Kategoriarkiv: kommentar

Respektløst

I Aftenposten fredag 5. oktober står en artikkel om foreldre til barn som er myrdet. De har sammen skrevet et debattinnlegg der de ber om at de pårørende blir respektert når spørsmål om permisjon og friere soning behandles. Foreldrene blir nemlig ikke regnet som en part i saken og er dermed irrelevante når permisjonssøknaden behandles.

Tenk deg at noen dreper barnet ditt. Noen år senere blir det snakk om at h*n som gjorde det skal ut på permisjon. I ditt boligområde. Du og dine eventuelle andre barn risikerer dermed å stå ansikt til ansikt med h*n som ruinerte livet deres. Dette skjer.

Det samme gjelder ofre for seksuelle overgrep. De risikerer å møte overgriperen når denne har permisjon eller slipper ut etter endt soning.

Den lille jenta har opplevd noe som hun ikke har ord for, noe som rommer så mye hun ikke aner hva er ennå. Mannen som gjorde ekle ting mot henne ble heldigvis oppdaget og fjernet. Han er i fengsel, sier de voksne. Men etter noen måneder treffer hun ham plutselig. Han kommer gående forbi der hun bor. Den lille jenta blir livredd og løper og gjemmer seg. Det skjer gjentatte ganger. Mannen er nemlig plassert i en bolig rett ved der hun bor.

Dette skjedde for mange år siden, men det skjer altså fortsatt.

Et av de sterkeste møtene jeg har hatt noensinne, var da Ada Sofie Austegard fra Stine Sofies Stiftelse holdt foredrag på et årsmøte i foreningen «Vi som har et barn for lite». Den sterke, lille kvinnen sto der og fortalte oss om hvordan hun kjempet og slåss for at foreldre til myrdede barn skal bli regnet som en part i saken. Jeg husker det sjokkerte meg å få høre at de ikke er det. Som forelder til et myrdet barn er du egentlig totalt rettsløs.

Nå har altså en rekke foreldre i samme situasjon samlet seg i Grimstad og skrevet et sterkt debattinnlegg i saken. Jeg håper de når fram til politikerne. La dem bli hørt!

Hvor mye er en stemme verdt?

50 kroner, ifølge Aftenposten.

I Drammen har noen nemlig betalt brukere av Kirkens bymisjon for å stemme på Arbeiderpartiets Yousuf Gilani. Interessant. Jeg hadde neppe vurdert det en gang for en femtilapp. For 10.000 kanskje, men ikke for noen usle tiere.

Damen i artikkelen gjorde ikke som hun ble bedt. Hun rev i stykker den ferdige stemmeseddelen hun ble tildelt og stemte FrP i stedet. Kunne ikke noen heller betalt henne for å la være?

Hegnars engler

Tidligere er Märthas engler omtalt, både her i bloggen og mange andre steder. De fleste har en eller annen mening eller kommentar til den nystartede «engleskolen». Nå er det Hegnars tur. Han mener skolen er «tøys» og svindel. I Finansavisen skriver han:

Vi tør i hvert fall på denne plass garantere at verken Märtha Louise eller Engleskolens elever noen gang kommer til å få besøk av eller oppnå kontakt med engler. De finnes ikke.

Så da vet vi det. Engler finnes ikke, for det har Hegnar sagt – og Hegnar vet nok best. La oss derfor legge ned Statskirken og slutte med religion og sånt tøys. De som har kastet bort tiden sin til å tro, kan nå bruke den på andre og viktigere ting. Er det ikke fint?!

Barns møte med hverdagsrasisme

For noen dager siden skrev jeg noen ord om mannen i Sofienbergparken. Han som ble slått ned og endte opp med alvorlig skade, men ble nektet hjelp fra ambulansepersonellet som kom til stedet. I dag leste jeg en kommentar på abcnyheter om hvordan vi sitter stille i sofaen og ser på det som skjer. Rasisme skjer hver dag, og det er som oftest oss «vanlige» mennesker som utfører den, ikke nynazister. Det fikk meg til å tenke på en hendelse sønnen min fortalte om for noen måneder siden.

Han var på vei hjem fra skolen sammen med flere av vennene sine. En gjeng tiåringer, noen med «norsk» utseende, andre med et utenlandsk utseende. En salig blanding gutter der noen er adoptert hit til landet, andre er barn av innvandrere, og noen har en mørk mor eller far. For hverandre er de likeverdige og gode kamerater, men det er slett ikke alle som ser det på den måten.

På veien hjem går de over en liten gangbro. Det var fortsatt vinter ute og det blir alltid veldig glatt på denne overgangen. Kommunen (eller et privat firma, i disse tider er det ikke godt å si) pleier å strø gangveien, i hvert fall når det blir riktig umulig å bevege seg der og nok folk klager.

I hvert fall: som unger flest synes de det er moro å skli på isen. De tar skikkelig rennafart og så ser de hvor langt de klarer skli bortover på beina. Ikke rart man må bytte ut cherroxene et par ganger i sesongen.

Ei eldre dame kom gående og begynte å kjefte på dem fordi de gjorde det enda glattere å gå der. I det hele tatt en merkelig ting å si, men hun følte vel for å kjefte litt i frustrasjon over disse håpløst glatte gangveiene.

Men så gikk hun et steg videre. (Kanskje hun hadde flere ting hun var frustrert over?) Hun begynte å kjefte ekstra på de mørkeste barna. De måtte nemlig lære seg hvordan de skulle oppføre seg i dette landet. Og det å oppføre seg er altså det samme som å ikke skli på isen? Hmm, ja det er ikke godt å si hva denne damen egentlig tenkte på (eller med).

Ungene sto igjen ganske sjokkerte. De hadde plutselig fått et lite eksempel på den såkalte hverdagsrasismen som dessverre eksisterer så til de grader. Selv uskyldig barnelek kan brukes mot deg hvis du ikke ser norsk ut.

Heldigvis fikk de summet seg. Før damen forsvant helt bort hadde de greid å slenge ut av seg noen mindre pene gloser (som de såklart ikke har lært hjemme). Jeg er egentlig litt stolt over poden som tok igjen på kameratenes vegne, selv om det i utgangspunktet ikke er greit å si stygge ord til gamle damer.

Når systemet svikter

De fleste har vel fått med seg saken om den 37-årige mannen som ble slått ned i Sofienbergparken mandag ettermiddag, og som ikke fikk den hjelpen han trengte fra ambulansepersonellet som møtte opp. Ifølge Dagbladet.no var det på grunn av at mannen først hadde tisset litt på seg for så å prøve få kontroll over urineringen. «Han skvettet muligens på hjulet på ambulansen», ifølge et øyevitne. Ambulansepersonellet nektet dermed å ta mannen med seg. Han måtte fraktes til sykehus i taxi og ligger nå i respirator med alvorlige skader.

Det er jo en tragisk sak, uten tvil. Forstår godt at folk er opprørte, det blir jeg selv når jeg leser. Saken fikk meg til å tenke tilbake på den tida jeg selv var med på ambulansekjøring. Det var jo omtrent fast takst at pasienter hadde tisset på seg. Husker hvordan det føltes å stikke hendene innunder en pasient og så… «Pokker!» Jeg lærte heldigvis ganske kjapt å ha hanskene på før vi skulle flytte pasienten fra seng til båre, eller omvendt. Så det med tissing er ikke akkurat et ukjent fenomen i det yrket der og ingen holdbar unnskyldning.

Det er både trist og skremmende å høre at de menneskene som har som yrke å hjelpe dem som er i nød, plutselig kan velge bort hvem de vil hjelpe. Hva slags holdninger er det egentlig som rører seg i disse folka? Hvordan klarer de å forlate et skadet menneske?

Å mene at det er noe feil med innvandringspolitikken er forsåvidt greit, jeg forstår bare ikke hvordan man klarer å gi pokker i enkeltmennesker i nød, uansett hvilken nasjonalitet personen har.

Trim mindre, spar miljøet

Endelig kom meldingen jeg har ventet på. Hvis folk bare trimmer mindre, spiser mindre og holder seg mest mulig i ro – så vil miljøet tjene på det. Det har nemlig en «fremtredende miljøaktivist» kommet fram til.

En gledelig beskjed for oss med ME som ikke helt har visst hvordan vi kan bidra i miljøkampen. Men nå viser det seg at mange av oss allerede har gjort en hel del bare ved å sitte her. Hurra!

Det står mye mer i artikkelen, men jeg synes jeg har funnet fram til det viktigste her.

Ostebråk

Til tross for at jeg ikke følger med på nyheter i særlig grad (jf. forrige post; Avis? -Nei takk) fikk jeg, takket være fredagens høydepunkt; Nytt på nytt, med meg bråket med den nye «osten» fra Mills. At den lille nykommeren alt har klart å skape bølger, synes jeg er ganske festlig. Saken er at man har fjernet 97,7 % av melkefettet og erstattet med sunne planteoljer. Dersom man bytter ut vanlig ost med Vita-osten, reduserer man sjansen for å dø av hjerteinfarkt. I hvert fall hvis man skal tro reklamen. Men Staten liker ikke at man kaller det en ost, siden den ikke inneholder det man tradisjonelt forventer at en ost skal inneholde. Mills svarer at «den ser ut som en ost, den smaker som en ost og oppfører seg som en ost». (fritt etter hukommelsen) Hahahahaha! Jadda, ganske fornøyelig.

Jeg er veldig glad i Vita-produktene og bruker flere av dem fast. «Osten» er testet og den er slett ikke verst. Dessuten finnes det jo andre «oste»produkter på markedet allerede som heller ikke inneholder så mye ost at det gjør noe. Helt i orden for meg, så lenge det smaker ålreit og ikke inneholder altfor mye faenskap. Og rapsolje kan vel knapt kalles faenskap? Vel, kanskje på engelsk… En rapsåker heter jo «rape field» og det høres unektelig ganske negativt ut.

Og dermed er det visst på høy tid at Lothiane går og legger seg.

Kvinnefritt utemiljø?

Jeg så voldtektsdebatten på NRK1s Standpunkt i går kveld. Dessverre, hadde jeg nær sagt. Her var intet nytt under solen. Diskusjonen dreide seg mest om politi og media skal komme med råd til kvinner, eller ei. Som om det er der problemet ligger.

Jenter flest vokser opp med seksuelle hint, kommentarer og sex-press fra de er bittesmå. Det er kanskje derfor vi ikke ler hjertelig av «festlige» kommentarer fra menn som klager over at de opplever for lite sexpress på jobben og lignende. Menn kan gjerne se kommentarene som uskyldige og ufarlige, men når man har fått dem nok ganger kan de føles som små overgrep i seg selv.

Jeg savner virkelig et større engasjement fra menn når det gjelder voldtekt og overgrep. Samtidig forstår jeg jo at de fleste menn føler det ubehagelig å forholde seg til problemstillingen. De voldtar jo ikke, og vil trolig aldri gjøre det heller. Men dere kan snakke og vise at dere reagerer. Jeg vil tro at menn i mye større grad lytter til andre menn. Det er her dere kan gjøre en innsats. Slå kraftig ned på det når kamerater og bekjente kommer med grumsete og ugne holdninger. Vis nulltoleranse. Det må snakkes om temaet i mannsmiljøer, både blant etnisk norske menn og de som kommer fra andre kulturer. Selvsagt bør det gjøres mer enn å snakke, men en holdningsendring må til – hvis vi ønsker et trygt samfunn for alle.

Jeg vil tro at alle menn er omgitt av kvinner de er glade i. De har mødre, søstre, døtre, kjærester og venner. Hva gjør det med dere at disse kvinnene lever hver eneste dag av sitt liv med en viten om at de må være på vakt? Påvirker det dere på noen som helst måte? Det lurer jeg ofte på.

Det er vel ikke spesielt sannsynlig at det skjer – men tenk deg et utemiljø der det knapt finnes kvinner etter mørkets frembrudd. (I så fall rekker vi jo knapt utenfor døra vinterstid.) Tenk deg å være mann ute på byen en fredags- eller lørdagskveld – og det eneste du treffer er andre menn. Kvinnene er hjemme, bak låste dører og med gitter for vinduene. Er det dit vi må komme før menn virkelig reagerer?

Det er ikke så ofte jeg er å finne ute på byen selv, av flere grunner. Når jeg først er ute har det ikke skjedd en eneste gang uten at jeg har hatt en ørliten engstelse i bakhodet for at noe skal skje. Kanskje bortsett fra de gangene jeg har vært så heldig å ha en (kjent) mann til å følge meg hjem. Kanskje vi kan ønske oss livvakt til jul? Eller det kan arrangeres hjemkjøring av kvinner på visse klokkeslett – sponset av regjeringen?

Vi blir rådet til å ta taxi hjem. For noen en umulighet av økonomiske grunner. Og vi som har penger til det kan jo uansett risikere å bli overfalt. Flere voldtekter er begått av taxisjåfører som vil ha betalingen på annen måte enn i penger. Andre kvinner har opplevd å bli overfalt etter at de har forlatt taxien på veien fram til inngangsdøra si. Atter andre har blitt overfalt inne i sin egen bolig, til og med i sin egen seng mens de sover. Det er ingen mulighet til å beskytte seg fullt og helt, dermed virker det totalt meningsløst med de «gode rådene» media ynder å gi oss. Som om vi ikke allerede er klar over risikofaktorene. Hva er det de mener egentlig? Skal vi sove med pepperspray på nattbordet?

Jeg håper debatten snart blir løftet opp og vekk fra hvilken type pepperspray som er mest effektiv, hvor mange sikkerhetslåser vi bør ha på døra og hvor mange centimeter det skal være mellom gitrene på vinduene. – Men vi lover å være kloke og påpasselige mens vi venter på innsatsen politi og regjering har lovet oss.

Mystisk

Jeg tenkte egentlig skrive om det som sto på forsida av VG i dag, nemlig om den unge jenta som er syk på tredje året med en «mystisk sykdom». Leser man inni avisa kommer det fram at det er M.E. – Myalgisk Encefalopati det er snakk om. Det er i og for seg greit at sykdommen presenteres som mystisk, for det er den jo på mange måter. Mer mystisk er det kanskje at det i samme artikkel hevdes at sykdommen ikke finnes i diagnosesystemet. Den har da vitterlig befunnet seg WHOs diagnosesystem siden 1969 og i den norske versjonen av ICD-10 siden 1996 under «sykdommer i nervesystemet», diagnosenr. G93.3.

Ettersom jeg skulle skrive om denne artikkelen, var jeg innom VGs nettsider for å se om det var en link der jeg kunne bruke. Artikkelen er ikke der, mystisk nok. Den var altså forbeholdt papirutgaven. Greit nok. Men VG, hva er det dere driver med egentlig? Det er ikke ofte jeg leser avisen, spesielt ikke på nett. Det vil neppe endre seg, for verre nettavis har jeg ikke vært innom. Rotete oppsett, skrikende farger, voldsomme blinkende reklamer… Nei takk. Jeg tror de trenger kaoskontroll. Dessuten er den lite M.E.-vennlig.

Inntil da er det et mysterium hvorfor de har så mange lesere som de har.

16/11: Et lite tillegg… VG fortjener ikke å bli dissa så veldig lenger. Ikke etter at de har hatt en rekke fine artikler om M.E.-rammede og vanskelighetene de har møtt på i helsevesenet og ikke minst i forhold til trygdevesenet. Takk VG! (Det trodde jeg virkelig aldri jeg skulle komme til å skrive.)

Nettavisen har også skrevet litt om M.E. i det siste, og det bør de berømmes for. At detaljene ikke er helt korrekte får man bare se gjennom fingrene med. Publisitet er viktig, vettu. Mystisk nok skjer dette samtidig som de reklamerer for sitt nye sjekkested http://www.meside.no. Under alle artiklene deres står det derfor: Har du ME-profil? Lag en nå.

Tiss og jødehets

Det er vel de to mediasakene som har fått mest oppmerksomhet fra meg de siste dagene.

På en barneskole på Sørlandet er det bestemt at guttene også må sitte når de tisser. Skolen har kun fellestoaletter og det blir ofte mye søl, noe som gjør toalettene utrivelige. En mor står fram i Fædrelandsvennen og kritiserer påbudet og mener dette strider mot alt hun har lært sønnen.

Dagbladet og Aftenposten fanget raskt opp saken og omtalte den på sine nettsider. Sånt blir det diskusjon av! Det var tydelig et tema som traff mange. Det haglet med påstander om feminister som ønsker at menn blir kvinner, at doer ikke er bygget for menn, at menn ikke gjør rent etter seg osv. Det jeg sitter igjen med er egentlig en undren over hva menn gjør når de må mer enn å tisse. Sitter de ikke da? Hva gjør det så mye verre om de setter seg ned når de bare skal «bimmelim»? Hvis manndomsfølelsen henger sammen med om man står og pisser, tror jeg kanskje de sliter litt med selvfølelsen. Mulig jeg tar feil. Og det var nok pisspreik fra meg i dag.

– 0 –

Israels ambassadør i Norge, Miryam Shomrat, er skuffet over det norske kongehuset og mener det er unnlatende i forhold til å gi sin støtte til jødene i Norge. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Politikere protesterte, norske jøder protesterte. Men noen var nok enige også, for eksempel Israels største avis, som mener Norge er det mest Israel-fiendtlige landet i verden. På NRK1 i går raste debatten videre mellom blant annet Kåre Willoch og representanter for det jødiske samfunn i Norge. Det virket noget urimelig når Willochs saklige argumenter ble kalt propaganda og mannen ble beskyldt for å drive jødehets. Så vidt jeg kan se er det Israels utenrikspolitikk som blir kritisert og ikke jøder generelt. Som Willoch sa; «det er mange jøder i Israel som har samme syn som meg».

Det smaker litt av å angripe spilleren i stedet for ballen når man kommer med rasismebeskyldninger i stedet for motargumenter. Skuffende. Og synd – for jeg tror de færreste i Norge har noe imot jøder. Jeg har vel knapt hørt noen uttrykke seg negativt om jøder, noensinne. Israel, derimot, blir ofte kritisert. Det er kanskje ikke så rart, ettersom de dreper sivile palestinere, invaderer andre land og ellers oppfører seg omtrent som nazistene gjorde den gang for lenge, lenge siden.