Kvinner ikke velkomne

Det er ganske utrolig, egentlig. I Oslo finnes det en relativt begrenset mengde mennesker som er interessert i Skottland og alt som er skotsk. En del av disse har samlet seg i en forening, med jevnlige møter og fester. Denne foreningen er kun åpen for menn.

Portrett av Burns, av Alexander Nasmyth

Hvert år, den 25. januar (eller en dag i nærheten), feires poeten Robert Burns liv og diktning. Dette skjer i et utall byer rundt om i verden. Ifølge denne britiske artikkelen er dagene da kvinnene måtte holde sine egne fester over; nå feirer menn og kvinner sammen. Det viser også bilder jeg har funnet når jeg googlet «Burn’s Supper»; der dukker det opp bilder fra høytidelige feiringer – med både menn og kvinner tilstede.

I Oslo er dette uaktuelt. De vil ha festen sin for seg sjæl, men maser hvert år på at vi jentene skal komme og møte dem på pub’en etterpå. Der er det visst greit med kvinneselskap.

I forsøk på å diskutere disse tingene blir jeg møtt med tre argumenter (disse går igjen og igjen); 1) Det er tradisjon. 2) Menn får jo ikke være med i kvinners syklubber og 3) Dere kan vel lage deres egen fest

Så en, høytidelig feiring i en diger festsal, med innfløyet haggis og underholdning – det kan altså sammenlignes med det grusomme faktum at menn ikke får være med i syklubber? Jeg vet ikke hva en syklubb er en gang. Er det noe menn konsekvent utestenges fra, og kan det i det hele tatt regnes som det samme?

Lage fest selv… Som sagt over her, så er det et relativt begrenset antall mennesker i Oslo, som feirer denne dagen. Et lignende arrangement vil kreve en økonomi langt over hva jeg har mulighet til å bidra med, og dessuten…

…Jeg vil faktisk gjerne kunne feire denne dagen SAMMEN med mine venner og «kolleger» fra bandet. Vi er ikke mange kvinner i bandet, tre stykker om jeg teller rett. Resten av våre mannlige medspillere kan alle være med i gutteklubben, om de ønsker det.

At jeg er sint over denne urettferdige og antikvariske bestemmelsen om at jeg ikke er velkommen fordi jeg ikke har guttetiss, blir møtt med at jeg overreagerer. Kanskje det… Men å bli utestengt fra noe på grunn av sitt kjønn, er trolig noe som menn sjelden eller aldri opplever, og dermed ikke forstår hvordan føles. Argumentet om syklubb viser jo det særdeles klart.

I Bergen har de tilsvarende feiring i en lignende skotsk-norsk forening; men her er både menn og kvinner velkomne. Heia Bergen!

Reklame