Birdie nam-nam

Fy for skam, nå har jeg jammen vært treg med blogginga. Jeg lurer på om det faktisk er mulig å komme til et punkt der det ikke er mer å si? Vel, det vil jo vise seg.😉

Etter Lillehammer-reveljen har dagene stort sett gått til å hvile mest mulig innimellom matlaging og oppvask. Ikke så mye spennende å fortelle om, altså. Det skjer jo litt på hjemmebane likevel, jeg har jo et par fjærballer som holder meg med selskap – og de er helt på styr for tida. Jeg vet ikke hva som har skjedd, kanskje de er våryre og har blitt like glade som jeg fordi sola skinner? Eventuelt er det askeskyens skumle innhold som påvirker? I hvert fall kan jeg ikke gjøre noe uten at jeg plutselig har to fugler hengende på meg. Skjære opp brød? Åh, så spennende, da må vi være med. Helst innunder. (Ganske skummelt når de ikke skjønner at en brødkniv er skarp.) Tar jeg oppvaska har jeg nesteulykker med undulat som vil lande på såpeskummet. Mayra har visst ikke lært etter sin traumatiske badeopplevelse i ungdommen.

Det nyeste nå er at de helst vil gå rundt på gulvet. Det virker litt naturstridig på meg, har de først fått disse vingene må det da være mest stas å holde seg i høyden? Men neida, gulvet er fint – og deres naive syn på verden er jo at ingenting er farlig, så vi må passe veldig godt på. Kanskje jeg bør ta gulvgåingen som et hint om at det trengs å støvsuges? Mulig svaret er der.

I helgen skulle jeg bake brød, og som kjøkkenhjelp meldte Mayra seg frivillig.

Her har hun full oversikt og passer på at jeg har tatt fram alt vi trenger til lavkarbobaksten.

Disse nekter jeg å vedkjenne meg!

Det ble litt skummelt å ha henne med på bakinga, så etter en kjapp runde på vekta fikk Mayra værsågod sette seg i buret igjen.

Tenåringen elsker frukt og hadde bedt om å få lov å handle inn til sin spesialfruktsalat. Den består av en honningmelon som egentlig skal deles i to halvdeler, for så å grave ut fruktkjøttet. Ettersom jeg ikke spiser noe særlig frukt, fant han ut at han ville skjære av toppen og hule ut hele – så da gjorde han det. Ellers blandet han med litt vannmelon, en bærblanding, litt appelsinjuice og litt sprite zero. En slags fruktsalatpunsj, altså. Han var meget fornøyd med smaken på denne. Etterpå fikk småtassene smake på restene.

I bakgrunnen skimtes badeskåla med litt salatblader oppi. Det er nemlig trikset for å få enkelte skeptiske undulater til å bade. Pablo plasket rundt i denne, glad og fornøyd. Mayra holder seg på utsiden, men smaker gjerne på salaten. Hun foretrekker en dusj i kjøkkenvasken, så her får alle det som de vil.

(The Daily Show står på i bakgrunnen om noen lurer.)

Nå har jeg endelig fått lurt småttisene tilbake i buret, så da tenker jeg få tatt oppvaska og forberede litt middag. En glad dag ønskes dere alle!🙂

5 tanker på “Birdie nam-nam”

  1. Dere slipper liksom ikke unna.😉 Skjer ikke så fryktelig mye spennende i livet mitt. Føles litt for deprimerende å skrive om uføresøknadsfrustrasjoner og håpet om å rekke å gjøre unna selvangivelsen i tide.

Det er stengt for kommentarer.