Post-Pipefest!

Tusen takk til dere som krysset fingre for meg, dere må ha sendt ut svært gode vibber ettersom alt gikk så bra!

Jeg har paradert på The Royal Mile, og jeg har overlevd. Ikke uten å ramle sammen utslått og i krampegråt etterpå, men herlighet, jeg greide det!

Fra oppstillingen

Det var på forhånd gitt svært lite informasjon fra arrangørenes side. Vi var 8 medlemmer fra Oslo som reiste til Edinburgh, og det eneste vi visste var at vi skulle ha oppstilling klokka 12 på en bestemt adresse. Der møtte vi opp, og etter å ha vandret opp og ned gata et par ganger, fikk vi endelig vite hvor vi hadde oppstillingsplass. Der traff vi et særdeles hyggelig pipeband fra Kilbarchan. Etter en liten prat med dem, fikk vi lov å slå oss sammen med dem – og vips sto jeg omgitt av flere damer som spiller samme instrument som meg. Det er ikke spesielt mange tenortrommiser jeg har møtt i mitt liv, faktisk bare én – og det var vår kjære trommelærer som nå bor i Canada. Jeg fant ut at tenortrommiser er ganske like uansett om de er norske eller skotske. Når vi hører sekkepiper (også om det er et annet band som spiller) så må vi bare snurre og drille litt, og kanskje tromme litt på låret hvis vi ikke har tromma tilgjengelig. Det kommer fram på begynnelsen av videoen jeg har lagt inn under her.

Etter mye venting og omrokkering, var paraden plutselig i gang. Vi sto ganske langt nede i Johnston Terrace og jeg kan love at melkesyra sprengte før jeg kom på toppen av bakken. Heldigvis var det nedoverbakke etter dette.

Så gikk jeg der da. På the Royal Mile, som er hovedgata i den eldste delen av Edinburgh. Det er turistgate nummer 1, og det sto mye folk langs med løypa vår, bak solide gjerder. Det var nesten som å gå i 17. maitog igjen. Folk tok bilder, klappet og smilte. Jeg, som hittil kun hadde vært turist i Skottland, var plutselig blitt del av en turistattraksjon selv. Det hele føltes ganske surrealistisk, det skal innrømmes. Jeg burde sikkert kløpet meg selv i armen underveis, men det rakk jeg ikke. I stedet konsentrerte jeg meg hardt om å ikke snuble i brosteinene og å gå med riktig fot på rett sted, og ellers å huske om vi var på pianodelen, eller fortedelen. Det gikk stort sett smertefritt, kun avbrutt av korte økter med forvirring.🙂

Jeg hadde med meg mitt splitternye Nikon Coolpix, og innimellom dro jeg dette fram og filmet litt mens jeg gikk. Det er muligens en once-in-a-lifetime-experience jeg var med på, så her skulle det dokumenteres! Jeg har satt det sammen til en liten snutt på et par minutter om noen har lyst å se hvordan det er å være deltaker på Pipefest.

Jeg kan tenke meg at paraden var på i underkant av 2 kilometer. Jeg trodde jeg skulle ramle om mot slutten, men jeg kom meg heldigvis i mål i Holyrood Park. Der fant jeg ut at jeg hadde slitt hull på begge skoene mine!

Flaks skal man ha, da jeg sjekket på YouTube fant jeg ut at gruppa jeg marsjerte med, var blitt filmet et par ganger. Et klipp der vi spiller (og jeg kan så vidt skimte trommeklubbene mine svirre rundt ved siden av den røde og hvite stortromma 10-15 sekunder ut i opptaket. Fy søren, jeg får gåsehud når jeg ser det om igjen! Dette var stort å være med på for en liten pike fra landet… eller noe sånt.🙂

Det siste opptaket spiller vi ikke på, men hvis du ser veldig godt etter så ser du kanskje meg som går lengst ut på motsatt side… og filmer.🙂

14 tanker på “Post-Pipefest!”

  1. Hadde aldri trodd at jeg skulle kunne sitte med gledestårer i øynene og lytte til sekkepipemusikk. Men det har jeg gjort. Utrolig hvordan sinnet åpner seg for fremmede kulturutrykk når en bryr seg om noen som deltar!

    Gratulerer med velvirvlet og velgått løp!

  2. Blir aldeles fjetret av gleden og kjærligheten din til dette😀
    Må ha vært STORT å oppleve, og du drar oss med skal du vite.
    Jeg hadde lyst å bli med til Otta når du skrev om det i fjor, og nå frister dette like mye.
    Herlig lesing og høring
    Klem

  3. FOR en opplevelse dette må ha vært for deg! Ikke rart du var sliten. Sikkert deilig sliten?

    Gleder meg med deg og titter på bilder. Ja, jeg lytter selvfølgelig også… Hva er vel musikk uten ører🙂

    KLEM

  4. Åhh! Gåsehud og tårer i øyekroken!!😀
    Vakkert kusine! Og er sååååååå glad du klarte å gjennomføre!!😀
    Takk for at du deler så mye fint med oss!
    *klemme forsiktig på ømme muskler*

  5. BRA JOBBA! Takk for rapporten! Jeg følte nesten at jeg var der selv, mens jeg leste. Dette er jeg NØDT til å være med på en eller annen gang i livet. Håper det byr seg en ny sjanse senere hen. FOR noen HERLIGE BRÅKETE instrumenter vi trakterer!!! Pipes & drums rules!

  6. Er så kjempeglad og veldig stolt av deg som har gjort en sånn flott innsats m spillingen. Og enda mer på vegne av oss som er rammet av denne begredelige ME diagnosen at du dro, og sto m stil:) Nå ga du meg håp om at det kan skje så fine ting for meg etthvert også. Jeg elsker musikken, draktene, skottland og da måtte jeg bare slippe tårene løs. Av glede, savn og at du er ei så flott og sterk jente som deler med oss som er hus og sengebundne av sykdommen. Du løftet meg opp i en trist sommer for meg. Tusen takk, din knupp:))

  7. Thomas: Hehe, så fint å starte dagen med litt sekkepiper!🙂

    SerendipityCat: Ja, det var virkelig stort! Når jeg får samlet meg litt mer, tror jeg at jeg kommer til å gå og smile av det hver gang jeg tenker på det…🙂

    Titta: Tusen takk for gode ord, kjære du! *klem*

    Litt om alt: Takk altså, så herlige dere er! Får tårer i øynene av å lese kommentarene deres.🙂 Otta er forresten siste helg i august, om du virkelig kunne tenke deg turen.😉

    Randi: Ja, det var stort! Ikke akkurat deilig-sliten etterpå, snarere ødelagt på grensen til å tro jeg skulle stryke med (noen timer), men likevel var det verdt det!

    Løven: Tusen takk, kjære løven min! ♥ *klemme* De ømme musklene smiler takknemlig tilbake til deg.🙂

    Dr. Borg: Ja, det er virkelig de herligste instrumentene som finnes! ♥ Og ja, dette må du ha med deg en dag! Neste år skal det skje i Polen, kanskje ikke like interessant. Regner med det blir noen år til det skjer i Skottland igjen, men da må vi være der!😀

    Aneth: Tusen takk for din nydelige kommentar, begynte å grine da jeg leste. (Hehe, jeg er lettrørt, det skal sies.) Det varmer så veldig det du skriver..! Det er ekstra hyggelig å høre fra en som er husbunden at dette betyr noe for andre enn meg selv. Jeg føler meg ydmyk og takknemlig for at jeg faktisk får dette til, jeg vet jo at mange har det så mye, mye verre. Er livredd for å gjøre noe som vipper meg over til verre, men samtidig føler jeg at jeg bare MÅ gjøre disse tingene som gir meg så mye glede. Jeg tror ikke jeg føler slik glede over noe annet, så disse få stundene tar jeg med meg og holder hardt på! *Stor klem til deg*

  8. *Tro du meg, turen kunne jeg virkelig tenke meg å ta😀
    Den uken er oppstart på alt tenkelig av behandlinger, bassengtrening og attpåtil besøk fra Skottland..men om jeg har antydning til overskudd igjen skal jeg sørenimeg ta turen. Er det fre-søn det er snakk om, og når er du der?

Det er stengt for kommentarer.