Skummelt

Jeg er til tider så nevrotisk at jeg blir riktig lei av meg selv. Jeg er en katastrofetenker av de store; alt som kan gå galt må vurderes og bearbeides på forhånd. Slik enhver bedrift har sin katastrofeplan (forhåpentligvis), har også jeg min. «Tenk om…»

Ekte katastrofetenkere ser ikke lyset i enden av tunnelen!

For tiden har jeg så mange katastrofescenarier i hjernen min, at det sliter vettet av meg. Først og fremst er jeg iferd med å planlegge en konfirmasjonsfest, der er det nok av ting som kan gå galt. I tillegg har jeg i lengre tid holdt på med planlegging av tiårets tur: Konfirmasjonsgaven til sønnen min. Vi skal til USA til høsten, og det er søren meg ikke lite å tenke på i den forbindelse.

Planleggingen av turen gjør at jeg føler jeg må være fryktelig voksen og ansvarlig. Nå har jeg vel igrunn vært det i flere år, det er man nesten nødt til som mer-eller-mindre-alenemor. Men her hjemme har jeg i hvert fall et nettverk rundt meg. Blir det krise på den følelsesmessige siden, kan jeg ringe mamma, eller en venninne, og snakke ut om problemet. Er det noe mer praktisk, har jeg pappa’n min som jeg kan be om råd. Til tross for at jeg er 40 år, synes jeg fortsatt det er godt å ha noen «over meg» som kan lede meg fram når ting er vanskelig. Jeg må ha en voksen jeg kan spørre!


Når det gjelder vår kommende USA-tur, blir jeg derimot den eneste voksne. Jeg blir den eneste med sertifikat, og dermed altså den eneste sjåføren. «Hva hvis jeg blir syk?», tenker jeg. Nå er jeg jo syk hele tiden, selvsagt, men jeg er jo noenlunde oppegående så jeg tror det skal la seg gjøre å takle kjøreturene. Men hva hvis ikke..?

Dessuten er det fryktelig skummelt å skulle kjøre bil i et fremmed land, på fremmede veier, og ikke minst: i fremmede storbyer. Hallo, jeg skal kjøre bil i en by det bor 5-6 millioner mennesker! Jeg skal kjøre på motorveier med 6 filer i hver retning. Jeg døøøøør!

Musklene strammer seg, pusten stopper nesten opp og panikkfølelsen velter rundt i meg. Dette er SKUMMELT!

For å forberede meg mest mulig, i den grad det lar seg gjøre, snakker jeg med alle jeg kjenner som har vært i USA (og aller helst har kjørt bil der). Absolutt alle sier at dette går så bra så, itt’no problem! Alt er lagt til rette for bilkjøring i USA, dessuten er veiene og skiltingen mye bedre enn her hjemme. Joda, men…

Jeg greier jo ikke en gang velge flyselskap! Hvor vi skal mellomlande er også en stor utfordring. Det er JEG som må avgjøre, og det plager meg. «Er det nå egentlig noe lurt å mellomlande på Charles de Gaulle, der har jeg jo aldri vært, men flyet vi får kjøre med der er bedre enn de andre. Tror jeg da.» Så googler jeg litt og leser hva andre har sagt om saken, eller jeg spør på Twitter og får innspill jeg ikke har tenkt over. Veldig fint, men samtidig er det jo med på å øke vanskelighetene med å ta disse avgjørelsene. Jeg føler jeg har stått på stedet hvil noen uker nå. Hjernen jobber, men det blir ikke noe resultat om jeg ikke bestemmer meg!

Dette er den aller første ferien av slik art, der det bare blir sønnen min og jeg som skal reise. På hjemmebane er jeg stort sett ganske trygg, her har jeg orden på økonomi, på innkjøp og logistikk. Men nå må jeg ut av boksen, ut av alt det trygge og hive meg ut i noe voldsomt ukjent. Det er ikke lett for en katastrofetenker!

Jeg sier som Ludvig; «Det er fali’ det!» og ønsker å gjemme meg under dyna til noen andre fikser for meg.

Når jeg kommer meg gjennom alt dette, da er jeg voksen da..!

28 tanker på “Skummelt”

  1. Her skulle man kanskje kommet med en tryggende trøst, men må innrømme at jeg ikke engang skjønner at du tør reise alene slik. Det hadde jeg aldri turt, for jeg har den samme redselen for å være den eneste ansvarlige, den eneste voksne. Jeg som deg, får panikk bare av tanken. Og de bildene du velger her, vel de er jo grusomme hahaha🙂
    Jeg synes du er utrolig modig som planlegger en slik tur, og derfor regner jeg deg som voksen – mye mer voksen en meg selv. Tror derfor at du fikser dette, jeg!😀

    1. Vet du, jeg tenkte faktisk litt på deg og da jeg skrev denne posten! Haha😀 Men vi har jo prata om sånt før.🙂 Takk for at du tror på at jeg fikser dette, det synes jeg er godt å høre. Jeg må vel bare få ut all frustrasjon og panikk på forhånd, så jeg forhåpentligvis takler alt greit når jeg først er der borte… (håper jeg).😉

      Uæææh, men fytti katta jeg døøør av tanken!

  2. Hva med å ha med en venn, en søster, en foreldre… bare for å sleppe å grue seg så fælt, og kanskje få nyte turen mere. Og sånn i tilfelle formen blir dårlig..??

    Hvis ikke dette også er en liten utfordring til deg selv som du vil gjennomføre da🙂

    1. Det skal vel litt til å finne noen som kan spytte inn 15000 for å bli med, men jeg er nok litt trassig også… tenker litt som det siste du skriver; dette skal jeg jaggu få til!😀

  3. Sant nok, det er jo mye penger…
    God innstilling! Alt man virkelig vil får man faktisk til, så dette tror jeg kommer til å bli bra! Og ikke minst kan du komme hjem med hodet hevet (altså, forhåpentligvis ikke slik som skapningen i forrige post😉 ) og en god posjon selvtillit!!😀😀

    1. Haha, det var en fin sammenkobling mellom denne og forrige post! Det bildet skal jeg ha i hodet mitt… Komme hjem med hodet høyt hevet (og helst alle fjærene i behold)!😀

      Takk, Løven min! *klem*

  4. Skjønner godt at du ser for deg skrekkscenarioer når du tenker på alt ansvaret som eneste vokseperson;) Riktignok ble man jo regnet som voksen etter konfirmasjonen for noen tiår siden,men…..Kjenner jeg blir bekymret på dine vegne her jeg ligger. Tenker på svingende form,annen sykdom osv. Jeg er som du skjønner av samme slaget som deg selv, i tillegg så er det så lenge siden jeg reiste lenger enn til lege eller sykehus at alt høres voldsomt ut😉 Før jeg ble syk for 7 år siden var jeg derimot på mange spennende og like utfordrende ferier og bare storkoste meg. Tror jeg ville gått for en voksenpperson til hvis du får det til pga sikkerheten. Og kraftig overforsikring mot ALT som en ekte katastrofetenker kan bekymre seg for:)

    1. Takk Aneth, det er faktisk godt å få litt forståelse fra med-katastrofetenkere, for da føler jeg meg ikke så alene om å tenke på denne måten. Jeg tror og håper alt skal gå bra, jeg satser jo virkelig på det.🙂 Av erfaring vet jeg at på ferie pleier det gå ganske greit med meg, for da slipper jeg husarbeid, matlaging osv. Da har jeg straks litt mer energi til å gjøre ferie-ting, og dette blir på slutten av sommeren (som pleier å være en bra periode).

      Jeg får bare planlegge mest mulig og forberede meg så godt det er mulig. Jeg VIL få til dette!😀

  5. Synes du er tøff som planlegger en sånn tur. Tror det blir utrolig flott for dere begge.
    Hva med å skaffe seg et lite nettverk der borte før dere drar? Prøv å få kontakt med folk på nett, gjerne med samme utgangspunkt som deg selv. Jeg vet at jeg selv unngår å reise til land der jeg ikke kjenner noen.

    1. Takk Tarald!😀
      Ja, det er lurt… jeg hadde en gang ei venninne i den staten vi skal til, men jeg har forsøkt å finne henne igjen i flere år nå, uten hell.😦 Men kanskje det finnes noen andre der jeg kan bli kjent med, ingen dum idé!🙂

  6. Hallois, jeg har aldri kommentert her tidligere men er ivrig leser av SerendipityCat og da klikker jeg meg over hit noen ganger ogsaa! Jeg bor i USA og ville bare si at hvis du trenger hjelp til noe er det bare aa si fra! Jeg vet jo ikke hvor du skal men jeg kan gjerne hjelpe med forskjellige ting (finne info, ringe steder, sporre om ting) og hvis du skal til mitt omraade kan jeg jo hvertfall hjelpe! Har du en emailadresse jeg kan naa deg paa?

    1. Hei Irene og tusen takk for veldig koselig kommentar! Så snilt av deg å tilby.😀 (Internett er jammen meg fantastisk!) Har sendt deg en epost.🙂

  7. Hehe🙂 jeg må si jeg kjenner meg igjen når det gjelder å bestemme seg for noe man ikke akkurat gjør hver dag.
    Sånn har det vært med meg de gangene jeg skal bestille sydenreise.
    Jeg surfer og surfer frem og tilbake og klarer ikke å bestemme meg for reiseselskap, eller skal jeg bestille fly og hotell hver for seg?
    Tilslutt når jeg endelig har klart å bestemme meg(etter timesvis med søking og leting etter anbefalinger) er jeg så utslitt i hodet og kropp.
    Så jeg bestemmer meg for at neste gang, DA skal det gå fort og greit, men så vingler jeg allikevel like mye neste gang. (vinglepetrine)
    Det å reise til USA er en ganske mye større bragd enn «bare» til syden, så jeg skjønner deg godt. Men så gøy det kommer til å bli. Skal dere se og oppleve mye?
    Jeg følte sist vi var ute og reiste at M.E’n også tok seg en liten ferie fra meg, hadde nesten ikke symptomer, og det var så godt (den kom tilbake for fullt etter ferien,men pytt).
    Håper du får en super, symptomfri reise:-)
    Har en konfirmant her hjemme til våren selv, og har nesten ikke orket å begynne å tenke på det enda.
    Lykke til med bestilling og bestemming🙂

    1. Haha, Ellen, dette er meg i et nøtteskall – sliter meg helt ut på å søke og tenke og vurdere. Det er sikkert noen fordeler med det også, men jeg lurer innimellom på hva det skal være.😉

      Jeg tror det blir en veldig bra tur, til tross for kjøringen! Legger opp til et nokså rolig program, selv om det sikkert virker voldsomt i denne posten. Maks et par-tre timer kjøring de gangene vi skal forflytte oss, ellers skal vi stort sett være flere dager på hvert sted og jeg satser på at det blir tid til hvile også. Skal ikke akkurat ut på byen om kveldene.😉

      Takk skal du ha, håper også på noenlunde symptomfri ferie, det hadde vært deilig!

      Konfirmasjon er litt stress, men det er mest fordi jeg ikke takler å ha så mye å tenke på. Egentlig er det ikke så mye som skal ordnes.🙂

  8. Heia😀 du har morsomme innlegg vet u… den ene der måtte æ gi opp lengre ned, for sliten til å flire… så må ta den opp når æ e på opptur igjen hihi.

    Æ skal love dæ en ting med USA – det er 100 ganger lettere å kjøre der enn i OSLO. Alt av gater og veier er nord-sør-øst-vest med nr i byene og godt merket. Avkjøringene på motorveier er merket med nummer, så merk av kjørerute og avkjørsel. Alt av trafikkmaskiner er enkelt. det eneste som kan være utidig er at det finnes avkjøringinsramper på venstre side av veien, noe som ikke er vanlig hos oss. Politet er overalt, da menes det overalt….

    De har ikke de store rundkjøringene som en finner i England «oh my!» sier æ bare, også venstre side a gitt…. tunga sykt rett i munnen og jepp en tar en del fortauskanter hihi.

    Konfirmasjon, tenk at babyene våre har blitt så store da❤. Æ var bare fryktig dårlig når vi hadde konfirmasjon, så alt av forberdelser måtte alle gjøre – vel bortsett fra blomstrene da, det skulle æ gjøre sjøl. hadde ett mål for dagen – holde mæ oppegående til de selve festen var over, mens de andre rydda var æ allerede i senga, og blei der rimelig permanent de neste ukene…… men verdt det – det e en stor dag for hele familien.

    ehhh trur ikke æ klarte planleggingen engang, den tok mamma – men fest og finvær og en fornøyd konfirmant som holdt tale – stolt mamma😀

    Nu må det jo sies at min kjære bedre halvdel hadde en konfirmant året før og en uka før min, så vi hadde praktisk talt tre konfirmanter på to år. Godt at det to år til neste gang – da er vi nok friskere også…

    Stooor klæm – det går nok bra skal du se😀

    1. 🙂 Takk for pep-talk, håper du har rett! Har også hørt at det er mye bedre veisystem i USA, og jeg tør jo kjøre i Oslo…. (Men her er jeg jo kjent da.) Vi får satse på GPS og følge godt med… og ikke for lange kjøreturer av gangen.

      Avkjøring på venstre side hørtes snodig ut, men men.. hvis det er lagt opp til det så går det forhåpentligvis bra det og.

      I England hadde jeg neppe turt å kjøre, det holder med å ha sittet på der borte. Uæææh!

      Så fint du fikk masse hjelp når dere hadde konfirmasjon, det er jo leit å være så syk da.😦 Fint det ble en bra dag selv om du betalte dyrt for det!

      Men altså… tre konfirmanter på to år.. dæven!

      Vi skal forresten til Georgia i USA.

  9. Det er lett å si «pust rolig ut og inn, dette kommer til å gå så bra så», når det ikke føles sånn i det hele tatt. Vi som er litt mer en normalt belastet med overaktiv konsekvensanalyse jazzer oss opp både i nøde og unøde. Du har min sympati! Skulle veldig gjerne vært med deg og jazzet meg opp sammen med deg. Hehe.🙂

    KLEM!

    1. Ikke sant, det er lett å si – men når huet ikke funker på den måten så hjelper det ikke særlig.🙂

      Det hadde vært fantastisk om du hadde kunnet bli med! Hvis jeg vinner i Lotto innen den tid, så skal vi jaggu ordne det.😀

      KLEM!

  10. Jeg har forresten jazza meg opp noen dager nå fordi vi skal dra så tidlig herfra i morgen (dvs. fra Paris). Hvordan i hule få bestilt taxi på fransk?? Og ingen telefonkatalog engang! Men atte ….. doh. … Her er det jo internett, og søkefrasen «english speaking taxi paris» løste problemet tvert… Hva var vitsen da med å grue seg til dette? Det har nok noe med mangel på kontroll over tilværelsen å gjøre.

    Det neste på oppjazze-lista nå er hvilken terminal vi skal dra fra i morgen… Det står det nemlig ingenting om, og han som kjørte oss derfra skjønte ikke hva vi spurte om. Men ah, det løser seg nok det også. Må ha god tid bare.🙂

    1. Skjønner veldig godt stresset med tidlig avgang! Godt det ordnet seg via nettet, de tenker visst litt på turister også i Paris.😉 Regner med dere finner greit fram til terminal når dere kommer til flyplassen, men sånt no’ skulle man gjerne ha fullstendig klarhet i på forhånd, helst et par-tre måneder i forveien.😉

      Lykke til – gleder meg til dere er hjemme igjen! ♥

  11. De som påstår at veiene i USA er bedre enn i Norge kan umulig ha vært i California! Eller Iowa. Jeg synes huske at veiene i Oregon og Washington var ganske tolerable.
    Her kjører jeg motorsykkel i sikk-sakk for å unngå de hullene som er større enn sykkelen. Med bilen går ikke det, så bilkjøring koster meg en formue i støtdempere og jeg er litt bekymret for nyrene mine.
    I Iowa derimot hadde jeg ikke motorsykkel, for ekstremsalting av veiene fikk dem til å gå i oppløsning første vinter og etter den tid var det som å kjøre på dårligere grusvei enn hva vi noensinne hadde i Ytre Enfold og det tok mye lenger tid før de ble reparert.

    Men såvidt jeg kan huske er ikke veiene i Georgia så ille. Trafikkskiltene er helt annerledes enn i Norge, så det er nok lurt å sette seg litt inn i dem før man drar.
    Generelt er det ikke vanskelig å finne fram; merkingen er stort sett forståelig og godt synlig. I og nær store byer er det stort sett køkjøring mesteparten av dagen, så hvis du skal rekke noe til en bestemt tid er det en god idé å starte tidlig og det kan faktisk bli ganske slitsomt.
    Og ikke hør på dem som sier du må ikke gi signal når du skal skifte kjørefelt for da blokkerer andre deg; min erfaring er stikk motsatt. Rasshøl finnes overalt, men de fleste amerikanerne er ganske høflige og vil gjøre plass til deg hvis du lar dem vite hva du skal.
    Og mange steder i USA er det en god idé å ikke kjøre på kveldstid, særlig i helga, for det er ikke så veldig forbudt å kjøre i alkohol- eller narkotikapåvirket tilstand her og selv de standardene som finnes overholdes ikke alltid.

    Men kjøring er bare en liten del av turen, håper jeg, og alt annet burde gå greit. Amerikanerne er selvsagt skrullete, men stort sett hyggelige og hjelpsomme og sånn passe annerledes enn nordmenn så det burde bli en fin tur!

    1. Tusen takk, Marina! Jeg er så glad for ditt rett fra levra-svar, det er dette jeg trenger å vite!

      Det med trafikkskiltene må jeg finne en nettside om, godt du sa fra om at de er annerledes. Er det noen regler som er veldig annerledes også?

      1. Reglene er heldigvis ikke veldig annerledes enn i Norge, men veiene blir jo nødvendligvis litt annerledes i er paddeflatt land, for ikke å snakke om byer med flere millioner innbyggere.
        Atlanta har forresten brukbar offentlig transport. Og firmaet mitt laget kontrollsystemet for by-togene…

  12. Marina: Takk altså, du er en knupp! Informative svar er bra for en kontrollfreak.🙂 Jeg har funnet ut at jeg må forsøke å ikke havne først i køen når jeg kommer til kryss der jeg skal svinge til høyre. Jeg stoler liksom ikke på at jeg kan kjøre hvis det er rødt lys, selv om det er aldri så klart… Bedre å ligge bak noen og bare følge etter.😉

    Ah, men jeg føler meg faktisk tryggere på alt dette nå!😀

Det er stengt for kommentarer.