Chopin og fuglekvitter

Finnes det noe mer avslappende for sinnet enn å høre Chopin? Jeg tror ikke det. Fuggær’n min liker det også, hun flakser rundt her og kvitrer glad, før hun forsvinner inn i buret igjen for å kose seg med litt spinat. Hun har nemlig (også) blitt sunn, og sånn klump med spinat fra frysedisken er det beste hun kan få. Fersk, ubehandlet spinat, derimot, er ikke interessant.

Jeg tror jeg snart er ferdig innkjøpt til jul, nå gjelder det bare å pakke inn alt sammen. Sammen med noen gaver, kjøpte jeg en «smart» dings til meg selv. En sånn som man fester på nøkkelknippet og som piper når man plystrer på den. Jeg har det nemlig med å forlegge nøklene mine innimellom. På en skala fra 1 til 10, hvor lur synes du jeg var som kjøpte noe sånt når jeg har fugl i huset?

Den piper dessuten også når man ikke plystrer. Hos frisøren for eksempel. Eller når man spiller Chopin. Om noen har lyst å arve denne pipedingsen må de bare melde fra, den skal nemlig VEKK. Enten det, eller så blir det hammer’n.

Advertisements

3 tanker på “Chopin og fuglekvitter”

  1. Hehe..det kvitrer godt hos deg nå forstår jeg 😉
    Du får pakke inn den dingsebomsen og gi den til en slem nabo, med de aller beste ønsker for julen!Helst en som spiller tuba eller noe sånt..
    Frossen spinat? Urk! Bra noen liker det 😀
    Klem

  2. OJojoj. Næh. Ikke så veldig lurt, men den må da være veldig følsom? Jeg hadde en sånn som man skulle klappe til (altså applaus-klappe, ikke slå som i juling). Husker ikke hvor det ble av den, forsvant sikkert sammen med et knippe nøkler…

Det er stengt for kommentarer.