Kjæledyr? Tenk deg om mange ganger!

Edit: Hvis du lurer på hvordan det har gått, bla helt nederst og du kan lese om hvordan det har løst seg.

Det er lett å skaffe seg et kjæledyr. Altfor lett, igrunn. Egentlig burde folk bli testet og sertifisert før de får lov, men slik er det ikke – og vil det aldri bli.

Det er jo så koselig med dyr! Vips har folk skaffet seg en kattunge, en hundevalp, en hamster eller en fugl. I begynnelsen er det stas, men etter en stund er det jo faktisk en del styr med disse dyra. De må mates, stelles og luftes, av og til må de til dyrlegen, og skal man på ferie må man faktisk ha noen til å passe dem. Det er det visst ikke så mange som har tenkt på før de skaffer seg dyr, selv om det burde være ganske selvsagt.

Om barnet ditt ønsker seg et dyr mer enn alt annet i hele verden, så husk at om du gir etter så er det DU som har fått deg et dyr. Du kan ikke forvente at barnet ditt skal ta seg av stell og lufting. Det er det du som må gjøre, og ansvaret er ditt så lenge dyret lever.

Foreningen for omplassering av dyr, Dyrebeskyttelsen, Fuglehjelpen – alle disse får hvert år inn mange dyr fordi eierne ikke kan/orker/gidder ta vare på dem selv. Om folk tar kontakt med disse for å omplassere kjæledyret sitt, så er det mer ansvarsfullt enn disse vi hører om som går til mer drastiske skritt. Drukner kattunger i elva, for eksempel, eller slipper dyra ut og reiser sin vei. («Vi skal jo på ferie, må vite, og har nok ikke råd til å betale en kennel.»)

For noen dager siden fikk jeg en nymfeparakitt i hus, etter at vaktmesteren i borettslaget hadde funnet den utenfor her. Jeg sa ja til å passe den, og satte straks i gang for å finne eieren. Jeg sendte ut melding på Facebook og Twitter, jeg kontaktet en rekke dyrlegekontorer i Oslo og omegn, la ut annonse på Undulatprat.no og et par andre nettsteder for kjæledyr. Jeg lagde også noen lapper med bilde av fuglen og tekst om at den var funnet her jeg bor. Disse hang jeg opp på nærbutikkene og andre steder i området.

Så tikket det inn en sms: Fuglen er min.

Jeg ringte straks opp, men det viste seg at den unge jenta jeg snakket med egentlig ikke eide fuglen, men var venninne av eieren. Jeg ga beskjed om hvor jeg bor og ba dem hente fuglen så fort som mulig. Etter en stund fikk jeg en ny sms: «De henter fuglen en annen dag.» Min reaksjon: Jeg ble drittforbanna!

Da hadde jeg hatt fuglen hos meg noen dager allerede og holdt på å gå på veggen. Nymfeparakitter lager vonde, høye lyder – skjærende skrik som kjennes som noen kutter opp hodet ditt med barberblader. (I hvert fall hvis du har ME og er lydømfindtlig, som meg.) Jeg skrev tilbake og sa at fuglen måtte hentes NÅ. Svaret tilbake lød: «Men de skal dra et sted.»

Det er igrunn helt uforståelig for meg. Hadde mine små fjærballer rømt, hadde jeg for det første vært helt fra meg og lett overalt. Jeg ville hengt opp lapper, satt inn annonse i avisa, ringt alle tenkelige steder som kunne fått dem inn. I det hele tatt ville jeg virkelig ønsket å få dem hjem. Hadde jeg da fått vite at noen i nabolaget hadde funnet dem og sørget for at de var trygge, ville jeg løpt dit og fått dem hjem så fort som mulig. Dermed er det ganske surrealistisk for meg å skulle ha svart «men vi skal bort så vi henter den om noen dager». Det er utenkelig, rett og slett. I tillegg er det en særdeles frekk ting å forvente at andre skal ta bryderiet, uten å spørre veldig pent om det går bra for dem det gjelder.

Jeg har vært rasende sint, jeg har sendt sms og bedt dem komme med en gang. Ikke noe svar. Jenta svarer ikke lenger på telefonen. Det kan jeg jo skjønne, det er ikke hennes fugl – men hun kjenner jo eieren, og bør greie å få dette videreformidlet.

Konklusjonen min er at eierne er drittsekker og burde bli nektet å skaffe seg dyr igjen. Dessuten at nymfen nok har det bedre et annet sted.

Jeg har vært i kontakt med Fuglehjelpen, og jeg har blitt lovet at en derfra skal komme og hente fuglen hos meg senere i dag. Det håper jeg virkelig, for jeg har blitt ganske dårlig av alt styret. Om 6 dager skal vi ha konfirmasjon og jeg har så mye annet å tenke på, så dette her kom på det minst passende tidspunktet, rett og slett.

Aldri om jeg tar til meg en rømt fugl igjen, det fører bare med seg problemer og kostnader.

Jeg vil sterkt anbefale de som ønsker å skaffe seg dyr, å kontakte noen av organisasjonene som tar seg av rømte/omplasserte dyr. Fuglehjelpen har noen hundre undulater, samt en rekke andre papegøyer og fugler. Alle er burfugl som har rømt hjemmefra. Av alle de får inn hvert år så er det kanskje 2-3 eiere som tar kontakt og blir gjenforent med sine dyr. (Dette ifølge han jeg snakket med hos Fuglehjelpen.) Det er skammelig, rett og slett!

Oppfordringen min til dem som kan, er å støtte noen av de ovennevnte organisasjonene økonomisk. De har ofte ikke statsstøtte og har store utgifter hver måned bare i fôr til dyrene de tar inn.

Eksempel på rømt fugl som trenger nye eiere

Det her har vært svært frustrerende opplevelse, og hadde det ikke vært for at det er en uskyldig fugl det hadde gått utover, så hadde jeg sluppet nymfen ut igjen. MEN sånt gjør man ikke hvis man har et snev av ansvarsfølelse.

Drittsekkeierne ønsker jeg bare vondt. Om de dukker opp om noen dager er jeg redd jeg kommer til å kjølhale dem. Håper på besøk i fengsel om så skjer…

Oppdatering:

Det ble litt rot med Fuglehjelpen, så jeg ga opp ventingen og fikk kontakt via Dyrebeskyttelsen med ei som jobber frivillig i Byfuglens Interessegruppe (BIG). De har en Facebook-side også som jeg synes du bør «Like». Jeg kom til en genuint fugle- og dyreglad dame som straks tok seg av nymfeparakitten. Hun så at han var i fin form, virket frisk og ganske tam. Hos henne skal den få bo en stund, og så skal hun prøve å få omplassert ham til noen som hun godkjenner som nye eiere. Finner hun ingen skal han få bo hos henne. Leser du dette og er interessert i å overta nymfe-gutten, så ta kontakt.🙂

Nå skal jeg inn i nettbanken min og sende BIG noen kroner som takk for hjelpen, og fordi jeg er så glad for at det finnes noen som trår til og hjelper dyr i nød. Hurra!

20 tanker på “Kjæledyr? Tenk deg om mange ganger!”

  1. Vel talt! Synd at du fikk så mye styr med dette. Kjenner problemstillingen godt fra da jeg jobba i dyrebutikk noen år, vi var veldig nøye med info til de som ville kjøpe dyr og understreket at papegøyer og andre dyr var dårlige spontankjøp.

    1. Det er bra dere gjorde det. Egentlig burde man lånt seg en fugl om man tenker på å kjøpe en. Da får man litt mer følelse av hvordan det er å ha vesenet i hus.

  2. Jeg er sjokkert over oppførselen til eierene! Hovedårsaken til at jeg ikke skaffer meg kjæledyr er nettopp fordi det er et stort ansvar, 24/7. Disse eierene fortjener ikke å ha dyr; den fuglen fortjener bedre.

    1. Helt enig med deg! Det er et stort ansvar med dyr, men ikke så lett å vite hvor mye styr det kan bli før man har et dyr.

      Håper eierne lar være å skaffe seg nye fugler/dyr, det virker ikke som de er spesielt godt egnet.

  3. Hey !
    Si hvor og når, så kjølhaler vi dem sammen ! :/ Makan til uansvarlige drittunger av noen eiere. Stakkar fuglen, håper de får nye eiere som ER GLADE I DEN❤

    Lilljekonvall🙂

    1. Hoho, takk for tilbudet, kjølhaling er alltid mye morsommere når man gjør det sammen med andre.😉

      Nå har fuglen kommet til en veldig snill og dyreglad dame, så jeg er lettet og glad.🙂

  4. Jeg synes du skal undersøke hvor mye det ville kostet å oppbevare fuglen hos noen som driver med «fuglepensjonat», hvis noe slikt finnes. Og når du får tak i eieren presentere dem for både fugl og regning!

    Er det mulig..

    1. Ja, ikke sant. Bare forvente at andre skal ta bryderiet for dem siden de ikke gidder selv.😦 Tullinger altså, men nå er det heldigvis ordnet og jeg hører neppe noe fra eierne igjen.

  5. Dette var toppen av frekkhet! Når du har hatt så mye bryderi med å først finne eieren og så tar de det for gitt at du fortsetter å passe fuglen deres! Nei, det å ha dyr er et stort ansvar uansett størrelse på dyret.
    Håper det ordner seg med at noen kommer og henter det stakkars kreket så du får litt ro før det smeller til med konfirmasjon på søndag.
    Samme dag som hos oss🙂 Håper det går fint med både konfirmanten og deg, og at formen er grei med deg🙂

    1. Åh, så gøy da – lykke til med konfirmasjonen deres!😀 Det blir nok en stor dag for oss begge.🙂

      Etter at det ordnet seg med nymfeparakitten er alt mye bedre her. Jeg styrer en del, men begynner å føle jeg har kontroll.😀

  6. Stakkars fuglen. Jeg er enig i at alle burde testes og sertifiseres før de får lov til å skaffe seg kjæledyr, for det er så mange som overhodet ikke egner seg til å ha dyr. Mange ser tydeligvis på dyr som levende leketøy som ikke har følelser. Selv har jeg en kanin i oppstalling hos meg for tiden, den ble funnet ute og ingen eier meldte seg da finneren hang opp lapp.

    1. Argh altså, det er så dårlig gjort av eiere å bare blåse i dyra sine. Tenk om de kunne tatt ansvar for å omplassere dyret.. eller i verste fall avlive. Det er bedre enn å bare «miste» dem.😦

      Håper det ordner seg med kaninen! Godt du har tatt deg av den.🙂

  7. Håper «bråkebøtta» blir hentet så fort som fy😦 Du trenger å samle energi til den store dagen🙂 Tok på meg å passe en nymfeparakitt for en venninne noen dager, og trodde jeg skulle tørne av lyden etter 1. dag. Kombinasjonen ME og fugleskrikingen var dårlig, selv om fuglekreket ,som den raskt ble kalt,havnet på gjesterommet i en viss fart. Krysser alt for at fuglen forsvinner, og at konfirmasjonen blir en flott opplevelse for mor,og ikke minst sønnen :))

    1. Hehe, godt å høre det ikke bare er meg som reagerte sånn på fuglen. Nymfene er jo flotte å se på, men den lyden… Herlighet, jeg fikk lyst å kverke fuggelen fortest mulig.😉

      Heldigvis er den ikke her lenger nå, som jeg skrev i oppdateringen – så nå er det ganske rolig i heimen igjen.😀

  8. Kjølhaling høres ut som passende straff for mennesker som anskaffer seg dyr de ikke har lyst til å ta seg skikkelig av!

    Selv er jeg stor tilhenger av kjæledyr man bare trenger å tørke støv av fra tid til annen. Det lages så mye fint i plysj for tiden at ingen trenger skaffe seg levende dyr hvis et leketøy er hva de egentlig vil ha, eller alt de orker ta seg av.

    1. Skjønner veldig godt hva du mener. Plysjdyr er fint, det finnes jo mye fint som man kan putte batterier i og som både piper og bjeffer. Fin underholdning en liten stund, og så kan man jo bare slå den av og gå sin vei når man blir lei.🙂

      1. Ja. Kjæledyr man kan slå av er bra! Men Plysjpus trenger ikke engang batterier, så han er riktig enkel å ta seg av, altså.

  9. Men så koselig med kjæledyr, for den med me også. (men lurt å ha noen annen i huset som kan ta seg av stellet i perioder). Datteren min har hatt mye glede og søkt mye trøst hos kaninen og ikke minst hunden vår etter at hun ble syk. Pelsterapi kaller hun det. Blir ikke så alene hjemme med vofse som passer på. Ikke bråker den heller (snorker litt men ellers ikke en lyd), den bjeffer så sjelden at når det skjer skvetter hele familien😉

    1. Enig med deg i at kjæledyr gir mye glede! Så koselig at datteren din har dyr som hun kan få pelsterapi av.🙂 Selv har jeg stor glede av undulatene våre, de er godt selskap på lange dager.🙂

Det er stengt for kommentarer.