3 døgn i helvete

Det er sterke ord i overskriften, men det er virkelig slik det føles. Utslettet jeg skrev om i forrige post ble bare verre og verre. Det spredte seg utover hele kroppen og begynte å gjøre virkelig vondt. Jeg dro på legevakta, satt der et par timer før jeg kom til en lege. Hun konfererte med enda en lege, og de var ganske sikre på at det var en reaksjon på antibiotikaen jeg hadde gått på. Jeg forlot stedet med en resept på to typer antihistaminer, og regnet med det ville ta knekken på utslettet. Den gang ei…

Senere samme dag var det blitt så vondt at jeg satt her og forsøkte å ikke hylgrine. (Ikke helt vellykket, dessverre.) Ingenting hjalp, ikke antihistaminer, ikke eurax og ikke smertestillende. Utslettet som startet som prikker, utviklet seg til store, røde områder som brant og sved. Jeg trodde jeg skulle bli gal… og etter hvert ønsket jeg bare å dø, for å slippe unna. Jeg har aldri opplevd fysisk smerte verre enn dette. Det brant over hele meg, og samme hva jeg gjorde så var det like forbannet vondt. (Det eneste som ga en viss lindring var å pakke meg inn i våte laken. Absolutt et tips om noen skulle være så uheldige å komme i samme situasjon.)

Så – det ble en tur på Volvat for min del. Heldigvis hadde jeg noen som kunne kjøre meg dit, samt låne meg pengene. På legevakta hadde jeg blitt advart mot å komme tilbake i helgen ettersom påtrykket pleier være stort der og jeg måtte regne med ventetider på 6-8 timer. Helt uaktuelt!

På Volvat kom jeg til en fantasisk fin lege. Hun skrev ut Prednisolon til meg, et kraftig betennelsesdempende legemiddel som inneholder kortison i tablettform. Dessverre merket jeg ingen umiddelbar bedring av det heller, og dagen etter var ting blitt enda verre. Jeg var desperat, så det ble nok en tur til Volvat – der jeg heldigvis traff samme lege (etter at jeg gråt meg foran ca. 1 times kø). Legen tok affære og ringte en hudspesialist på et sykehus i nærheten. Spesialisten sa at behandlingen jeg hadde fått var riktig, men at jeg skulle få mer Prednisolon. Om jeg ikke merket stor bedring innen en dag eller to, skulle jeg sendes til sykehuset.

Men – det slapp jeg heldigvis. Dagen etter var ting merkbart bedre. Det brant ikke så mye lenger, men det klødde. Uansett en forbedring i min bok! Senere ga det meste av kløen seg også, det som har sittet igjen lengst er håndflatene og føttene. Utover kvelden i dag har selv det blitt bedre. Utslettet er der stadig, jeg ser ikke ut… men det er ikke hissigrødt og varmt lenger, det har bleknet veldig og det gjør ikke vondt. Det er det beste av alt. Det gjør ikke vondt lenger!

Nå skal jeg fortsette med medisinene enda noen dager (nedtrapping på Prednisolonen), og så håper jeg at jeg kan glemme alt sammen. En ting er sikkert, her skal det ikke inntas noe mer antibiotika om jeg ikke er døden nær. Aldri, aldri om jeg går gjennom dette en gang til!

13 tanker på “3 døgn i helvete”

  1. 😦 nei det er ikke enkelt å tåle…. ufff

    Får bare håpe at det finnes noen alternativer, siden det e magesårbakterien som skal bort…

    *stooor klæm*

    1. Takk🙂 Jeg fikk fullført antibiotikakuren før jeg fikk allergisk reaksjon (den kom i etterkant, noe som visstnok ikke er så uvanlig), så nå bør magesårbakterien være borte.

  2. Så godt at du er på bedringens vei…🙂
    Har vært gjennom noen «festlige runder» selv med div utslett og allergiske reaksjoner og har alltid i de mest uttalte tilfellende måttet ty til betennelsedempende medisin som prednison/ prednisolon som siste utvei…
    Det er effektiv da…Heldigvis🙂
    Godt at du «er over kneika» nå…
    God bedring🙂 …

    1. Takk Lilja!
      Jeg har begynt å forstå hvor tøft det kan være med allergiske reaksjoner, det er ganske så skremmende det hele. Takk og pris for Prednisolon, det var det som hjalp til slutt, jeg er veldig glad for at legemiddelindustrien har funnet opp slike hjelpemidler.🙂

  3. Dette hørtes virkelig grusomt ut!! Husker jeg var 6 ganger nede på legevakta eller legen her oppe med allergisk reaksjon for noen år siden. Var skikkelig kjipt, men det gikk fortere over. (Grusomt med den varmen du skriver om. Var som å legge kroppen inntil en stekeplate) Det å ha det så lenge som dette må jo være forferdelig. Dattera mi hadde noe lignenede, og hun hovnet opp i lepper, munn og svelg også. Var vel den Prednisolonen hun og fikk. Men det tror jeg var elveblest eller helvetes ild… vet de noe mere om hva det var du har/har hatt?
    Håper du er MYE bedre, og at du aldri må oppleve dette igjen!!

    Stor klem fra kusine!♥

    1. Hei kjære Løven min! ♥ *savnet deg-klem*
      Uff, så skummelt det er med sånne allergier… det med å hovne opp i luftveiene er jo ekstra skummelt – og det er det jeg har fått vite at kan skje om jeg får i meg samme medisiner igjen. Jeg er ganske skrekkslagen…

      Har vært hos fastlegen min, hun sier dette er elveblest. Det er vel det det ligner mest på når jeg ser bilder på nett, jeg har jo surfa litt og lest en del.🙂

      Det er ennå ikke over. De gangene jeg har forsøkt å trappe ned på prednisolonen så blusser det opp igjen. Ikke i nærheten av så vondt, altså, men det er ikke helt bra… Fikk beskjed om å gå tilbake til toppdose av P. hvis det skjedde, og så forsøke ny nedtrapping. Prøver igjen, denne gangen veldig rolig og pent… Vil ikke ha dette igjen!

      Stor klem til deg og, kusina mi ♥

  4. Uff! Dette må være en veldig hissig variant😦 Er vel ikke så behagelig å gå på den prednisolonen heller.. er en del bivirkninger, er det ikke?

    Føler med deg! ♥

Det er stengt for kommentarer.