En uvant lyd

Det er bandøving og mandagskveld. Vi står ute og har en av våre hyggelige luftepauser. Skravla går som den pleier, vi snakker om løst og fast og latteren lurer seg stadig fram. Så sier plutselig én: -Hysj, hør!

Vi blir stående og lytte før vi bryter ut i en unisont: -Næh, et fly!

Normalen er plutselig ingen selvfølge mer.

3 tanker på “En uvant lyd”

  1. Hihihi det er fint for folk å komme seg hjem. Men det var litt spesielt at folk måtte begynne å organisere seg med mange andre også.

  2. Jeg er veldig glad for at askeskyen ikke lagde krøll for dere i forbindelse med Lillehammer-turen! Litt flaks skal man ha, men jeg føler med alle de som mister ferier og – kanskje enda mer med de som mister viktigere turer. Trist å ikke nå fram til begravelser, f.eks.:-/

    Det er mange kreative løsninger rundt om, det er litt artig å se hvordan folk løser flystansen.🙂 Selv tenker jeg bli på landjorda en god tid framover og håper vulkanen(e) har roet seg helt ned når jeg skal ut og reise neste gang.

Det er stengt for kommentarer.