Akkurat som det skal være…

I kveld var jeg på stasjonen og tok imot Tenåringen, som har vært på tur noen dager med klassen sin. Da togdørene åpnet seg, tumlet det ut en stor gjeng med trøtte og lykkelige tenåringer. Sønnen min – som vanligvis ikke er den mest meddelsomme når jeg spør om hvordan han har hatt det – skravlet i vei med hes stemme og fortalte villig om hvor lite han har sovet, hvor mye godis han har spist og en masse annet som poppet opp i hodet hans akkurat der og da. Jeg smilte for meg selv og gledet meg over at han har hatt det så fint.

Vel hjemme var det kjapp kveldsmat, en tur på badet og så rett i seng. Helt frivillig.

Selv har jeg blitt sittende oppe en stund. Det er deilig å sitte her å lese litt hist og pist på nettet, mens hjernen får jobbet seg ned. Roen senker seg, det føles godt og trygt å ha fått tenåringen min hjem igjen. Sliten, trøtt og hes – men like hel og fin som da han dro. Akkurat som det skal være.

Tankene går til alle de foreldrene som gledet seg til å få sine egne overtrøtte og lykkelige ungdommer hjem fra ungdomsleir i sommer. I stedet fikk de enten hjem skrekkslagne, traumatiserte unger, eller de fikk beskjed om at de aldri får se sine kjære igjen.

«Aldri» er et nådeløst, grusomt ord. Det rommer et liv med tomhet som ikke kan fylles. Smerte som ikke forsvinner.

*

Og her sitter jeg, med min egen elskede unge trygt sovende i sengen sin. Jeg er så ufattelig heldig! Må jeg aldri glemme det.

14 tanker på “Akkurat som det skal være…”

  1. Ja, vi er heldige når den/de vi har kjær har det bra. Godt å bli minnet på det.
    Glade barn må være noe av det fineste som finnes!

    God fredag!

  2. Vi har godt av påminnelse, for det er så lett å glemme hvor heldige vi er og hvor tilfeldig det kan være at akkurat vi er de som har våre kjære trygge.

    Takk for et flott, men også trist innlegg.

    Ønsker deg en god uke, Lothiane!

Det er stengt for kommentarer.