Drama i fuglehuset

Forhistorie
For å være snill og grei, og ikke en egoistisk dyremishandler, valgte jeg å kjøpe en undulat til – slik at Mayra, vår stakkars singel-pipp, ikke skulle behøve å leve helt alene lenger. (Okay, jeg kjøpte en undulat til litt for min egen del også, da.)

Men akk, jeg som så for meg fuglekvitrende lykke og flørtende flaks, har fått oppleve omtrent det helt motsatte.

Mayra ble slett ikke glad for ny fugl i huset. Slett. Ikke. (Spesielt ikke etter at han gjentatte ganger kom flyvende og forsøkte lande på henne. Og da mener jeg .

Pablo, nå helst kalt Pøblo (eventuelt Bølla), er strålende fornøyd med det meste og sitter i trehuska si og glipper med øynene, mens han blåser opp kosebartene sine og skravler for seg selv. Får han sjansen vil han stadig helst være akkurat der Mayra er. Egentlig burde vi døpt ham om til Skyggen.

Etter en uke med to fugler i hver sin bolig, fulgte jeg rådet om å flytte dem inn i samme bur (etter en kjapp ominnredning slik at det skulle bli nytt for begge). Med håp om fortgang i relasjonsbyggingen, fulgte jeg spent med på utviklingen dem imellom. Det viste seg å ikke gå helt etter planen:

Inne i buret
Pablo forsøker fly/hoppe/klatre dit Mayra er. Hun sitter anspent og på vakt og flytter på seg det forteste hun kan når han trør for nære. Ingen av dem spiser noe særlig, det er det ingen som har tid til. Mayra har sluttet å lage lyder, kanskje for å unngå å tiltrekke seg (enda mer) oppmerksomhet fra småtten.

Utenfor buret
Når jeg åpner opp for dem, fyker Mayra ut med en imponerende fart. Pablo følger etter, minst like kjapp som henne. Tenåringen og jeg tør nesten ikke røre på oss, der de to fjærballene fyker rundt og nesten-sneier oss. Mayra forsøker innimellom å lande på en av oss i håp om beskyttelse. Pablo lærer fort og lander akkurat på samme sted. (Som oftest mitt hode.) Dermed flyr Mayra videre, med det gule lynet etter seg. Han gir virkelig ikke opp, den gutten. Skulle jeg ha en ørliten røykepause på balkongen, var det virkelig klin i h…. umulig å få dem inn i buret. Mayra nektet plent, så jeg måtte lokke med godsaker og yndlingsleke. Det gikk litt i røyketyggis, for å si det sånn. (Ikke til fuglene, men til meg.)

Ett skritt frem og to tilbake
Nå er de to adskilt igjen. I hvert sitt bur har de begge roet seg veldig, noe de sikkert trengte etter all heseblesinga. Til min lettelse har begge spist godt; en fordel for små dyr med hurtig forbrenning. Mayra nekter å komme ut av buret og biter hardt når jeg forsøker å overtale henne. Jeg tror hun er sint på meg for å ha utsatt henne for disse grusomhetene. Forhåpentligvis vil hun tilgi meg, men jeg er slett ikke sikker. Jeg har hørt noen smålyder fra henne, men hun er virkelig ikke seg selv. Det er ganske trist.

Pablo er like blid og kommer stadig ut av buret, om han får sjansen. Da flakser han bort på buret til Mayra og leter etter en åpning inn. Når han ikke finner den tyr han til oss. Kose i halsgrop er godt, krabbe inn under håret mitt er gøy. Ingenting er skummelt, og livet er en fest!

Og sånn går no dagan…

16 tanker på “Drama i fuglehuset”

  1. ÅÅÅ, stakkars Mayra😦 Så dumt at det skulle bli sånn! Uff, håper det går seg til altså, fælt å se en man er så glad i forandrer seg og blir stressa og mutt. Kanskje Pøblo kan få buret sitt på badet😉

  2. Mayra var ute og hilste på meg i dag morges, så hun tør vel opp igjen.🙂 De får bytte på å være ute litt, tenker jeg. På grunn av sykdom orker jeg ikke styre så mye med det nå, både Tenåringen og jeg er dårlige. Kjeeedeeelig.

  3. Æsj!😦 God bedring kjære kusine! Og til poden og selvsagt!🙂

    Her var natten igjen søvnløs, store blåe poser henger under øynene og kl 17.00 er det barnebursdag her…Jippi!… eee,hee ee😉

  4. Åh nei, så slitsomt!😦 Håper det går bra likevel, og at det ikke er mer stress og mas for deg på en lang stund etterpå. Søvnløshet er drepen, det gjør jo alt annet mye vanskeligere. Her sover jeg merkelig nok mer enn vanlig, men det henger vel ihop med at jeg er sjuk utover det vanlige. Takk for god bedringsmeldinger, håper det går bra med barneselskap! *klem*

  5. Hun ville bestille pizza i år, og ville også ha farmors sjokoladekake (som farmor leverte stolt i går) så forarbeid er det lite med i år🙂 Kun litt innkjøp av brus og snacks. Pynte fikk jeg heller ikke gjøre, det skulle hun gjøre på sin måte når hun kommer hjem fra skolen… hm, ikke dumt å få større unger kjenner jeg😀

    Godt du får sove godt da når du er syk! Litt heldig skal man jo være😀

    *klem*

  6. For en fornuftig jente!😀 Sånne bursdager høres mye greiere ut, enn disse der man må lage mat og bake kaker til man omtrent ramler om.🙂
    *klem* Hils så mye og ønsk henne god bursdag (og veldig sene gratulasjoner)🙂

  7. God bursdag og gratulasjoner er oversendt. Hun smiler fra øre til øre og sier jeg må hilse og si tusen takk!🙂 Hun syns du er veldig snill som husket at hun har hatt bursdag og skal feire i dag ha,ha😀

    Jepp, jenta er behagelig og fornuftig, og sånne bursdager som dette håper jeg på flere av! I fjor ble det etter mye masing minigolf-bursdag på eldste og bowling-bursdag på yngste. Ble jo veldig hyggelig, men ikke prisen😉

  8. Hehe, men jeg husket faktisk bursdagen hennes i vinterferien – bare at jeg ikke kom så langt til å sende sms.😉 Nuvel, håper den lille, store jenta får en flott feiring!

    Sånne aktivitetsbursdager er kjempedyre, men man slipper i hvert fall ha det hjemme hos seg selv. Her er det slutt på barnebursdager, gudskjelovogtakkfordet.😉

  9. Nei nå kan du snart bare kjøpe inn en kasse øl ha,ha *nei fy da Løven*

    Her begynner det faktisk å bli litt gøy. Hun har valgt tema «farge», så alle kler seg i en farge de liker.. eller det de har. Jeg har valgt blå som matcher til mine svære blåe poser under øynene, og gubben oransje. Han har lånt klær av meg og ser ut som en…. fargeglad hippy😀

    Sender bilde på mail jeg…. snart begynner det… forte seg!

  10. Huff da, stakkars lille Mayra. Får håpe pøblo roer seg litt etterhvert, det er jo virkelig ikke slik man kurtiserer en dame. Hvem som helst ville jo blitt gal om noen konstant hang i ræva på dem🙂

  11. Røverdatter: Hahaha! Tenkte jeg ikke på, men du har jo helt rett.😉

    Sissel: Det har roet seg en del her, Mayra er stadig på besøk hos pøbelgutten – men det er bare fordi han har bedre mat enn henne. Forbudt mat. Sukk.🙂

  12. Pablo høres ut som en skikkelig selskapssyk fjørdott som ikke helt har lært å omgås andre enda. Ting blir kanskje bedre når han vokser opp litt?

  13. Har sansen for den gule pøbelen kjenner jeg🙂 Full poengsum for pågangsmot, i alle fall🙂 Skal vedde på at lille My lærer å like ham etter hvert. Hun gjør seg nok bare litt kostbar i starten🙂

  14. Marina: Jeg håper det, er jo noe med at barna må lære sosiale spilleregler for å bli akseptert. Er sikkert sånn blant undulater også.🙂

    Dr. Borg: Hehe, ja – det håper jeg virkelig hun gjør. Fint du har sansen for Pablogutten, det setter han helt sikkert pris på!😀

Det er stengt for kommentarer.