Når du tror du ikke kan komme lenger ned…

Uten at jeg helt har fått med meg når og hvordan det skjedde, virker det som det nå er fullt ut bestemt at det fra 1. mars 2010 innføres en ny ordning hos NAV; arbeidsavklaringspenger.  Stønaden skal erstatte en rekke andre ordninger, som dagpenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd. Dermed må jeg som syk omstille meg til en ganske annen tilværelse. Hver fjortende dag må jeg levere meldekort via nett til NAV, for at jeg skal få en utbetaling fra dem. På meldekortet skal man fylle ut om man har vært på kurs, jobbet, eller hatt ferie. Slike aktiviteter fører til kutt i utbetalingen.

I tillegg fjernes barnetillegget og uførefradraget på selvangivelsen. Det siste skal kompenseres med en økt dagsats.

Flere har skrevet bra poster om dette, jeg anbefaler lesing hos Tornerose, SerendipityCat og Mariasmetode (se kommentarfeltet).

Jeg har vært syk i godt over 10 år, og det som slår meg med den nye ordningen er først og fremst hvor ufattelig ydmykende det føles å måtte «forsvare» at jeg er syk hver fjortende dag. I tillegg har jeg altså ikke lenger rett på ferie. (Edit: Man nektes ikke ferie, men må søke om å få lov til å reise bort. Med tanke på hvor lang behandlingstid det allerede er i nav-systemet bør man sette i gang søknad ca 1 år før man skal reise noe sted. Det blir for meg det samme som å si at jeg ikke har rett til ferie – uten at jeg blir trukket i dagpengene mine.)

Når ordningen begynner å gjelde for meg har jeg vært syk i 11 år, de siste årene som 100 % ufør. Jeg er til tider så dårlig at jeg knapt orker å gå utenfor døra mi, og er jeg med på en aktivitet utenfor hjemmet blir jeg alltid dårligere etterpå og havner på sofaen. Der tar jeg «strafferunden» min med varierende humør, alt ettersom. Det skal innrømmes at det ikke er helt sjelden jeg forbanner urettferdigheten i at jeg f.eks. ikke engang skal kunne sitte 1,5 time på kafè med venninner uten å betale for det i form av smerter i muskler og ledd, sår hals og influensasymptomer og et hode som ikke fungerer til å følge med på det sønnen min forsøker fortelle meg fra sitt dagligliv.

For å si det mildt er jeg til tider så brakkesjuk at jeg drømmer om å kunne rømme fra alt. Bare sette meg på et fly til et eller annet sted, samme hvor, bare det er langt unna de fire kjedelige veggene jeg studerer hver pokkers dag her hjemme. Det hender jeg er så heldig at jeg kan få det til også i de periodene formen er sånn noenlunde. Noen ganger fordi jeg har familie som bidrar økonomisk, andre ganger fordi jeg får kredittkortet mitt til å gråte blod. Og en sjelden gang; når jeg har klart å spare opp nok penger til å komme meg bort og oppleve noe helt annet.

Men ferie er tydeligvis et gode man ikke har rett på når man er syk.

Jeg forstår at om man er midlertidig ute av arbeid, som arbeidsledig – eller om man får en skade eller sykdom som man vet vil gå over i løpet av relativt kort tid – vil den nye ordningen helt sikkert være god. Det blir lettere å forholde seg til systemet på denne måten. Men har man en kronisk sykdom føles ikke dette som en god ordning, det føles rett og slett som enda en spiker i den kista jeg mistenker at staten ønsker meg opp i fortest mulig.

For det kjennes ikke lenger som jeg er et ønsket individ av staten Norge. Det føles som jeg er en rusten, ødelagt og ubrukelig del i det store maskineriet vi alle er en del av. Det har jeg gang på gang blitt servert som budskap i avisartikler, fra politikeres taler, i kommentarfelt på internett og fra kjente og ukjente i ulike sosiale sammenkomster.

At jeg står på det jeg orker og kan (og ofte mye mer enn jeg orker, men mer fordi jeg må) for å holde hjemmet mitt noenlunde i stand, for å ha sunn og god mat på bordet, for å sørge for at sønnen min vokser opp til et skikkelig menneske som kan bidra med sine evner i samfunnet – det virker ikke som det teller det aller minste. Det eneste som teller er hva jeg gjør i arbeidslivet. Deltar jeg ikke der, er jeg ikke verdt en skit. Det er dette dere forteller meg, dere som sitter på Stortinget med feite lønninger og trygge framtidsutsikter, dere journalister som ikke kommer med en eneste innvending når det bestemmes at syke menneskers liv nok en gang skal bli enda vanskeligere, dere som uttaler dere med slik skråsikkerhet om late og udugelige trygdede som lever fett på De Hellige Skattebetalernes penger.

Takk skal dere faen meg ha…

Tillegg:

Sitat Legeforeningen:

Også de aller sykeste, uten muligheter i arbeidslivet, må gå veien om midlertidig ytelse/arbeidsavklaringspenger. Legeforeningen vil peke på den belastning det vil være for disse grupper å gjennomgå arbeidsevnevurderinger, og på betydningen av at svært syke får et skånsomt møte med forvalterne av de økonomiske ytelsene.

Legeforeningen vil innledningsvis også bemerke at høringsnotatet er innholdsrikt når det gjelder detaljbeskrivelse av lovbestemmelser og mindre informativt når det gjelder de mer overordnede konsekvenser av lovforslaget. Dette gjør at det bl.a. er vanskelig å lese ut fra høringsnotatet hvilke virkninger lovforslaget i praksis vil få for dem det rammer.

Legeforeningen mener at «arbeidsavklaringspenger» kan være et hensiktsmessig navn for å legge fokus på aktivitet, men vil påpeke at navnet vil kunne virke krenkende i enkelte tilfeller, f.eks for personer som har uhelbredelig kreft e.l. Legeforeningen foreslår at ytelsen kalles «avklaringspenger» eller «avklaringsstønad».

 

 

Advertisements

34 tanker på “Når du tror du ikke kan komme lenger ned…”

  1. Dette hadde ikke jeg fått med meg i det hele tatt. Virker fullstendig urettferdig for kronisk syke med 100% uførhet. Ille før, veldig mye verre framover.

    Alle trenger, og burde ha lov til å ha ferie.

    Det blir jo bare verre og verre det Nav byr på nå!

  2. Uff, dette hadde heller ikke jeg fått med meg. Skjønner du blir lei deg og frustrert 😦
    Du skulle definitivt hatt streikerett!!!

    *klemme* ♥

  3. Å, herregud. Dette er jo fryktelig. Og dere som rammes er jo ikke en homogen gruppe med en organisasjon som kan bli en politisk motkraft – det tar nok politikerne ‘høyde’ for når de setter i verk slike tiltak.

    Rent praktisk/økonomisk blir jo dette en påkjenning du på kort sikt bare må aksle!

    Men du må ikke, vær så snill, la ditt eget selvbilde bli påvirket av det speilet de skyver foran deg. Det er et trollspeil! Knus det, og la splintene fly løs på krigsministeren i helseministerstolen, og toppbyråkratene innenfor Direktoratet og Nav.

    Selv er jeg jo rimelig trygg, økonomisk, med min varige uføretrygd, og siden jeg nærmer meg normal pensjonsalder. Men jeg har forstått at jeg kan risikere å rammes av økt skatt.

    Men jeg har hatt mange, vonde runder etter å ha stirret meg sykere enn syk i det f.-ens trollspeilet!

    Du er en helt, Lothiane! Hold fast på det!

  4. Det er bare en ting å si; kontroll av ei svak gruppe for å sjekke om de virkelig ligger nede.
    Hva vil man oppnå med det?

    Og hva vil NAV med de opplysningene? Kontroll? Blir virkelig kontakten tettere av at får en ny mengde med kort som skal håndteres.. De kan selfølgelig leses maskinellt, men opplysningene må jo tolkes manuellt..
    I mitt hode tilsier det mer arbeid, flere oppgaver til en arbeidsgruppe som allerede har for stor arbeisbyrde og mye sykemelding….

    Tettere kontakt og en saksbehandler er i og for seg bra, men nå har noen allerede en saksbehandler, det får man dersom man ber om å få en induviduell plan.

    Jeg skjønner ikke hva som er galt med det systemet der du er midlertidig ufør/ syk til legen friskmelder??? Er dette et skritt i retning av å underkjenne legen som fagperson?

    Og hvordan skal de kunne lagre flere opplysninger når det har vært, og fortsatt er store problemer med å lagre de opplysninger de allerde har??

    Jeg har alltid sagt at når jeg blir frisk, skal det være det minste problemet i verden å få en friskmelding fra legen og så hoppe inn livet igjen…. Jeg tror ingen ønsker å være «ansatt» som arbeidsavklaringsmottaker eller hva de nå velger å kalle det hos NAV..

    Hvordan kunne dette skje?????????????

  5. Jeg spør meg det samme, Askepott… hvordan kunne dette skje?

    Jeg synes både media og politikere her har sviktet stort.

    Det skal bli innmari interessant å se hva som skjer videre. Jeg håper et mirakel skjer så jeg kan bli frisk og aldri aldri aldri mer bli avhengig av NAV igjen.

  6. Jeg også! Det unner jeg ingen. Tenk at det skal være slik!

    Jeg har sett for mye dårlige holdninger og dårlig menneskesyn til å tro at de følger regelen.. Jeg kjenner en som har jobbet med jusbiten i NAV, som sier at det er masse lokal fortolkning!

    Ja, det vil si at det er mange som ikke følger reglene….

    Jeg har i mitt mørkeste innerste, -masse tanker om hvor plagsom jeg skulle blitt om jeg vant mye, veldig mye –(hehe *ond latter* ) i LOTTO, jeg skulle hatt en advokat, nei tre, som skulle gjort ALT for å få orden på alt som jeg ikke har hatt overskudd til å ordne..

    Jeg vet ( har en god og kunnskapsrik ekssvigerinne ) at de har mye å svare for…. Jeg skulle delt mine advokater med andre, og gjort livet litt surt….

    Ja jeg vet, det er ikke pent….
    Jeg vet også at; Hevn er en forvirret form for rettferdighet..
    Jeg er egentlig snill, høflig og alt, men se hva de gjør med meg!!!!

  7. Jeg har et litt annet syn på saken. Jeg tror dette har potensiale til å bli en svært god ting, for det betyr at det blir mer synlig at de av oss som burde vært under vanlig ufør har fått en ytelse som ikke passer. Jeg forstår hvorfor den er innført, men for mange folk med ME har den ytelsen vært en ulykke. Dette er en mulighet for å få orden på ting som har trengt ordning lenge, så jeg er kjempefornøyd.

  8. Uff, hvorfor skal de hele tiden endre på systemene? Og forvirre alle brukere av systemene. Er litt usikker på om det du skriver er rett oppfattet. Har ikke du fått innvilget varig uføretrygd? Da berører ikke det nye system Arbeidsavklaringspenger deg.

    Har vært på NAV-siden og lest det som står der en gang til. Etter det jeg forstår gjelder det ikke de som har fått innvilget uføretrygd, men de som er på tidsbegrenset uførestønad (+ rehab og attføring). Altså de som ikke har fått avklart sin situasjon. Det er jo ønskelig at de fleste får avklart sin situasjon så hurtig som mulig og da synes den nye ordningen rimelig i mine ører.

    Er enig med Syltegeek og tror at dette kan bli bra. Muligens har jeg misforstått noe…

    Må lese litt mer og sette meg inn i dette. Trenger mye kunnskap for rehab pengene mine går ut 31.01.10.

    Klem

  9. Takk for at du nok en gang finner ordene som ikke vil komme ut i fingertuppene mine.
    Jeg fikk hakeslipp, følte meg nedverdiget, mistenkliggjort og uønsket når jeg fikk brevet fra NAV. Noe av den følelsen jeg fikk etter å ha fått innvilget 100% midlertidig ufør (aksept, ro til å konsentrere meg om behandling) ble blåst bort. Enda hadde jeg ikke fått med meg den biten om ferie.
    Reformen skal visstnok være for å få en forenkling. For hvem? *fortvilet*
    Stresshormoner er gift i systemet for de med både ME og fibro. Det er ett faktum….Jeg dør ikke av å måtte sende inn ett meldekort, men stresset rundt mistenkliggjøringen gjør hvertfall noe med kropp og sinn hos meg

  10. @Syltegeek Jeg håper du har rett! Jeg har tenkt på det, dette viser jo at vi er på helt feil ordning. Dessverre har det ikke alltid vært så mye logikk å spore hos folk som sitter med livene våre i hendene… men jeg håper dette gir det fokuset du nevner – og at det kan bidra til at vi kommer over på den ordningen vi burde være under. Jeg har bare hørt om 1 eller 2 som har fått varig ufør med ME-diagnose, og den ene hadde i hvert fall vært syk i flere tiår før hun fikk dette innvilget.

    @Randi Jeg har ikke varig ufør, men tidsbegrenset… så jeg må nok innunder denne ordningen, dessverre. Jeg trodde virkelig jeg var ferdig med alle årene med meldekort… nå føles det som jeg skal gå mange skritt bakover. Faktisk tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Ja ja, det ordner seg vel. Det jeg skrev i natt var reaksjonen min der og da… jeg var virkelig fortvila. Type ringe til faren min og grine på telefonen-fortvila. Det skjer ikke ofte…

    @Litt om alt Takk skal du ha! Ja, det er mange vonde følelser dette får fram altså… Jeg og kjente på den følelsen om å endelig få den roen jeg trengte da jeg fikk TU. Da hadde jeg slitt meg ut i flere år på å følge opp NAV, leger og spesialister. Ble bare dårligere og dårligere, det var først da jeg fikk TU og kunne puste ut og ta hensyn til meg selv at jeg fikk en stigende formkurve. Den har dessverre gått nedover igjen det siste året, men det var godt så lenge det varte. 🙂

    Fibro og ME har mye til felles, så vidt jeg har skjønt er det funnet XMRV også hos pasienter med fibro. Vi får sette vår lit til WPI og forskningen… så vi kan bli friske nok til å jobbe… og slippe unna nav-helvetet.

    Jeg skal klare meldekortene… det handler ikke om det. Det føles bare som å gå mange steg tilbake… samt at det får meg til å føle meg så innmari lite verdt.

  11. @SerendipityCat Takk for link! Jeg er ikke overrasket, for å si det sånn. Jeg tror det er dette som er et av de store problemene innenfor NAV og helsemyndigheter o.l. Manglende evne til å sette seg inn i hva som skjer med mennesker når de er rammet av kronisk sykdom og har opplevd å være kasteball i systemet i mange år,… kanskje flere tiår. Da hjelper det lite å bli fortalt at man skal godta alt fordi vi har forpliktelser.

    Jeg forstår at det ikke er NAV som har bestemt dette. Det er på Stortinget det har skjedd (en komité som kom med innstilling). Jeg hørte om det første gang for et par år siden, men det har vært mye fram og tilbake siden da. Jeg har helt til det siste trodd at det ikke skulle gå igjennom… ettersom LO, Legeforeningen og mange andre har gått så sterkt imot det. Jeg hadde virkelig trodd at det var politikere i regjeringen vår som hadde mer vett enn å gå inn for noe sånt.

    Jeg ser det som min rett til å bli forbanna når jeg føler jeg blir behandla som et mindreverdig medlem av samfunnet. Det er IKKE min skyld at jeg er syk. Jeg har aldri bedt om å bli det. Jeg har hatt mye jævlig i livet og synes faktisk ikke jeg fortjener å få mer… men slik fungerer det ikke, det er ingen rettferdig fordeling. De som sklir igjennom livet sitter gjerne på sidelinja og fordømmer oss, snakker dritt om oss og forteller oss at vi er noen latsabber som stjeler pengene deres.

    Jeg gjør så godt jeg kan innenfor mine rammer. Det gjelder alle jeg kjenner som er rammet av sykdom. Jeg kjenner ingen som synes det er ålreit å leve på denne måten. INGEN. Men jeg ser meg rundt på de jeg kjenner som har slitt i årevis, som har smerter hver eneste dag, som tar seg av seg selv så godt de kan, forsøker følge opp papirmølla, oppfylle pliktene sine osv. Jeg ser hvor ødelagte vennene mine blir når de drar ut på noe hyggelig… sånne ting som andre tar for gitt og aldri tenker på som noe spesielt. Jeg har så stor respekt for mennesker som klarer å leve med så mye vondt og likevel beholder humøret mesteparten av tida. Aldri har jeg ledd så mye og så godt som sammen med disse menneskene – noen kun via nettet, andre har jeg vært så heldig å møte ansikt til ansikt.

    Gud så heldig samfunnet vårt er om vi en dag blir friske nok til å kunne jobbe igjen. For noen ressurser vi er! Vi bærer på en erfaring som (heldigvis) de fleste slipper ha… og vi greier å beholde latter og smil, evnen til å være gode mot andre, vise empati og omtanke.

    Så… i dag driter jeg en lang marsj i moralprekener og pekefingre og drittkommentarer fra den ene eller den andre som måtte føle for å dømme den som reagerer med følelser når situasjonen blir for tøff. Den som ikke har gått i mine sko, trenger ikke komme og fortelle meg at jeg føler «feil».

    P.S. Denne kommentaren er ikke spesielt rettet mot noen blogg/blogger – mer generell som min «ranting» mot alle de som setter seg på sin høye hest og skal fortelle «oss» at vi må tenke slik eller sånn…

  12. @Gyda Dette hører vel så vidt jeg kan skjønne innunder alle partiene. Eller mener du at om den blå sida styrte ville ikke dette skjedd? Så vidt jeg har forstått er det kun partiet Rødt som gikk imot, og de kom jo ikke inn på tinget en gang.

  13. Du har lest saken på min blogg om arbeidsavklaringspenger som er en noenlunde oppklarende og avklarende sak om en stønad. Så kommer du med en kommentar på din egen blogg:

    «Jeg er ikke overrasket, for å si det sånn. Jeg tror det er dette som er et av de store problemene innenfor NAV og helsemyndigheter o.l. Manglende evne til å sette seg inn i hva som skjer med mennesker når de er rammet av kronisk sykdom og har opplevd å være kasteball i systemet i mange år,… kanskje flere tiår. Da hjelper det lite å bli fortalt at man skal godta alt fordi vi har forpliktelser.»

    Hva vet vel du om meg, mitt liv og mine evner? Du vet ingenting, faktisk. På slutten sier du:

    «Denne kommentaren er ikke spesielt rettet mot noen blogg/blogger – mer generell som min “ranting” mot alle de som setter seg på sin høye hest og skal fortelle “oss” at vi må tenke slik eller sånn…»

    Neivel – den er ikke spesielt rettet mot meg, det var jo enda bra, men likevel klarer du å rette den mot meg, ikke sant? Jeg har manglende evner (til empati?) og hører dessuten til blant dem som setter seg på sin høye hest? Det er ganske utrolig.

    Det er greit nok for meg at du og andre skriver om sykdom og problemer dere har i den forbindelse, og gjerne problemer i forbindelse med det offentlige. Men når jeg finner åpenbare feil i det dere skriver om lovverk og reglement, da bruker jeg min blogg til å rette opp i dette, slik du bruker din blogg til å fortelle omverdenen hvor trasig lovverket og endringer er.

    Du vet altså ingenting om mitt liv, og du kommer heller ikke til å få vite så mye om det. For deg kan jeg gjerne være sur NAVkjerring med pekefinger på høy hest. Men kom ikke her og fortell meg at jeg har manglende evne til å sette meg inn hva som skjer med mennesker som rammes av kronisk sykdom. Der tar du så feil som du kan få tatt. Fordi du vet ingenting om mitt privatliv.

    Noen ganger hadde det vært en fordel om man hadde sett lengre enn sin egen nesetipp.

    Vibeke

  14. Velkommen tilbake, Vibeke

    Det forundrer meg ikke-kommentaren henspeiler på tidligere diskusjon med deg, der jeg også følte at jeg fikk moralpreken når jeg uttrykte frustrasjon/følelse.

    Du skriver blant annet:
    «ærlig tatt i betrakting ulike blogger og kommentarer jeg har lest de siste dagene der det ser ut som ordningen kommer helt plutselig og omveltende for de som blir berørt. Etter mitt syn er man på villspor med en slik tilnærmingen til AAP, men jeg konstaterer at det offentliges ordninger når det gjelder trygder skaper problemer for noen før de er innført, og at det er lett å se problemer der man kanskje kunne sett løsninger.»

    Det viser ikke særlig forståelse for hvordan denne situasjonen er for menneskene det gjelder. Vi er på villspor, vi ser problemer der vi kunne sett løsninger.

    Okay, fortell oss da – hvordan skal vi reagere? Hvordan skal vi tenke? Sånn at vi gjør det «riktig», mener jeg.

    Noe av kommentaren gjelder det du skriver, ja. Men slett ikke alt. Den kom bare på toppen av svært mange andre kommentarer/artikler/meninger jeg har fått med meg fra folk som mener veldig sterkt og veldig mye om «sånne som meg».

    Mest av alt er det jeg skriver systemkritikk, og ikke personlig mot deg eller andre. Denne nye ordningen burde aldri omfattet TU. Alle som følger litt med vet at det er bortimot umulig å få varig uføre, selv der man har gode grunner til å få dette innvilget. Dermed er det en rekke mennesker på TU som har vært syk i årevis, noen i flere tiår. Og så kommer man trekkende med en ny ordning som gjør at vi plutselig skal leve som om vi er nye i situasjonen og aldri har fått avklart noe som helst om funksjonsnivået vårt. Hva er det de vil avklare egentlig? Skal vi starte på scratch og begynne tester for hva vi kan fungere i? Skal vi tvinges ut i jobbtrening igjen?

    Selv om det kommer nye regler betyr ikke det at min sykdom endrer seg. Et nytt vedtak gjør heller ikke at min sykdom endrer seg. Det har jeg fått høre på NAV gang på gang; at jeg heeelt sikkert kommer til å bli bra igjen. Spesielt den og den måneden (for da går TU’en min ut). Saklig å komme med fra det hold..? Jeg synes ikke det.

    Jeg skrev denne posten som min første reaksjon på nok en omveltning, nok en ny og usikker situasjon jeg blir kastet inn i uten valg. Og hvorfor..? Fordi de skal sørge for at det blir vanskeligere å jukse til seg penger. Jeg jukser ikke, det gjør de aller færreste som mottar penger pga sykdom. De få som jukser skal altså styre hvordan alle vi andre behandles av samfunnet. Rettferdig?

    For å trekke en parallell… skal vi tenke på denne måten burde alle menn settes i fengsel, for det finnes noen menn som voldtar.

    Det er helt tydelig for den som har fulgt med de siste årene, at det har pågått en slags «aksjon» for å snu holdningene i samfunnet mot trygdemottakere. Vi blir stadig fremstilt som et stort problem, noe som vil gjøre at landet vårt går inn i økonomisk ruin. Det er ganske stort ansvar å bli pålagt når man sitter i en fortvila situasjon man ikke kan komme ut av.

    Og media… som jeg trodde hadde evnen til å stille seg kritisk, de følger bare med som noen sauer.

    Jeg aner ingenting om deg, annet enn det jeg oppfatter som budskap gjennom det du skriver. Ettersom du selv og andre synes det er helt greit å fortelle «oss» at vi overreagerer, må det være like greit at vi reagerer med å si hvordan det oppfattes i mottakerenden. Eller?

  15. Det er ingen garanti for at det blir bra, men jeg har trua jeg altså. Jeg kunne fort finni på å stemme for dersom jeg (fritt valgt høyere makt forby) hadde sitti på Stortinget under behandlinga av denne saken, sjøl om jeg nok også ville forsikringa meg om at de rette føringene også var på plass.

  16. Til Vibeke.

    Du skrev: «Du har lest saken på min blogg om arbeidsavklaringspenger som er en noenlunde oppklarende og avklarende sak om en stønad.»

    Hvorfor tror du at du alltid oppklarer og avklarer? Flere av oss har faktisk vært ansatt i NAV, og har god kunnskap.

    Muligens oppklarende, men det er ikke spesielt hyggelig skrevet. Om du er tilknyttet NAV, og tar en slik tone overfor brukerne, så håper jeg for Guds skyld jeg ikke treffer på deg noen gang. Jeg tror de fleste berørte har fått med seg at det kommer en ny reform. Men hvor mye de har klart å sette seg inn i hva det innebærer er et annet spørsmål, og et høyst forståelig et. For lovverket her er tungt og vanskelig. Og nav.no er en så vanskelig side å orientere seg i. Og bortsett fra det lille i media og orienteringsbrevet som NAV sender ut i disse dager, så er det ikke stort man har fått vite. Her burde de NAV-ansatte vært tilgjengelige på telefonen for brukerne sine, men det vet vi alle at de ikke er.

    Om det virkelig er Lothiane du siktet til med den uttalelsen, så kan jeg berolige deg med at det er som Lothiane selv sier. Hun var klar over at reformen kom, men det har vært mye frem og tilbake om når den skulle starte opp. Var nok ikke bare hun som ble overrasket av oppstartdatoen. Og som jeg kjenner Lothiane, så er hun godt opplyst om det meste.

    Om AAP-reformen er av det gode eller dårlige gjenstår og se. Det jeg vet er at folk som er syke, ikke trenger denne usikkerheten og uforutsigbarheten det innebærer å ikke vite hva som evt skjer når overgangsreglene på nåværende TU-vedtak utløper. Det innebærer usikkerhet både når det gjelder helse og økonomi.

    Vibeke, du spør alltid: hva vet du om meg og mitt? Til det vil jeg svare: akkurat tilstrekkelig til å si at du minner meg om en av disse saksbehandlerne i NAV, som absolutt ikke skulle vært der. Dette er ikke måten man yter service eller snakker med syke mennesker på. Og jeg synes det er merkelig at du kommer inn her og bråker og lager kvalm, når du vet hva ME er og hva dette gjør med en med denne sykdommen. Håper NAV i fremtiden får ryddet opp i dette med hvem som skal ha kundekontakt, og hvem de må låse inn på et kontor avskåret fra telefonlinje og øvrig kontakt med omverden. For det å jobbe i NAV burde være et privilegium.

  17. Hei alle sammen! Jeg prøver å stable sammen en blogg hvor folk kan fortelle sine historier/erfaringer fra NAV. Det er gode grunner til å tro at det finnes nok historier der ute til at politikerne blir nødt til å tenke nytt om NAV-reformen. Sammen blir vi litt sterkere. Blir vi mange nok, kan vi skape forandring!

    Velkommen inn: http://nav-norge.blogspot.com/

  18. Nå ble jeg så fly forbanna at jeg antagelig burde avholde meg fra å skrive noe. På den annen side har jeg hørt at det skal være godt å få utløp for sinnet sitt. So here it goes:

    Jeg syns denne bloggposten og de aller fleste kommentarene på en utmerket måte illustrerer hvordan det er å leve på hjelpeapparatets nåde i år etter år. En klem til dere som syns dette er tøffe tak, og tusen takk til Lothiane og dere andre som setter ord på mange av de tankene og følelsene flere av oss har hatt etter at det ble klart at AAP kommer om kort tid.

    Det er selvsagt helt fantastisk at man lever i et samfunn der det finnes opptil flere sikkerhetsnett. Samtidig vet man gjennom forskning og erfaring at det å havne i sikkerhetsnettet er en svært utsatt posisjon å komme i. Det er ikke pur idyll å sprelle rundt i nettet. Det medfører utfordringer og kamper som de aller fleste i samfunnet heldigvis ikke har brynt seg på.

    Lever man i nettet har man selvsagt rett til å fortelle hvordan man reagerer når det kommer omveltninger som føles store og urimelige. Heldigvis vet jeg at mange i hjelpeapparatet skjønner at erfaringene og følelsene til de som trenger nettet er det som kan hjelpe oss til å gjøre nettet bedre. I tillegg tror jeg de fleste i hjelpeapparatet vil si at det er en naturlig og bra sak å sette ord på følelsene sine i en slik situasjon. Ja, jeg tror faktisk mange i hjelpeapparatet gjerne skulle hatt samtaler med brukerne sine om det Lothiane og andre tar opp her. Og de skulle nok svært gjerne forsøkt å legge tilrette så godt som mulig – forsøkt å få hjelpeapparatet og sikkerhetsnettet til å passe så godt som overhodet mulig til brukerne sine.

    Så finnes det noen hjelpere som ikke reagerer slik på brukernes erfaringer og fortvilelse. Noe av det styggeste jeg kan tenke meg er hjelpere som kommer hakkende og sparkende inn på arenaen til fortvilede brukere som forteller hvordan omveltninger i sikkerhetsnettet føles. Hjelperne burde gjennom egen erfaring, utdannelse og innsikt ha de beste forutsetninger for å fatte at det er spark og hakk som rammer særlig hardt. Slike spark og hakk skal og bør møtes med kritikk og sterke reaksjoner. Ja, i noen tilfeller er det på sin plass å vurdere om de ikke burde fratas muligheten til å ha makt og innflytelse over livene til folk som trenger hjelpeapparatet. Hvis man ikke evner å ta imot brukernes reaksjoner på en konstruktiv måte, og ikke kan skille system og personkritikk, er jeg svært usikker på om det er mulig å jobbe med folk i vanskelige livssituasjoner.

    PS. Ansatte i NAV har selvsagt like stor rett til å komme med sine følelser og reaksjoner som alle andre borgere. Selv NAVansatte har jo heldigvis fortsatt goder som ferie, fritid og rett til egne følelser og tanker. De som har fått en av disse svært viktige jobbene i hjelpeapparatet burde etter min mening imidlertid være seg ekstra bevisst når de på sin fritid kommer med uttalelser eller råd til brukerne av NAV. Snakker man som privatperson så må det komme klart frem. Trekker man stadig frem at man jobber i NAV når man kommer med kritikk bør man skjønne at det lett kan føles som kritikk fra selve hjelpeapparatet. Det er faktisk ikke særlig artig å få en NAV ansatt etter seg hver gang man blir fortvila, sinna eller redd etter møter med hjelpeapparatet.

  19. Fin og artig sammenligning, altså det med å sette alle menn i fengsel 🙂
    Å bli behandlet med mistenksomhet er en grusom ting, og jeg vet selv jeg gjør mye for å sleppe slike situasjoner.
    Sitter å lurer, går regnestykket egentlig kanskje opp, med de som snylter på samfunnet (altså egentlig ikke har krav på ytelser) og de som faktisk finner andre løsninger for å sleppe dette systemet..?
    Er så heldig at mannen tjener såpass at jeg slepper å være i dette systemet, kanskje dumt da jeg mister penger jeg har rett på, men for meg en mer verdig og rolig situasjon.
    Hvis man tar med min «gruppe» i regnestykket, ja så kanskje vi «betaler inn» snylternes utgifter…. bare for å drudle litt i nye spor mener jeg! 😉

  20. Jeg har ikke hodet med meg til å delta på en saklig måte i diskusjonen om NAV og arbeidsavklaringspenger. Men av tankene som av og til dukker opp i tåkenheimen så får jeg fanget opp noe om «nedverdigende», «er ikke i denne situasjonen fordi jeg har lyst til det», «kan berolige NAV og politikerene våre med at jeg gjerne vil leve et «normalt» liv og tilbakebetaler gjerne i form av skattepenger så snart det er mulig for meg» – «Kjøss meg! Skattepenger får de nå også!». Lett springende altså…

    Lothiane, du skrev «For å si det mildt er jeg til tider så brakkesjuk at jeg drømmer om å kunne rømme fra alt.»
    Å som jeg vet hva du mener! Er begynt å tenke på stedet jeg bor som «fengselet» i stedet for at det er hyggelige hjemmet mitt. Men det er desverre sånn at jeg oppholder meg her fordi jeg må, ikke fordi jeg har lyst…

  21. @Mariasmetode Det hjelper alltid med en klem! 😀 Det fine er at nå fikk du en tilbake også. 😉

    @Syltegeek Det er godt du klarer beholde trua, jeg sitter her veldig avventende, veldig engstelig og urolig og håper på det beste.

    @Irini Takk! Fint du får fram at flere av oss faktisk har en bakgrunn der vi kjenner godt til det med å ha kontakt med brukere/klienter/pasienter.

    @Wander Flott tiltak! Jeg kommer sterkere tilbake. 🙂

    @Glama Takk! Jeg håper min neste nav-kontakt (hvem nå enn det blir) er av en sånn type du beskriver… som forstår hva det vil si å være i nettet i år etter år etter år. Dessverre har jeg ikke vært like heldig hver gang…

    Følelser er noe styggedom, vettu. 😉

    @Løven Kjempefint og viktig poeng! Det er kjent (blant mange i hvert fall) at det er underforbruk av trygdeytelser, nettopp fordi mange som egentlig har rett på hjelp ikke mottar det. Det er mange som har gitt opp/ikke orket å ta fatt på byråkratiets mange utfordringer og velger å leve på familie/ektefelle. Som du sier, kanskje det rett og slett går opp i opp..?

    Tussaluso: Jeg er veldig glad du skrev en kommentar selv om hodet ditt ikke er helt med deg om dagen. Kjenner meg veldig igjen i de tankene du fanger opp. Jeg drømmer forresten om en slags «ME-koloni» for alle som trenger komme seg bort til rolige, gode omgivelser. Gode senger og kort vei til alt nødvendig, er mine ønsker. 😉

Det er stengt for kommentarer.