Ikea del 2 – Montering

Om selve handlerunden hos Ikea er utfordrende, er det igrunn ingenting mot monteringen. Ikke for det, egentlig synes jeg det er ganske artig å sette sammen møbler, men ofte trenger jeg å øve litt før jeg egentlig er klar til monteringsjobben. Dessverre er det sjelden jeg får mulighet til prøve meg mer enn en gang – det er jo begrenset hvor mange møbler jeg har plass til her, liksom – og da kan resultatet bli litt ymse. Det blir kanskje litt som å bygge hus? Jeg har hørt folk si at det først er når de bygger hus for andre eller tredje gang de egentlig blir fornøyde. Det minner meg om at jeg aldri skal sette i gang med husbygging…

Det er jo så enkelt, atte…
Jeg er ganske utålmodig og vil gjerne komme i gang med ting fortest mulig. Da møblene var levert, visste jeg at jeg skulle få hjelp en dag eller to senere. Men, det måtte da være noe jeg kunne greie å sette sammen selv? Jeg valgte meg ut noe som så ut til å være en ganske enkel hylle med tre plater. Ikea-regel #1 er å aldri la seg lure av at noe ser enkelt ut! Denne hyllen er nemlig et klart eksempel på et møbel jeg burde hatt muligheten til å øve meg på først.

Bruksanvisningen var liten og knotete tegnet, og jeg slet veldig med å forstå hvilke deler som skulle hvor. Det var blant annet noen metallskinner som var ganske ulike å se på i virkeligheten, men i bruksanvisningen var det slett ikke lett å se forskjell på dem. I min dype konsentrasjon om å få rett skinne montert på rett sted – og med riktige skruer – greide jeg å overse en ganske viktig detalj: Det fulgte nemlig med noen små plastringer som skulle festes mellom skinnene og trehyllen. Disse plastringene ble dessverre oversett i forvirringen, og da jeg hadde skrudd metallskinnene fast, oppdaget jeg at skruene var litt for lange… og hylleplaten (den som skulle være øverst og mest synlig, selvsagt) hadde 4 stygge merker der skruespissene hadde brutt gjennom folien. Argh! Ikke stort å gjøre noe med heller, det var jo helt klart min feil, selv om jeg nok vil påstå at bruksanvisningen var svært forvirrende og uklart tegnet. Minuspoeng til Ikea for dette. En boks emaljelakk er forøvrig innkjøpt i håp om å kamuflere de stygge merkene best mulig.

Skapdører er noe herk!
Billy-bokhyllene gikk det bedre med, der ble Tenåringen og jeg ganske drevne etter hvert og fordelte oppgavene fint mellom oss. Den ene billy-hylla skulle ha glassdører påmontert, og her hadde jeg heldigvis faren min til å hjelpe meg. Småplukk og dilling er nemlig ikke noe for meg. Min erfaring er at slike dører aldri går an å få montert uten at noe går gærn’t og sånn ble det denne gangen også. Det var klin umulig å få festet døren på det ene hengslet. Etter et par timers jobbing, der faren min til slutt lå på gulvet for å få trikset det hele til, var døren endelig på. Det var den ene døren… og da var det fortsatt tre til som skulle på, men disse gikk heldigvis mer problemfritt. Det er likevel ikke en opplevelse jeg ønsker å gjenta (selv om jeg slapp ganske billig unna siden jeg kun trengte hjelpe til med å holde døra og ikke med selve knotinga).

Skrivebordet monterte jeg selv, og jeg var ganske fornøyd da jeg hadde bygget en skuffeseksjon som virket. Hurra!

Feil type skruer – Ikeas kjennetegn?
Spisebordet og -stolene fikk vente noen dager, men da naboen min tilbød seg å hjelpe meg var det bare å gå igang med oppgaven. På forhånd hadde jeg sett for meg at dette skulle være en enkel sak, noe jeg fint kunne klare på egenhånd, men neida. Det var virkelig et must å være to, for dette var en h*****es jobb å sette sammen. Det fulgte med et salig utvalg skruer, og det skulle vise seg at Ikea hadde lagt med enkelte skruer som slett ikke hørte til. På dette tidspunktet må det innrømmes at Ikea ble lyst i bann på fargerike og varierte måter. Skruehodene, som skulle ha den type hull i seg som passet til en av de vedlagte umbraconøklene, var ganske så glatte og slette. Det sier seg vel selv at glatthodede skruer er ganske vanskelige å skru på plass, uansett hvor stort utvalg man har av skrutrekkere i ymse størrelser og varianter.

Det er noe med at når man først er i gang, vil man helst slippe å dra på Ikea for å skaffe riktige skruer. Det kom virkelig ikke på tale å stoppe opp i arbeidet, så ved hjelp av skiftenøkkel greide vi å skru på plass også de glatthodede skruene. Nød lærer naken kvinne å spinne, og så videre.

Etter dette frister det ikke å bytte ut et eneste møbel på veldig lenge. Det har jeg uansett ikke råd til, så det passer bra.😉

Nå gjenstår det «bare» å finne plass til alle tingene som stadig ligger i pappesker, men mye tyder på at dette puslespillet kommer det til å drøye lenge før blir avsluttet. Dessuten innebærer det minst èn ny Ikea-tur for å skaffe oppbevaringsesker etc. Av hensyn til mine nærmeste er dette utsatt på ubestemt tid.

3 tanker på “Ikea del 2 – Montering”

  1. Det er ganske rart altså. Jeg har ikke hatt problemer med ett eneste IKEA-møbel, hverken når det gjelder montering eller feil skruer eller noe som helst.
    Men da jeg kjøpte et skoskap fra Skeidar, derimot! Du skulle ha sett den bruksanvisningen! DEN var umulig å forstå, den! Og så jeg som er så tålmodig…..

    Forresten: takk for award. Jeg har allerede utført oppgave😉

  2. Jeg har heller aldri hatt ett eneste problem med montering av IKEA-møbler. Det er überviktig å finlese hele bruksanvisningen til man er sikkert på at man har skjønt den, OG telt og forstått alle skruer og skiver og så burtetter. Men så har det altså gått som en leik her i gården 😀
    Øv deg litt til, du!

Det er stengt for kommentarer.