En uventet gjest

Vel overstått påske, håper jeg!

Jeg hadde store planer om påskenøtter, men det ble med tanken, dessverre. I stedet hadde vi litt besøk, dro litt på besøk og slappet veldig mye av på sofaen. En ganske fin ferie, synes jeg!

Hverdagen er sånn passelig i gang igjen, noe som sikkert er best. Har uansett begynt å våkne tidlig om morgenen igjen, så da gjenstår det bare å komme seg i seng i rimelig tid, så er saken biff.

I dag morges fikk jeg en telefon fra vaktmesteren i borettslaget, som lurte på om jeg ville passe på en rømt fugl han hadde fanget inn. Det ville jeg så klart! Det er en kjekk liten nymfeparakitt vi har fått i hus, og om du lurer på hvordan de ser ut kan du kikke her. Nymfen er omtrent dobbelt så stor som en undulat, og har dermed også dobbelt så stort nebb. Jeg har ikke turt å ta i ham ennå. Han sitter nå pent i sitt lånte bur, spiser og drikker og steller fjærene sine. Han virker egentlig ganske fornøyd, og det er jo fint – for min tidligere erfaring med bortkomne barn er at de gjerne er utrøstelige.

Heldigvis er det ikke sånn med dette «barnet». Derimot er han ganske så høylydt! Jeg blir jo innimellom gal av Pablos skravling og piping – men det er ingenting sammenlignet med han vi nå har fått inn i stua vår. Det er visst ekstra morsomt å leke bilalarm, kanskje han har bodd et sted der det ofte høres slike alarmer? Ikke godt å vite.

Fordi jeg vet hvor utrolig lei meg jeg ville vært om det var min fugl som var borte, har jeg gjort en liten innsats for å etterlyse eieren. Jeg har sendt ut melding på Twitter, Facebook, Undulatprat og et par andre steder, samt sendt epost til en rekke dyreklinikker. Så fikk jeg tips om en etterlysning på en annen nettside, og den fuglen så faktisk ganske lik ut den vi har her. Jeg har fått kontakt med den potensielle eieren, så jeg regner med vi finner ut av det i morgen. Forhåpentligvis har vi funnet riktig eier, for selv om nymfen er riktig pen og søt, så er det vel mye lyd for mine ører. Vi bor så smått at jeg ikke har annet sted å gjøre av ham heller, så nymfeparakitt står nok ikke på ønskelista vår.😉

Jeg krysser fingre for at dette ordner seg i løpet av morgendagen.🙂

9 tanker på “En uventet gjest”

    1. Oj, det visste jeg ikke! Må ha vært artig å jobbe i dyrebutikk?! Nymfeparakitter er flotte fugler, men hvis jeg skulle hatt noen så måtte jeg hatt hage og fuglebu ute.🙂

  1. Hva er det ikke som kan skje i huset til Lothiane!! haha😀
    Så artig, men håper du har fått tak i rett eier… høres litt slitsomt ut selv om de er flotte🙂

    1. Det var dessverre ikke riktig eier. Nå har vi skjønt at fuglen tilhører noen som bor i området, men de er visst ikke interessert i å få fuglen tilbake.😦 Det er siste gang jeg tar til meg en rømt fugl, tror jeg.

      1. Er det mulig? Jøss.
        Tror du de slapp ut fuglen og satset på noen snille finnere?
        Uansett hva de gjorde er fuglen deres og dermed også deres ansvar.

        Synes du er snill, jeg!

Det er stengt for kommentarer.