Den lange reisen – del 1

Samtale ombord på andre flyreise på dag 1, etter ca. halvparten av den 9 timers flyturen er unnagjort:

Meg: Du, Tenåringen… neste gang vi reiser på ferie, skal vi holde oss i Europa da? Max 5 timers flytur..?

Tenåringen: Max 3!

Vi overlevde omtrent 20 timers reise. Det gikk bedre enn fryktet på noen måter, jeg greide for eksempel å kjøre leiebil fra flyplassen til hotellet.

Note to self: GPS er aldri, aldri, aldri en bortkastet utgift! A-L-D-R-I

Men noe overraskende ombord på flyet at setene var så ukomfortable på en så lang reise, samt at et amerikansk flyselskap serverer så innmari lite mat. Vi var stort sett sultne hele veien.

Note to self 2: Ta med massevis av snacks og mat i reisesekken neste gang.

Vi ankom Chattanooga, Tennessee noe forsinket, men ikke så ille – og kofferten min som først ikke dukket opp på båndet, sto på bakrommet da jeg henvendte meg i skranken for å etterlyse den. Hurra!

Leiebilen er en Ford Fusion med automatgir, automat-alt, egentlig. Bortsett fra lys. Det tenkte jeg ikke på en gang, selv den gamle skranglekassa mi hadde automatisk lys. Men så klart, her er det jo ikke påbudt med kjørelys på dagen. Det var ganske så pinlig da jeg ble stoppet av blålys en mørk kveld, og en streng politimann ba meg skru på lysene. Enda mer pinlig ble det da jeg måtte be ham om hjelp med å skru dem på. Vi fant ut av det…🙂

Første to netter bodde vi ombord på fantastiske Delta Queen. Om du noen gang reiser til Chattanooga (og det anbefales!), må du bare ta en natt der! Delta Queen er en dampbåt fra 1926 med en utrolig historie. De har tatt godt vare på den, restaurert den så den ser autentisk ut både inn- og utvendig.

Lugaren er ikke så stor, kanskje 3×4 meter, eller mindre? To gode senger er det plass til, men ikke stort mer. Badet var helt ok, men det var ikke særlig med varmtvann og doen… vel, vi vennet oss til den.🙂 Men hallo! Sånt kan man leve med når man er i så historiske og vakre omgivelser. De som jobber ombord er utrolig hjelpsomme og hyggelige, men det gjelder igrunn alle vi har møtt. Southern hospitality er ikke bare tomme ord, det er helt sikkert. Et eksempel: Vi spiste på Ghengis Grill, og hun som driver stedet kom bort og snakket med oss. Tror hun satt der en times tid og skravlet – det var ganske spesielt å oppleve.

Folk her tror stort sett vi er tyske, og blir veldig imponerte når de hører vi er fra Norge. De synes vi har søt aksent, men det er greit for vi synes jo de snakker ganske artig selv.

Kjøringen går ganske greit, men så skummelt til tider! Jeg forstår ikke helt kjøresystemet, og selv om det er gode skilter overalt, så blir jeg forvirret likevel. Men – jeg har kjørt gjennom Atlanta, og det gikk faktisk bra. Mye trafikk, men ikke så mye som vi var blitt fortalt at det trolig ville være. Kanskje vi var heldige med tida (ca. 18-18.30 på en lørdag), ikke godt å si. Det kan jo også være at de som bor mere landlig til, synes det er skrekkelig med bytrafikk – men jeg har jo kjørt mye i kø i Oslo og. Det er bare litt flere filer og mange flere biler her. Hu hei, jeg var glad da vi var ute av byen!

Vi var på første borgerkrigsfestival i går; på Tunnel Hill i Georgia. Det var noget spesielt. Mange av mennene gikk kledd i uniformer, damene i southern belle-kjoler med korsetter og spiler og kyser. Hoho, veldig kult!

Selve slaget var høylydt og ganske snodig, men kult! Kanoner drønnet, røyken lå tett og «soldatene» skjøt med de gamle muskettene sine. Eller rifler? Eller hva det nå heter. Stilig var det, uansett – men så utrolig varmt! Må ha vært over 30 grader og knallsol, så jeg søkte snart til skyggen og lot Tenåringen overvåke slaget.

Nå er vi kommet et stykke sør for Atlanta, og skal kjøre et par timer til sørover i dag, før vi når vårt sørligste punkt; Americus. Der skal vi besøke den gamle fangeleieren Andersonville, som ble brukt under den amerikanske borgerkrigen. I løpet av et års tid der, døde ca 13.000 av de 45.000 fangene.

Take care! Håper på internett på de neste hotellene også.🙂

17 tanker på “Den lange reisen – del 1”

  1. Næh, så stilig reisemål for ferien!🙂 Det kan være kjedelig med lange flyreiser, ja! Da jeg fløy til Kuala Lumpur, for noen år siden, så var det kjempegode seter, individuelle TV-skjermer og -spill, og man fikk mat når man ville ha det. Og det var economy class, altså.🙂

    Nå når jeg ikke kommer meg så langt unna senga, pga. sykdom, så er det spennende å lese om andres flotte eventyr! Kos dere på tur!🙂

    1. Oj, Kuala Lumpur! Joda, vi hadde også individuelle tv-skjermer med spill og en drøss med filmer, så vi fikk tiden til å gå.🙂 men mat hadde de ikke stort av, porsjonene var ganske små og de hadde lite snacks og sånt som vi tålte. men vi fikk glutenfri mat og den var også fri for det meste annet av allergener. Det er positivt!

      Så koselig å ha deg med på tur!🙂

  2. Seriøst, politi med blålys? *flire* Kjempegøy å lese reisebrev og se bilder. Du er råtøff som tør å kjøre der. Da blir kanskje ikke vår fremtidige roadtrip gjennom Europa noe å grue seg til?😉

    1. Jadda, politimann på trehjulsscooter med blålys. Haha, seriøst det rareste jeg har sett. Takk takk, nei nå gruer jeg meg ikke til noe lenger.. hehe…😉 Jeg føler meg utrolig redd og litt tøff på en gang.

  3. Så spennende! Sånt slag kunne jeg tenkt meg å observere selv engang. Håper på internett jeg også, og flere spennende innlegg😀

  4. Utrolig morsomt å kunne følge dere sånn nesten på direkten, håper på flere korrespondentbrev fra Onkel Reisende Mac, lykke til videre på ferden, kjære fine folk🙂

  5. Jeg er så stolt av deg, modige jenta🙂 Litt av et tøft prosjekt. Kost meg med ditt fine reisebrev, og håper du skriver flere så vi som ikke kommer oss noe sted pga sykdommen får «luftet» oss med deg og tenåringen i USA🙂

    1. Klem til deg og, takk for følget!🙂 Jeg tror at når jeg har greid dette så kan de fleste greie det, for jeg er ikke spesielt tøff. Tror jeg. Hehe😀

  6. Takk for reisebrev!
    Men bildene fra båten kom minnene fra filmen Show Boat. «Ol’ Man River» osv. Så den flere ganger i barndommen, og grein snørr og tårer – hver gang!
    Ser ut til at dere har lagt terskelen for opplevelser høyt – det må jo bli bra:) Ønsker dere en superfin reise videre.

    1. Den filmen har jeg ikke sett – kanskje jeg burde det!? Sangen har jeg i hvert fall hørt.🙂 Tror den hadde passet rett inn på dampbåten.
      Det er forresten snakk om at båten skal settes i drift igjen, som passasjerbåt. I så fall MÅ vi bare reise over igjen..!😀

      Takk for gode ord og ønsker!

  7. Amerikanske flyselskap serverer så lite mat som mulig, for å spare penger. På de fleste innenlandsflygningene får man ikke engang et snack.

    Politi på trehjelssykkel, da, det høres arti ut! Ikke at jeg defor skal ta en tur til Georgia og råkjøre for å treffe en! Men ettersom politet i mange amerikanske stater skal kunne mange rare ting, som for eksempel å ta imot en baby, burde de kunne hjelpe utlendinger med lysbryteren. De er forresten ofte ganske vriene på mange amerikanske biler. Men automatisk lys får du ikke med mindre du skaffer deg tohjuling.

    1. Aha, det forklarer ting – skjønner jo de må spare penger, men vi hadde gladelig betalt om de bare hadde noe ekstra. Det eneste var pretzels… Men drikke hadde de enorme mengder av.🙂

      Politimannen så ganske streng ut, men han forsøkte å hjelpe meg… jeg rakk å finne bryteren før ham. Puh, jeg ble rimelig stressa!

      Ellers er bilen fin å kjøre, spesielt etter at jeg fant ut at det går an å senke rattet.😉

Det er stengt for kommentarer.