Jeg strekker meg litt lenger

For noen uker siden var jeg T-rex, med svært korte armer. Nå, 4,5 uke etter operasjonen, er jeg i stand til å strekke armene mer, noe som er ganske praktisk. Tenåringen får bruke mer av tiden sin på det han egentlig vil (*host* WoW *host*) og jeg føler meg mer selvstendig igjen. Fin-fint! Jeg tør ikke løfte så tungt ennå, men det er langt mer enn 2 kg, i hvert fall. Likevel er det greit med handlehjelp, så Tenåringen slipper ikke helt unna ennå.

Teipingen måtte jeg slutte med etter 3 uker, da begynte jeg å reagere på den. Det viktigste var uansett gjort, og teipen er der kun for kosmetiske forhold. Det kan hende at arrene nå blir litt mindre pene, eller noe sånt. Ikke vet jeg, men det får bli som det blir. Jeg synes ikke det ser så verst ut, så jeg er fornøyd. Neste uke har jeg time hos kirurgen, så får jeg se hva han mener om saken.

Det er rart med det. For 7 måneder siden så kroppen min helt annerledes ut. Da veide jeg 18 kg mer og hadde en BMI på 31. Nå er BMI’en på 25, og selv om det regnes som ‘lett overvekt’, tenker jeg at det kan jeg leve veldig godt med resten av livet. Jeg lever fortsatt på diett, bruker flere Eurodiet-produkter hver dag – men mest som mellommåltider og for å stagge søtsug. Noen ganger har jeg skeiet ut, andre ganger har jeg tatt en dag der jeg nesten bare har brukt produkter. Vekta holder seg veldig stabilt der jeg er nå, jeg går hverken ned eller opp.

For litt over 1 måned siden brukte jeg J-cup, og nå bruker jeg B-cup.

For en revolusjon! Det tar tid å venne seg til denne nye kroppen, og jeg er ennå ikke helt der. Jeg ser meg i speilet og føler at puppene ikke er helt mine ennå. Tøysepupper, kaller jeg dem. Misforstå meg rett, jeg er fornøyd – ønsker meg ikke tilbake – men likevel så har de ikke blitt helt mine ennå. Men de er fine, da!🙂

Når det gjelder vekta så er det også en omstilling for hodet mitt. Da jeg veide 18 kg mer, følte jeg bare at jeg var for stor. Sånn generelt for stor. Nå har jeg begynt å tenke mer som sånne normalt slanke jenter, som alltid har noe å klage over selv om de ser helt fine ut. «Åh, jeg har så tjukke lår», og den type ting. For nå kan jeg se at jeg fortsatt har igjen en bilring her, og litt fettansamling der. Det hender jeg fillerister meg selv litt, og sier strengt at «nå får du kutte ut!», det får da være måte på hvor idiotisk jeg skal behandle meg selv. Endelig har kroppen min vært samarbeidsvillig, i langt større grad enn jeg hadde trodd var mulig, og så skal jeg lete etter ting å kritisere. Nei, hurra for kroppen!

Det viser vel bare at selvfølelsen sitter mellom øra, og ikke i antall kilo på kroppen. Nå får jeg heller rette fokus mot andre og viktigere ting, så går det seg vel til etter hvert.🙂

Ønsker alle som leser riktig fine sommerdager! ♥

 

 

3 tanker på “Jeg strekker meg litt lenger”

  1. Du er så flink og flott, kjære, det har du alltid vært. Jeg gleder meg sånn på dine vegne at dette har funka så bra, for jeg kjenner ingen som er like utholdende ift. å langtidsleve på begrenset matutvalg som deg. Der andre, (les: hvertfall meg selv), tørner etter noen måneder og blir sur og umulig å være i nærheten av og etterhvert gir opp dietten, holder du ut i år etter år og er like blid. Jeg har enorm respekt for deg! Du er helt fantastisk.❤

    Og det er så godt å lese at du prøver å få med deg hodet, for det er jo det vanskeligste. Stor klem!

    1. Tusen takk, altså, nå blir jeg både rørt og flau på en gang. Så fine ord, jeg tar dem til meg, takk takk! ♥

      Jeg har ikke vært like blid hele veien, altså, ikke på noen måte. Men det har jo gått greit, fordi jeg har hatt veldig god støtte i sykepleieren som følger meg opp. Uten henne hadde jeg gitt opp underveis, det er jeg ganske sikker på. Det er det jeg savner i det offentlige helsevesenet – det virker ikke som noen bryr seg om å støtte overvektige i kampen mot kiloene, man får bare beskjed om at man trenger å gå ned, men ikke et ord om hvordan. Det er i hvert fall den erfaringen jeg har hatt. Da jeg ba om hjelp, fikk jeg høre «dette klarer du fint selv». Hvis det er så enkelt hadde det vel ikke vært særlig mange overvektige?!

      Stor klem tilbake til deg! ♥

Det er stengt for kommentarer.