Den lange reisen – del 2

Atlanta… med trafikken som vår voksne menn til å gråte. Neida. Joda.

Vi har akkurat ankommet hotellet vårt her i Atlanta, bare 35 minutter på overtid. Hvorfor? Selv med GPS og medhjelper greide jeg å rote meg i feil fil, gang på gang. Jeg kom ut av telling på hvor mange ganger damen i boksen sa «recalculating», for å få oss på rett vei igjen. Puh, jeg ble varm og svett, bannet sikkert tre ganger – og forbannet byen circa fire. Herregud!!!

Nå er vi framme, og herfra kommer vi til å holde oss til taxi så lenge vi skal rundt i denne byen. Men for et sted! Skyline med høøøøyyyye hus og haugevis av motorveier på kryss og tvers.

Til tross for at jeg rotet fælt en stund, så opplevde jeg ikke at en eneste bil tutet på oss. I det hele tatt har ingen tutet på oss hele turen, bortsett fra en gang jeg skulle svinge til høyre og det var rødt lys… Jeg glemte at det gikk an å svinge likevel, men et ørlite «tut» minnet meg på det. Folk er så høflige og greie, og rimelig laidback selv her i storbytrafikken.

De siste par dagene har vi vært ca 3 timer sør for Atlanta, i en liten by som heter Americus. Der bor det omtrent 18.000 sjeler, og veisystemet besto stort sett av enveiskjørte gater.

Vi bodde på nydelige, ærverdige Windsor hotel (sjekk bildene på siden der). Om du noen gang finner veien til disse kanter, så bo der! Det koster ikke særlig mer enn andre hoteller, og du får deg en tur tilbake til 1800-tallet. Rommet vårt var digert, vi fikk hver vår store dobbeltseng og masse gulvplass, samt et romslig bad med alt vi trengte.

Hotellrommene vi har hatt har stort sett vært romslige overalt, bortsett fra på Delta Queen, men det er jo en båt så det regnes ikke.

I Americus besøkte vi Andersonville National Park, der det lå en fangeleir under den amerikanske borgerkrigen. Nå har de laget et museum der, som omhandlet både borgerkrigen, men også POW (prisoner of war)-museet. I alle kriger blir soldater tatt til fange, og selv om vi har Genevekonvensjonen, blir fangene behandlet rimelig grusomt.

Vi var i Andersonville to ganger, det er et sted verdt å besøke.

Kirkegården i Andersonville; her ligger ca 14.000 krigsfanger og veteraner begravet.

Her i Atlanta er det shopping som er planen, samt et besøk på Georgia Aquarium. Vi har allerede bestemt oss for å ta kostnaden med å frakte med oss ekstra bag/koffert hjem.🙂

En liten filmsnutt Tenåringen lagde mens jeg svetta på forrige tur gjennom Atlanta:

6 tanker på “Den lange reisen – del 2”

Det er stengt for kommentarer.