Gyllen desember

1. desember kom så brått på meg at jeg trodde pc’en min viste feil. Men nei… det var slett ikke feil, desember has arriveth og julestresset kjennes litt nederst i magen hvis jeg lar meg selv få lov til å tenke på det. Jeg er i gang. Ikke godt i gang, kanskje, men i hvert fall litt. I går bestilte jeg en drøss med ting på nettet, og på lista mi står det flere ting som skal bestilles. Kredittkortet får lov til å komme fram og riste litt på pelsen, noe som sikkert kjennes godt etter å ha støvet ned i lengre tid.

November må være årets tøffeste måned, i hvert fall synes jeg det er tungt når gråvær og mørke ligger over byen døgnet rundt. November er over, good riddance! Desember har ankommet med frost og klarvær, og ei sol som farger byen gyllen omtrent på den tida jeg står opp. Det er en ganske vakker og beroligende start på dagen, spesielt ifølge med en stor kopp kaffe med fløte.

I går ble jeg lokket med på tur gjennom en stor park, helt fram til kafeen der vi får kjøpt god kaffe vi tar med oss,  vekk fra barnevognmafia og rundkjøringstrafikk. I parken finnes nemlig benker der man kan sitte og nyte desembersola som snart er på vei ned bak hustakene. Det er frost i gresset og lufta er kald. Det gjør ingenting. Kaffen varmer. Vennskap varmer. Jeg lurer på om andre kan se avtrykkene fra sommerpikniker som stadig sitter i gresset? Jeg kan i hvert fall føle de er der… og ta bildene fra en glad forsommer fram fra mitt indre fotoalbum.

Hjemme kjøres digitale minner fra nær fortid i loop på fotoramma, slik at jeg alltid kjenner blikkene fra kjente og kjære på meg her jeg sitter og gradvis våkner foran skjermen. Det gir også en gyllen følelse.

Jeg må sette meg ut, selv om gradestokken viser flere minusgrader. Med ulljakke og pledd sitter jeg ganske komfortabelt og bader i alt det gylne. Noen ganger er Oslo riktig vakker, i hvert fall sett ovenfra. Akkurat her og nå ønsker jeg meg ingen andre steder, jeg vil bare sitte her og kjenne meg rolig. Kameraet får lov til å forsøke fange stemningen, selv om jeg vet det ikke er mulig. Ikke helt.

Etterpå er det Photoshop sin tur til å leke med farger og lys. I dag kjører jeg kontrasten ganske hardt opp, gjør det gylne enda mer gyllent, får tretoppene til å stå enda klarere fram. Sånn må det være i dag. Livet er stort sett ikke annet enn kontraster, kjennes det ut som.

Det gylne forsvinner så altfor fort, overlater plassen til det bleke og kjølige. Det gjør ingenting. Jeg fikk oppleve det, fikk fanget litt av det og kan dele det med andre.

En riktig fin og gyllen desemberdag ønskes dere alle!

Advertisements

14 tanker på “Gyllen desember”

  1. Herlig 🙂
    Endelig kommer det litt lys, november har vært trøstesløs med alt regn, mørke, navmeldinger og novemberdepp.
    Takk for en rolig og avslappende stund her inne.
    Klem

  2. Åååå, så kjekt å komme på besøk til deg! Nyyyydelige bilder 🙂

    Jeg er også glad for at november er unnagjort for denne gang. Et helt år til neste mørketid! Dessuten er det ikke lenge før solen snur. Nå i kveld lyser månen vakkert opp landskapet her jeg bor.

    Klem

  3. november er pyton, jeg trodde i grunnen ikke det engang var lov til å prøve å være positiv nå som det er så mørkt 🙂
    Men, jeg ser at du gjør det rett, du koser deg NÅ liksom, og venter ikke på lysere tider. Æsj, jeg får vel prøve å slutte å hate mørket sånn. Eller i hvertfall hate det litt mindre. Bare bittelitt. 🙂

  4. Så nydelige bilder, og for en fin tekst – jeg ble glad inni hele meg av å lese denne. Jeg gleder meg også over desember, selv uten å ha hatet november… Her er det hvitt og jeg fryder meg over det. Selv om jeg jobber skrekkelig mye og har passert workaholic med god margin, blir det likevel tid til andre og gode ting innimellom. Heldigvis.

    Tenker på deg oftere enn man kan tro av kommentarfrekvensen min…

Det er stengt for kommentarer.