Ferieprat del 2: Ned i dypet

Jeg fortsetter der jeg sluttet sist; i en hotellseng i Kristiansund, omringet av undervannstunneler, og med et stort spørsmål. Hvordan lure hjernen til å glemme igangsetting av panikkanfall?

Hjernen min kan være ganske slitsom. Den jobber og styrer, skravler uavbrutt og kommer ofte opp med de verste scenarioer, gjerne helt uoppfordret og i ganske upassende settinger. Det har til tider forstyrret såpass at det har vært vanskelig å sovne, så jeg har måttet finne metoder for å skaffe meg nattero inni min egen hjerne. I årenes løp har jeg lært meg flere metoder; for eksempel å telle baklengs fra 1000, ulike pusteteknikker og avslappingsøvelser med Andrew Johnson, for å nevne noen. Kunne jeg kanskje bruke noe av dette?

Når man er på biltur med andre, snakker man gjerne om løst og fast, og i løpet av de siste dagene hadde vi blant annet vært innom det fonetiske alfabetet. For lenge, lenge siden var jeg med i et av landets hjelpekorps, og der måtte vi pugge dette alfabetet utenat slik at vi enklere kunne kommunisere via radio. At det også kunne brukes til andre formål var ikke i mine tanker den gangen, men nå slo det meg at det var verdt et forsøk. Neste morgen googlet jeg alfabetet fram på min smarte telefon, og fikk frisket opp de bokstavene jeg hadde glemt siden tidlig 90-tall.

På vei mot undervannstunnelen innlemmet jeg Tenåringen i planen min, og han forberedte seg på å være støttende suflør fra nabosetet. Idet vi kjørte ned i dypet, begynte jeg med oppramsingen; Alfa, bravo, charlie, delta, ekko, foxtrot… og så videre. Stoppet jeg opp et øyeblikk, ble jeg straks pisket videre av sidemannen. Da jeg avsluttet med «Ærlig, Østen, Åse», var det bare å begynne forfra igjen… og slik fortsatte det til vi igjen kunne se dagslys. Det funka! Ikke helt uten at jeg kjente på panikken, men den fikk ikke tatt overhånd.

Senere måtte vi faktisk gjennom enda en slik undersjøisk skrekkhule, men da var det ikke like skremmende. Jeg ga blaffen i radioalfabetet og sang heller med på Bare Egils «E39» av full hals. Eksponeringsterapi kan altså ha noe for seg, og metoden anbefales derfor videre, om det er noen andre som skulle ha behov for det.

Denne dagens etappe var lang. Vi kjørte blant annet et stykke på Atlanterhavsveien, noe jeg har hatt ønske om lenge. Det var en flott opplevelse!

Atlanterhavsveien
Atlanterhavsveien

Det ble noen stopp, og et ukjent antall megabytes med bilder, før vi forlot kystlandskapet og reiste mot Åndalsnes. Nok en vakker plass jeg ikke hadde besøkt før! Etter en god lunsj, kjørte vi mot det som (for meg) var turens høydepunkt: Trollstigen.

Vi tok en kjapp stopp i bunnen, for å ta innover oss hva vi skulle gjennom. Plutselig kom det to mannfolk dalende fra himmelen! Det vil si, de hadde hoppet fra en 1250 meter høy fjelltopp over oss. En av dem landet i et tre, bare noen meter fra oss. Det gikk bra med begge to, og de virket særdeles fornøyde med gjennomføringen. Det viste seg at de var fra Frankrike, og hadde hoppet her flere ganger før. Jeg lot meg imponere.

"It's raining men"
«It’s raining men»
Vellykket landing på veien.
Vellykket landing på veien.
Ikke like vellykket landing i et tre, men fornøyd likevel!
Ikke like vellykket landing i et tre, men fornøyd likevel!

Så satte vi i gang; de 11 hårnålssvingene skulle forseres, og det hele måtte selvfølgelig filmes. NB: Kan føre til svimmelhet:

Resten av turen får komme i egen post, for nå er jaggu denne blitt lang nok.🙂

9 tanker på “Ferieprat del 2: Ned i dypet”

  1. Kjempekoselig å kikke innom deg i kveld å finne så mye å lese fra sommerens turer🙂 På tur med deg og Tenåringen blir aldri feil for en senge og sofahviler;) Jeg liker virkelig ikke undersjøiske tunneler og er full av respekt for at du fant en måte å mestre det på:) Har startet på ny medisin i høst og håper veldig at det gir meg såpass bedring at det blir noen turer etterhvert, lang eller korte er ett fett, ut av huset vil jeg:)

    1. Så spennende med ny medisin, det håper jeg virkelig gir seg positivt utslag for deg, Aneth! Unner deg mange, fine turer ut av huset!🙂

      Undersjøiske tuneller er virkelig gufne, men det virker som folk på Vestlandet foretrekker dem framfor ferger. Det hadde kanskje jeg gjort også, om jeg måtte krysse fjorden hver dag. Men er glad jeg slipper!🙂

  2. Så smart at du fant måter å komme deg gjennom tunellene på! Lurt å gjøre hjernen så opptatt at den ikke klarer å få panikk😉 Ser ut som dere fortsatte å ha en fin ferie!

    1. Ja, det var deilig å finne en metode som gjorde at jeg mestret situasjonen! Har forresten hatt glede av det fonetiske alfabetet senere også. Det har blitt min nye innsovningsmetode.🙂

      Vi hadde en kjempefin ferie, Norge er et bra ferieland!

    1. Takk for det! Interessant å lese om tannlegeskrekk. For et par år siden begynte jeg å gå til tannlegen igjen. Da var det 11 år siden sist.:-/ Det minner meg på at jeg må finne en ny tannlege…😉

      1. Med de teknikkene du bruker, en forståelsesfull tannlege, og god støtte, er jeg sikker på at du klarer deg fint hos tannlegen🙂
        PS: Jeg var nylig på Budapestkinikken (www.budapestklinikken.no). Jeg ble mektig imponert hvordan de ivaretok mennesker med tannlegeskrekk, behandlingstilbudet, oppfølgingen generelt, og det flotte hotellet med badeland, etc. Anbefales!🙂

      2. Vi får se hvem jeg støter på. Min erfaring med tannleger er litt ymse,kan man si. Satser på å finne en god en, så skal det nok gå bra. Hvis ikke bytter jeg til jeg finner en jeg liker. Den forrige jeg hadde var bra første gangen (jeg fortalte om min tannlegeskrekk). Neste gang, derimot, var det helt slutt på forståelsen. Underlig…

        Hvis jeg får større tannproblemer, så kan det nok være aktuelt med utenlandsbesøk, men så langt har jeg vært veldig heldig med tennene mine.🙂

Det er stengt for kommentarer.