Trollhassel er kult

For en tid siden kjøpte jeg en trollhasselgrein og i går fikk vi den endelig opp på veggen. Mayra, vår nydelige undulat, var rimelig skeptisk først (som hun alltid er til nye ting), men hun ble selvsagt straks mer velvillig innstilt da jeg hang en bit med hirsekolbe der. Hirse er nemlig det nærmeste hun kommer godterier. Jeg har satt sammen en liten video med passende (?) sang til. (Jutjub maser om at det ikke er lov, så kanskje jeg må endre akkurat det… vi får se.)

10 tanker på “Trollhassel er kult”

  1. Haha hadde helt glemt den sangen. Digga den på vgs, og husker jeg hadde en gul tamagootchi (eller hvordan det nå skrives). Morro med minner!

    Og nyyydelig liten fugl du har🙂

  2. Så søt han er!!.. Og landet trygt på sitt vandte sted🙂 Så fin veggen har blitt forresten!😀

  3. Sissel: Haha!🙂 Jeg har ikke hatt sånn tama-et-eller-annet, men husker sønnen min fikk en lignende dings for en del år siden. Jeg måtte «passe» den mens han var borte en helg, og holdt på å bli huggærn av at den peip om natta. Etter en stund tok jeg ut batteriene, og etter det har den aldri fått komme tilbake til live.😉

    Takk for pene ord! Jeg synes også Mayra er nydelig.😉

    Titta: Aha, takk for oppklaringen! Da kan jeg muligens imponere min mor når hun kommer til helgen. Hun er nemlig svært botanisk lærd sammenlignet med meg. Skal høre om hun vet navnet.🙂 (Men mamma, det er juks hvis du leser her!)

    Hoho, jeg skal vel ikke akkurat påstå at Mayra er særlig mer stueren enn spurvene du har besøk av. *plystre og se en annen vei*

    Løven: Hun, Mayra er en meget bestemt dame!😉 Men søt er hun definitivt, den lille fjærballen min.🙂 ♥ Tusen takk, så fint du sa det om veggen. Jeg er veldig fornøyd, må liksom stadig beundre den.😀

  4. Som unnskyldning kaller jeg de fleste dyr `han`, også katten vår som etter å ha født seks barn definitivt er en `hun`🙂 Ja, den veggen kan du virkelig beundre! Passet også veldig fint med den.. *skrolle opp*.. trollhasselgreinen til veggen! Gleder meg til å komme å se! De har stått snowboard noen ganger, men da har formen min vært for laber til å komme på besøk😦 I går kveld stod jeg faktisk på skøyter med minstejenta. Må jo være noen år siden sist jeg hadde skøyter på beina, og kjenner stølhet på uante steder. Vi hadde nesten hele banen for oss selv, opplyst i mørket. Så mine tanker rundt at det å gå på skøyter ALLTID har vært en kjedelig, kald og pyton opplevelse er nå i ferd med å forandre seg. Det ble faktisk utrolig stemningsfullt og hyggelig!🙂

  5. Løven: Haha, ja du er veldig unnskyldt altså.🙂
    Nå sier Titta at dette egentlig heter Vrihassel, så da lærte jeg noe nytt. Nå ønsker jeg meg vrihassel i potte – fant et bilde på nett og det så innmari fint ut.
    Jeg har ikke stått på skøyter på nærmere 20 år! Kan tenke meg du kjenner det, jeg husker det tok veldig på anklene. Men hørtes veldig fint ut å ha banen for seg selv og gli rundt på isen i vintermørket.😀

Det er stengt for kommentarer.