‘Hver gang vi møtes’ gjør meg så glad!

Inntil for noen få uker siden hadde jeg bare et fjern forhold til Jan Eggum, Elvira Nikolaisen, Bertine Zetlitz og Anne Grete Preus. Øystein Dolmen (fra Knutsen og Ludvigsen) og Halvdan Sivertsen var artister jeg har satt stor pris på gjennom mange år, mens Vinni (Øyvind Sauvik) ante jeg ikke engang hvem var.

Etter 5 lørdagskvelder i selskap med disse vidt forskjellige artistene, føler jeg at jeg har fått lov til å bli litt kjent med hvordan de er – ikke bare som artister – men som privatpersoner. Og det uten at det blir klamt, synes jeg.

Om du ikke kjenner til programmet, så har tv2 plassert 7 artister på en herregård på Hvaler. De får én dag hver, der de selv bestemmer aktiviteter, og hvor de seks andre har valgt ut hver sin sang av hovedpersonens repertoar, som de fremfører sin egen, personlige versjon av.

Det utføres med ærefrykt og en stor dose respekt. Det er tøft å stå foran en annen artist og spille hans eller hennes sang. Det er tydelig at det er minst like tøft å møte sine egne personlige tekster og musikkstykker, gjennom en kollegas tolkning. Alle de fem som har hatt sine programmer, viser at de blir både rørte og imponerte. Og for noen fremføringer! Kan du tenke deg Jan Eggum som rapper? Eller Halvdan Sivertsen som synger Bertine Z.’s Twisted Little Star? Det ligger noen perler av låter på tv2s sider.

Jeg synes alle sju artistene virker som varme, fine og interessante mennesker. Mest av alt har jeg nok blitt imponert over Vinni, som tidligere sang i Paperboys. Jeg er nesten glad jeg ikke visste hvem han var fra før, for nå har jeg kunnet danne meg et bilde av ham som menneske her og nå. Han legger ikke skjul på at han har levd hardt og tøft, med rus og vill festing. Jeg tror ikke jeg hadde syntes så mye om han for 10 år siden, men nå har han blitt voksen og lagt det ville livet bak seg. I samtalene i programmet (som jeg gjerne skulle hørt mer av), er han så åpen og ærlig om seg selv at jeg kjenner en veldig varme for ham. Det er tydelig at dette gjelder de andre artistene også, for flere av dem kjente ikke Vinni fra før, og kom til innspillingen med en god dose fordommer. Disse ble kjapt borte.

Jeg har stor sans for Vinnis fantastiske tolkninger av de andres musikk, der han har skrevet sine egne rappetekster inspirert av originallåtene. Dette er en artist jeg neppe hadde blitt klar over, om det ikke var for tv-programmet.

Jeg håper tv2 fortsetter denne tv-serien med flere norske artister. Det er tv som jeg har inntrykk av passer for flere generasjoner, i hvert fall har 16-åringen min blitt sittende og se det med meg. Vi ser vanligvis svært lite på tv, spesielt når det gjelder de reklamefinansierte kanalene. Reklameavbrudd er noe av det verste jeg vet, da lar jeg heller være å se. ‘Hver gang vi møtes’ er unntaket; dette er særdeles bra tv, til tross for «melkingen» tv2 bedriver med ørten reklampauser samt nyheter og været som er dyttet inn midtveis. Jeg håper virkelig programserien blir gitt ut på dvd, for jeg vil gjerne se programmene om igjen – uten avbrudd.

Dette er tv å bli glad av!

9 tanker på “‘Hver gang vi møtes’ gjør meg så glad!”

  1. *smiler* Jeg er så enig, det gjør også meg kjempeglad dette programmet. Ikke minst den respekten de viser hverandre på tross av alder og sjangre. Dette tror jeg må være beste tv jeg har opplevd. Gleder meg allerede til neste lørdag😀

    1. Jaaa, enig – beste tv-programmet! Gleder meg jeg og, synd det bare er to ganger igjen… men så håper jeg det blir mulig å kjøpe dvd.😀

  2. HAr nettopp sett et par av sangene nå, og det ga meg lyst til å se alt sammen, men jeg har ikke sånn Sumo-greie, så jeg får ikke sett det som allerede er sendt. Hvis du får tak i det på DVD, så låner jeg det gjerne!😀

  3. Jeg er også superimponert! Akkurat slik lørdagsunderholdning jeg har savnet! Elsker måten programmet er lagt opp og også respekten mellom deltakerne! Kjempegøy! Ternigkast 6!🙂
    KleMmmmm<3

    1. Enig, det er lenge siden jeg har giddet se på tv på en lørdag! Jeg synes generelt det har vært den aller kjedeligste tv-dagen, men ikke nå lenger.😀
      ♥♥♥

  4. Hm. Jeg har ikke TV. Men vurderer å skaffe. Foreløpig samler jeg på gode grunner.
    Å bli glad er jo grunn nr. 1, så dette programmet er notert på blokken, sammen med Brille.
    Ler så jeg griner av Brille. Men litt lei av å se nett-tv på liten PC.
    Tror ganske sikkert at TV må skje. Snart.

    1. Det er noen fordeler med TV. Og noen ganske store ulemper. Pris på tv har jo gått mye ned, så det er ikke så galt… og uansett en engangskostnad. Men lisensen, derimot… Det koster ca 1300,- i halvåret og den regningen kommer aldri beleilig. Og så må man muligens ha en eller annen boks for å få inn programmer. Før i tida hadde vi enkle antenner, og vips fikk vi inn nrk. Muligens med en del forstyrrelser i bildet, men uansett.. det var tv. De nymotens boksene koster penger og leie og gud vet hva. Jeg har ikke boks ennå, men dermed har jeg ikke så mange kanaler heller. Kun de som stadig er analoge. Eller noe sånt.

      Men fordelene… man får jo faktisk verden inn i stua, og kan følge med på alle disse seriene som folk diskuterer rundt lunsjbordet, eller på internett. Dessuten kan man få med seg alle tv-reklamene, sånn at man ikke føler seg utenfor. (Jeg ser nesten aldri på reklamene, og jeg føler meg stadig utenfor.) Og så kan du se gullrekka på nrk på ordentlig tv-skjerm (og til og med skjønne hva «gullrekka» betyr).

      Dersom TV2 bestemmer seg for å fortsette serien «Hver gang vi møtes», tenker jeg at bare det kan være verdt lisenspenger og alt sammen. Hvis ikke de selger den på dvd, da. Jeg foretrekker alltid den reklamefrie versjonen.😉

Det er stengt for kommentarer.