En hyllest til NAVet mitt

Som oftest er det ikke mye positivt som blir sagt om NAV, og mye av det negative har kommet fra meg selv. I slike forbindelser blir ofte NAV omtalt som én etat; selv om det er basert på erfaringer med en eller flere enkeltpersoner man har hatt uheldige møter med. I dag vil jeg gjøre det motsatte: Hylle de enkeltpersonene som har bidratt positivt i mitt liv.

Her er mine positive NAV-opplevelser ved det kontoret jeg hører til (også fra den tiden det het aetat):

2005: Jeg hadde fullført utdanningen som var attføringstiltaket mitt, om enn litt på overtid, og forsøkte meg på en deltidsjobb. Det gikk dårlig; jeg måtte stadig gå hjem før tiden fordi jeg var så utmattet. En dag oppsøkte jeg aetat og fikk snakke med en konsulent der. Jeg forklarte hvordan det sto til, at jeg ikke greide å fungere selv det lille jeg jobbet og at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Ettersom det kun hadde gått et par måneder eller så siden jeg var ferdig med skolen, var jeg stadig innenfor det halve året man hadde på seg til å skaffe jobb etterpå. Det vil si at jeg stadig ble regnet som innenfor attføringstiltaket. Konsulenten ordnet slik at det ble registrert at jeg måtte avbryte tiltaket på grunn av sykdom, slik at jeg kom over på rehabiliteringspenger. Hadde jeg møtt på en konsulent som ikke viste noen forståelse, ville jeg trolig ha presset meg videre i jobbforsøket enda en tid – og ville dermed ha mistet alle økonomiske rettigheter. Dette mennesket hadde livet mitt i hendene sine, og hun behandlet det med varsomhet og respekt.

Ca. ett år etter: Jeg gikk stadig på rehabiliteringspenger. Disse måtte jeg søke om på nytt og på nytt; hver tredje måned, tror jeg det var. Det vil si at jeg måtte til legen og få han til å skrive papirer som sa at det ikke var noen endring i min situasjon, at jeg stadig var syk. Hos aetat tok det lang tid å få behandlet søknadene, ettersom pågangen var så stor. Bunkene deres var høye og de måtte ta unna de det hastet mest med først. Så hver gang endte det opp med at jeg hadde klump i halsen og nervene i helspenn inntil jeg rett før vedtaket gikk ut – og noen ganger en stund etter- fikk bekreftet at jeg hadde et nytt vedtak. Og slik gikk nå månedene. En av disse gangene gikk vedtaket mitt ut ved årsskiftet og jeg var superstressa over å ikke vite noe da vi gikk inn i juleferien. Jeg ringte til NAV, ganske fortvilet og snakket med en konsulent der. Hun var ikke «min» saksbehandler, men av en eller annen grunn valgte hun å ta tak i saken min likevel. Hun ga meg positivt svar på telefonen, så jeg skulle slippe å måtte vente til etter alle fridagene. Jeg har aldri glemt henne for dette.

For 3-4 år siden: Jeg skulle søke om tidsbegrenset uføretrygd og følte meg veldig usikker på utfyllingen av skjemaet. Nå husker jeg ikke helt detaljene, men jeg skulle i møte med aetat for å levere papirer, og ga uttrykk for at jeg slet med den søknaden jeg selv skulle skrive. Der og da fikk jeg faktisk hjelp til å fylle ut papirene. En saksbehandler satt sammen med meg hele tiden og svarte på spørsmål og ga meg tips da jeg sto fast. Jeg fikk samtidig vite at de var kjent med diagnosen jeg har og ga forståelse for at det er en vanskelig sykdom å leve med. Det gjorde utrolig godt og var en stor lettelse for meg.

2010: Fra mars av ble mange langtidssyke overført til ny NAV-ordning; Arbeidsavklaringspenger (AAP). Det kan være en særdeles stressende og vanskelig situasjon når man havner midt i slike endringer. Økonomisk utrygghet er noe av det vanskeligste for meg å leve med, og jeg tror neppe jeg er alene om å ha det sånn. I den forbindelse har jeg vært i telefonkontakt med NAV-konsulenter flere ganger, og jeg har blitt møtt på en god måte. De har brukt tid på å prate med meg, og på å svare på spørsmålene mine. Selv om jeg vet de har vært overarbeidet, følte jeg likevel at de hadde tid til å se lille meg akkurat der og da. Det var verdifullt å oppleve!

I dag: Jeg fikk en dårlig nyhet når det gjelder økonomien min. Det vil si; det kan virke som en dårlig nyhet – men jeg vet ikke ennå i hvor stor grad det vil påvirke. Det henger sammen med AAP og utbetalinger fra privat pensjonskasse. Myndighetene har visstnok innført en begrensning på hvor mye man kan motta ved siden av AAP-utbetalinger. For meg som har overlevd økonomisk nettopp på grunn av pengene fra pensjonskassen, var dette ganske skummelt å få høre.  Jeg ringte mitt NAV; fordi jeg ikke vet hva som skjer med min søknad om varig ufør og fordi jeg var fortvilet og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg forklarte saken til hun som svarte på telefonen, det vil si; jeg forsøkte å forklare, men midt i alt sammen begynte jeg å grine. Damen i den andre enden tok det pent; ikke ble hun sur og forsøkte bli kvitt meg eller noe. I stedet begynte hun å finne fram saken min på skjermen foran seg, og så ga hun meg alle de opplysningene hun kunne finne i forhold til hvor langt saken min har kommet. Hun svarte også på spørsmålene mine, kunne berolige meg i forhold til noe som har gnaget meg lenge og ga meg i det hele tatt såpass med ro i sjelen til at det ikke lenger var nødvendig å legge igjen beskjed til min fraværende saksbehandler (som jeg jo egentlig hadde ringt for å prate med). Jeg er utrolig takknemlig for at hun brukte tid på meg, det gjorde at jeg greide å puste roligere og føle et visst håp for fremtiden.

Mitt inntrykk av de NAV-konsulentene jeg har snakket med, spesielt etter den store endringen fra aetat til NAV, er at de som jobber der har stor sympati med klientene sine – og ikke alltid er så fornøyde med de bestemmelsene som kommer ovenfra de heller.

Til dere som orker å bry seg og å være tilstede for klientene deres… TUSEN TAKK!


Advertisements

24 tanker på “En hyllest til NAVet mitt”

  1. Så fint du også har litt positive opplevelser med nav. Det har heldigvis jeg også hatt. Det skal jeg blogge om etter hvert.

    Klem fra Justina 🙂

  2. Justina: Æres må de som æres bør, eller noe sånt. 🙂 Jeg ser klarere og klarere hvordan mange av problemene jeg før trodde var NAV sin «skyld» egentlig skyldes politikernes bestemmelser…

    Det tar ikke bort de opplevelsene mange har med mindre hyggelige enkeltpersoner, men i dag ville jeg fokusere på de som utgjør en positiv forskjell. 😀

    Karianne: Jeg skal komme med mer opplysninger så fort jeg vet noe, enn så lenge har jeg bare fått epost fra min pensjonskasse om at det er innført endringer – men jeg venter på utregninger så jeg vet ennå ikke hvor mye det vil bety. Hvis noen har linker til mer info om dette, så blir jeg veldig glad for å få! 🙂

  3. Uff, Karianne… beklager at jeg fikk fram klumpen i magen hos deg! 😦 Skjønner godt reaksjonen din, jeg begynte å storgrine da jeg fikk mail om dette i dag. Håper du kan ta kontakt med dem i morgen og høre om de kan svare deg på dette. Det gjelder (foreløpig) kun dem på AAP.

  4. Så utrolig hyggelig lesning! Håper de det gjelder ramler borti denne bloggposten og ser den vakre buketten du «gir». Må være grusomt for dem som virkelig har sympati og gjør en god jobb og bare høre slakt. Dette var stort Lothiane!

    Kanskje det burde være obligatorisk for de politikerne som har med NAV og gjøre, og ha arbeidsuke på NAV – og en som sykemeldt/trygdet…. eller kanskje en måned eller to 😉

  5. Alt godt: Glad for at du er glad! 😀

    Løven: Så fint du synes! Ja, det hadde vært fint om NAV-folk ramler innom posten og ser at det ikke bare er negativt som blir skrevet om dem. Det må være tøft å jobbe i NAV for tida, med alle omgjøringene og skifte av jobboppgaver etc etc.

    Politikerne burde så absolutt hatt obligatorisk utplassering i NAV… og på sykehjem…. og sikkert en rekke andre steder også. Egentlig synes jeg det burde være flere politikere som jobber og lever «normalt» før de havner i politikken. Det virker som de fleste kommer rett fra verv i ungdomsparti, og så skal de på tinget og styre landet. Skremmende er det! 12 år der og de har opparbeidet seg pensjon… og så skal de sitte der og bestemme at andre ikke skal få mer enn knapper og glansbilder. Skamme seg, skulle de!

    Men nå ramla jeg utpå… dette skulle være hyllningspost til de som fortjener det. 😀

  6. Jeg har også begynt å få erfaringer i forhold til NAV. Den lille erfaringen jeg har pr i dag er positivt. Det ser ut til at det blir flere «møter» med NAV i fremtiden i forhold til mitt barn, men enn så lenge er det positivt. Håper det fortsetter 🙂 Og etter å ha lest innlegget ditt så ser jeg lyst på det.

  7. Hei Groftekanten! Håper absolutt du får mange flere positive erfaringer, det gjør jo saken mye bedre om man får til et positivt samarbeid.

    Hvis jeg blir frisk en gang kunne jeg egentlig tenke meg å jobbe i NAV.

  8. Jeg fikk avslag på pensjon i tillegg til AAP grunnet jeg hadde hatt ME før innmeldt i aktuell pensjonskasse:-(, men jeg var medlem i annen før ME så da har jeg vel krav der? Har ikke klart følge med på papirer grunnet brukt all energi på restarbeidsevne.

  9. Tone: Dette kjenner jeg ikke til altså. Men det kan jo forklare ting. Det er bare at jeg har mottatt penger fra min pensjonskasse i mange år nå, de er ikke uvillige i det hele tatt – men myndighetene har tydeligvis endret en eller annen regel.

  10. *Gulp* Skal staten virkelig stjele fra oss deler av den lille pensjonen vi får ved siden av ved å ha jobbet i mange år før vi ble syke??! Men dette gjelder bare for de på TU, men ikke de som har varig ufør?

  11. Martha: Hvis jeg har skjønt det riktig så gjelder det de som er ferdig med TU-overgangen og over på kun AAP (evt er kun på AAP i utgangspunktet). De med varig ufør gjelder det ikke for – men det kommer endringer her også snart. Ikke nødvendigvis i forhold til det vi snakker om her, men de skal gjøre varig ufør om til en stønad, og ikke pensjon slik det er i dag. Dermed blir man satt på vanlig beskatning, og kanskje mister man også uførefradraget på selvangivelsen – men det vet jeg ikke ennå. Det er også snakk om å fjerne muligheten man hittil har hatt til å jobbe litt ved siden av (inntil 1 G).

    Det er ganske fortvilende hva de holder på med. De «stjeler» fra de som allerede har lite, i stedet for å hente inn besparingene hos de som har råd til å miste litt. Uverdig!

  12. Å ja – sånn å forstå – Takk for masse info om dette, Lothiane! Jeg leste noe om at det skulle komme noen endringer, men tenkte ikke så mye over det da..(lukket vel ørene litt.)
    Jeg har to år igjen før jeg evt. går over på kun AAP jeg da, om jeg forstår det rett. Moro, og året etter mister jeg barnetrygd og bidrag for sønnen min. Lurer på hva vi skal leve av da..
    Dette er jo forferdelig urettferdig. Som du sier, de tar fra de som har minst! Og vi kan jo ikke noe for at vi er syke. Virkelig uverdig ja. Får bare håpe vi snart blir friske igjen!!

  13. Hei igjen! Ikke for å skremme deg, men sjekk det der med når du går over til kun AAP. Jeg mener å ha lest at man ikke kan ha overgansperioden mer enn en viss periode (lurer på om det årsskiftet, men jeg husker ikke). Så.. sjekk det med NAV så du slipper få deg en overraskelse. Håper jeg husker feil!

    Det er helt grusomt hva de driver med, og hvis de tror all denne uroen og usikkerheten er til hjelp for noen… så får de tro om igjen. Det er jo bare til å bli sjukere av å leve med det.

  14. Jeg er litt forvirret… Hva er det som skal mistes/reduseres denne gangen? Hvor kan jeg lese så jeg får satt meg inn i hva dette er? Noen som har link?

Det er stengt for kommentarer.