kroner dagen (240 pr måned), synes jeg virkelig du skal vurdere å bli fadder. Les i hvert fall hos Plan, se hva de gjør og hvordan de bidrar til at folk blir selvhjulpne. Dette tror jeg er den aller beste måten å hjelpe noen på, hjelpe dem i gang med noe, for så å trekke seg vekk og la dem styre det selv når de kan.

Etter å ha kikket på klippene hos Plan, kjenner jeg meg nesten uvel ved tanken på hvor mye jeg selv – og andre – klager over. Herregud, så bra vi har det, egentlig. Jeg skulle ønske jeg kunne klare å huske dette oftere.

☮Peace & Love ♥

Husk å stemme i dag

Via Twitter skal det arrangeres Twestival i Oslo, en innsamlingsaksjon til et godt formål. Det har kommet inn mange forslag som du kan lese om her, og når du har funnet det formålet du ønsker skal støttes kan du stemme her. Siste frist er i morgen, fredag, kl. 12.

De tre formålene som får flest stemmer, går siden videre til finalen, der vi alle kan stemme en gang til.

Jeg var med og foreslo ME som tema, på en eller annen måte. Nå ser jeg at både Menin og ME-foreningen er satt opp som valg. Litt synd egentlig, å dele disse opp, men nå synes jeg i utgangspunktet det er synd at ikke disse foreningene heller jobber sammen. Nuvel, det er nå min mening. Selv ga jeg min stemme til ME-foreningen, mest fordi det er den jeg kjenner litt til ettersom jeg er medlem av den.

Uansett ser det ikke ut til at det blir noen av ME-foreningene som blir valgt som formål, men det vet vi ikke sikkert før i morgen formiddag. Løp og stem! 🙂

Les, klikk og signer

Vær så snill’a, dere som ennå ikke har skrevet under på oppropet om «Rett behandling til rett pasient«, gjør det nå! 🙂 Vær så snill? Med sukker på? Og fløte? Kun få dager igjen, gjør det nå – før det er for sent! Vi vil ha skikkelig forskning, skikkelig diagnostisering og behandling… ikke sånn som dette du kan lese om hos Glama.

Hvis dere er så greie skal dere få se et bilde av en kjekk fyr jeg stadig har på besøk. 🙂