Småbarnsmor igjen

Vår nydelige, lille Teemo flyttet inn for noen dager siden – og tida etterpå har vært utrolig fin, om enn noe slitsomt til tider. Det blir ikke så mye pc-tid, for å si det sånn. Sånn må det jo bare være en stund.🙂

Her er det lille vidunderet vårt fra da vi hentet ham:

teemo-hentingTeemo er en dvergpuddel, 8 uker ung, og en skikkelig kosete og morsom fyr! Han leker heftig det ene minuttet og vil ligge oppå/inntil oss og sove det neste. Egentlig ganske ME-vennlig på den måten; etter litt aktivitet må det hviles.

Vi har vært veldig påpasselige med å alltid ta ham med oss ut etter soving, spising og lek, og ellers hvis vi tror det kanskje skal skje noe. Som oftest skal det det. Det har kun vært ett uhell innendørs så langt, så vi er veldig fornøyd med det!

Den første natten var det tøft å være liten valp, borte fra alt og alle som er kjente, og så attpåtil måtte sove alene i et bur. Jeg hadde buret på gulvet inntil senga mi på natta, men likevel var det grusomt, ifølge Teemo. Jeg har bestemt meg for at han ikke skal få vilja si og sove i senga, både fordi det kan bli kjipt senere – men også fordi det ikke føles særlig trygt. Hva hvis han våkner og jeg ikke gjør det, og så ramler han ned fra senga? Det er altfor høyt for en liten tass, som veier knappe 2 kg. Men – jeg blir ikke god uten søvn, så andre natta fant vi et kompromiss, det vil si Tenåringen kom med forslaget: Hva hvis vi setter buret oppi senga? Da er han ikke helt alene. Det ble forsøkt og det funket! Litt piping og gråting, men etter noen minutter roet han seg og jeg fikk sove sikkert 6-7 timer. Herlig!

sove

Bortsett fra at Teemo ikke vil være alene i det hele tatt, så er han kjempefin å ha med å gjøre. Blid og glad, leken så det holder, ganske rampete – og skikkelig søt! Det med å ikke ville være alene er jo helt forståelig, med tanke på at han er så liten, men vi må få øvd litt på det.

Her er en liten filmsnutt fra en av raptusene hans:

Jeg går rundt og er skikkelig glad, men også ganske trøtt og sliten. Litt som å være småbarnsmor igjen, altså.🙂

Jeg vil opp!
Jeg vil opp!

5 tanker på “Småbarnsmor igjen”

  1. Så nydelig en liten tass. Kjenner igjen mye fra egen valpeopplevelse, men trøsten er vel kanskje at de blir fort store. Bare husk at en liten hund trenger like mye oppdragelse (les: disiplin) som en større for ikke bli ufyselige. Kos dere masse.

  2. Å helledussen så søøøøøøt !
    Valpetiden er bare kjempekos og går så alt for fort.
    Husk bare å ta masse bilder og video. Moro leiken med chroks`en, da !
    Kos dere max med lille Teemo !

  3. Mye underholdning i en sånn liten fyr!
    Han kommer iallfall ikke til å bli mye ensom (objektivt sett…) siden du er mye hjemme (antar jeg). Sikkert veldig bra å ha husdyr. Jeg merker at roen kommer på en helt annen måte når jeg klapper på dyr enn om jeg ikke gjør det. Masse forskning bekrefter at det dyr har slik effekt på mennesker. Så du er heldig som kan ha dyr.

Det er stengt for kommentarer.