Gjensyn med to forfattere

Ettersom formen ikke er altfor god for tida, blir det til at jeg går her og suller i min egen lille boble. Dagene består stort sett av å lage mat, handle inn nødvendige ting, vaske opp, lage mer mat. Innimellom dette hviler jeg, koser med fuglene og leser bøker. Ikke mye å skrive hjem om, som dere skjønner. (Det vil si, jeg skriver jo faktisk om det. Stakkars dere!)

Når jeg leser bøker jeg liker godt, vil jeg gjerne fortelle det videre. Denne gangen har jeg hatt gjensyn med to krimforfattere jeg har lest det meste av tidligere. Det er ikke bestandig slike gjensyn lever opp til forventningene, dessverre.

Jeg begynner med hun som har vært det lengste bekjentskapet, nemlig Patricia Cornwell. En periode slukte jeg bøkene hennes og i bokhylla mi står i hvert fall 13 av dem, de fleste i engelsk pocket. Om noen skulle føle for å låne dem er det bare å si fra. Bøkene handler om Scarpetta, en kvinnelig rettsmedisiner. Innholdet er til tider ganske gørrete, for å si det rett ut. Det er gjerne en eller annen gærning som dreper på de mest bestialske måter, og så skal hovedpersonene finne fram til gjerningsmannen (eventuelt -kvinnen) via Scarpettas utrettelige jakt på bevis hos ofrene. Med seg på jakten har hun den forsofne politimannen Marino og det uangripelige superdupergeniet, niesen Lucy.

Som sagt, jeg var blodfan av disse bøkene tidligere, men har ikke lest noe av henne på lenge. For en tid siden meldte jeg meg inn i en bokklubb og en av bøkene jeg fikk i velkomstpresang var en Cornwell-bok i norsk oversettelse. Det er visstnok den femtende hun har skrevet og heter ‘De dødes bok’.

Kort fortalt handler boka om en gal fyr som tar livet av flere kvinner og fellestrekket er at de har hatt kontakt med en talkshowvertinne.

Dessverre ble jeg ganske skuffet over historien. Jeg er ikke sikker på om det er fordi jeg leste den på norsk, fordi jeg har endret meg, eller fordi forfatteren har begynt å kjede seg. Kanskje er det en blanding av disse? For med denne boken fikk jeg et inntrykk av en heller uengasjert forfatter. Historien var rotete fortalt, det virket som Cornwell ikke hadde giddet skrive mer enn akkurat nødvendig for å få historien til å henge sammen. Fra før av har jeg alltid syntes at persongalleriet virker nokså kalde og ufølsomme, selv om jeg tror forfatteren egentlig ønsker å fremstille dem som det motsatte. Denne boken ga ikke noe bedre inntrykk enn tidligere, for å si det sånn. Dessuten henger ikke tittelen på greip, etter min mening, uten at jeg skal røpe noe mer om historien. Skal du lese noe av Cornwell anbefaler jeg heller de første bøkene hennes.

Den neste forfatteren jeg fikk et gjensyn med, er den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason. Han har ikke like lang bibliografi som Patricia Cornwell, men forhåpentligvis vil det komme mange flere bøker fra denne mannen. Av de syv bøkene som har kommet ut på norsk, har jeg nå lest seks av dem. Jeg oppdaget ham etter at faren min kom med en anbefaling, og spesielt de første bøkene hans ble jeg virkelig dratt inn i. I hvert fall èn av bøkene er filmatisert, muligens flere.

Biblioteket meldte om at jeg endelig hadde nådd toppen av ventelisten og at ‘Irrganger’ var klar til avhenting. Det tok meg vel bare et par dager å lese ut boka, så nestemann på lista trengte ikke vente særlig lenge.🙂

Historien begynner med en fyr som drar på byen i Reykjavik, treffer ei jente og doper henne med rohypnol. Når det dukker opp et lik i historien var jeg først sikker på det var denne jenta, men offeret er fyren selv. Til pass for ham, kan man kanskje si. Politiet famler i blinde og har igrunn ikke andre spor å gå etter enn et sjal som lukter tandoorikrydder.

Jeg synes Indriðason er en drivende god krimforfatter og at det er ganske fascinerende å lese disse historiene fra Island. Likevel når ikke denne boka opp i nærheten av de andre jeg har lest av ham. Jeg ser Aftenpostens Hans Skei mener boka går på tomgang mye av tida, og det er igrunn en treffende beskrivelse, selv om jeg ikke hadde noen problemer med å lese den ferdig. Den var ikke helt elendig, det vil jeg absolutt ikke påstå, men den manglet en del i forhold til hva jeg forventet.

Det er store forskjeller på de to bøkene jeg trekker fram her. Cornwells hovedpersoner og miljøskildringer er langt unna noe jeg kan kjenne meg igjen i, mens hennes islandske kollega skriver langt mer jordnært og med mer varme. Etter disse leseropplevelsene føler jeg meg ferdig med Patricia Cornwell, men Arnaldur Indriðason skal desidert få flere sjanser til å vinne meg over igjen.

6 tanker på “Gjensyn med to forfattere”

  1. Cornwell har vært rar lenge nå, syns jeg. Og Scarpetta har blitt så innmari selvrettferdig og irriterende at det er en gru. Sitter der på sin høye hest og snakker om hvor flink hun er hele tiden. Og at verden er ute etter henne. Lucy har også blitt kjip, og Marino har sluttet å drikke. Det er gørr kjedelig, rett og slett.

  2. Nemlig! Lucy er for flink og Scarpetta for perfekt. Næh, gidder ikke dette lenger. Skal jeg lese noe Cornwell igjen, blir det nok heller å ta for seg tidligere bøker på nytt.

    Kanskje forfatteren har slutta å skrive fordi hun liker det og har noe å formidle, og heller gjør det for å tjene penger/tilfredsstille fans og forlag?

  3. Jeg leste/hørte også Irrganger av A. Indriðasson og ble ganske skuffet. Han skriver jo bra uansett da, men denne var ikke minneverdig. P Cornwall ga jeg opp for lenge siden, og jeg virkelig likte hennes bøker tidligere. Johan Theorin er min anbefaling om dagen. Nattefokk og Skumringstimen er de som er oversatt til norsk foreløbig. Løp;) og lån.

  4. Alltid spennende med bøker!!
    Jeg stoler på deg og skipper unna Cornwell, men han Arnaldur skal jeg sannelig teste ut🙂 Siden jeg ikke har lest noe av han tidligere, er det igrunn bare å velde og vrake, men jeg tar nok ikke «Irrgangar» blir min første😉 Takk for tipset!
    Alt godt til deg og riktig god hvile – og lesing🙂
    Ønsker deg en herlig helg!
    Klem Lokki

  5. Aneth: Enig i at Irrganger ikke var minneverdig, men de første par bøkene hans syntes jeg var veldig gode og spennende.

    Takk for tips, har ikke lest noe av Johan Theorin, skal jammen sjekke biblioteket mitt!

    Lokki: Håper du finner Arnaldur leseverdig!🙂 Det er greit med tips og å kunne tipse, så om du kommer over noe bra av krim blir jeg veldig glad for å høre det.🙂 Håper du har en fin helg! Her er det mest hviliing.🙂

Det er stengt for kommentarer.