Den lange reisen – del 4

Siste kveld i USA for denne gang. Vi er tilbake i Chattanooga, denne gangen på et ganske vanlig hotell. Standarden er som den pleier på de amerikanske hotellene vi har bodd på: Romslig, store senger, teppe på gulvet, aircondition, kjøleskap og mikrobølgeovn. For ikke å glemme kaffemaskinen!

Hotellrom på Wingate by Wyndham, Chattanooga, Tennessee

Etter Atlanta kjørte vi et par timer til Ringgold, nord i Georgia stat. Hvis du lurer på om det er et sted du burde dra til kan jeg sitere en liten samtale med en kassadame på den lokale super’n:

Damen: Where are y’all from?
Meg: Norway
Damen: What are y’all doing in Ringgold?!

Hun mente det ikke var noe å se der, og det er det jo strengt tatt ikke heller – bortsett fra at det ligger under en halvtime fra et viktig stopp på turen vår; Chickamauga battlefield. For borgerkrigsinteresserte er dette et «må se». Her sto et av krigens mest blodige slag, hvor blant annet et skandinavisk regiment (ca 90 % skandinaver) deltok: 15th Wisconsin Volunteers Infantry, ledet av oberst Heg. Han var fra Lier utenfor Oslo. Heg ble hardt såret i det slaget og døde like etter. Det var han ikke alene om, ifølge en av guidene der var hele slagmarken dekket av lik etter at slaget var over. Det var helt grusomme tilstander – og ingen hadde egentlig vunnet noe som helst etterpå. A total waste…

I battlefield-parken er det lagt opp til flotte ruter du enten kan sykle, eller kjøre bil, og hele veien er det markert med store monumenter der det sto hvilke regimenter som hadde kjempet på de ulike stedene. Området er stort – og ser hovedsaklig ut som det gjorde den gangen i september 1863.

Dessuten så vi en drøss med hjort (deer). Vi var jo helt salige der vi kom på nært hold, for de virket ikke spesielt redde. Kanskje ikke så rart, siden de er fredet og egentlig blir regnet som et slags «skadedyr» fordi det er så mange av dem.

Etter parkbesøket var vi i den lille byen Chickamauga, som ligger like ved. Der var vi på omvisning i et gammelt herskapshus som kalles Gordon-Lee Mansion. Det ble bygget på midten av 1800-tallet, etter at de hvite tvangsflyttet Cherokee-indianerne vekk fra området sitt. (Trail of Tears)

Gordon-Lee Mansion, Chickamauga (Georgia)

Da vi hadde fått nok borgerkrig og «gamle dager», kjørte vi opp i fjellene på grensa Georgia/Tennessee til Lookout Mountain og Rock City. Der er det en utrolig utsikt (sjekk linken, fine bilder der) – og på klarværsdager kan man se 7 stater herfra! Det er gjort slik at man er nødt til å betale relativt heftig for å komme inn på området, men når vi først var der så valgte vi det. Utsikten var flott, den – så det var verdt det.

Lookout Mountain, Rock City.

Den siste dagen vår dro vi altså tilbake til Chattanooga, TN. Vi spiste på et av favorittstedene våre her; Genghis Grill. Vi har også besøkt ei jeg kjenner litt fra et ME-forum på nett, og ellers har vi pakket ferdig og ryddet bilen. I morgen tidlig starter vi den lange reisen hjem igjen. Det er både fint og trist på en gang, akkurat som det skal være.

For et fantastisk eventyr dette har vært! ♥

Takk for følget, det var hyggelig å skrive reisebrev til dere. Det kommer sikkert mer bilder og film når vi kommer hjem igjen og jeg får igjen den gode pc’en og superkjapp internettlinje.🙂

10 tanker på “Den lange reisen – del 4”

  1. De har fjell i Georgia? Det har jeg aldri sett!

    Ellers synes jeg kaffemaskinen i hotellrommet er en av de fineste amerikanske oppfinnelsene! Man får kaffe før man må se andre mennesker; det blir jo aldri galt! Men norske hoteller har bedre frokost, da!

    1. Etter vi hadde passert Atlanta og nærmet oss nordlige Georgia, det vil si.. nord-vestlige var det vel (vi kjørte I-75 North), begynte vi å se en del fjell.

      Kaffemaskinen var virkelig brilliant! God kaffe var det og, jeg hadde mest lyst til å rappe den med meg hjem, men jeg gjorde så klart ikke det.

      Frokostene på hotellene sto vi som oftest over, det var mye kaker, muffins, pannekaker og annet søl vi ikke kunne spise. Bacon hadde de visst ikke hørt om, men de hadde noen snodige småpølser som egentlig ikke smakte noe særlig godt.

  2. Fint å få ‘være’ med deg på tur. Dette har jammen vært litt av en reise. Nå ønsker jeg dere velkommen hjem og håper virkelig ikke det blir alt for mange ekstra betalinger i etterkant. Jeg skulle ønske jeg kunne trylle deg et mirakel uten pay back time….
    God tur hjem og en trøsteklem for all venting🙂

    1. Tusen takk! Jeg skulle virkelig ønske du hadde den mirakeltryllingen, for her betales det. Men det er jo bare sånn jeg måtte regne med, da.🙂

      Klem!

Det er stengt for kommentarer.