ME-syke er vel noen latsabber..?

Synes du det er litt mistenkelig med sånne som påstår de er ME-syke, men som jo ser helt friske ut når du ser dem på butikken? (Hvordan orker de shoppe når de liksom er syke?) Blir du irritert på dem som klager, når du også føler deg sliten – men likevel må jobbe hver dag for å få endene til å møtes? Tenker du noen ganger at du gjerne skulle hatt dette livet på sofaen, der NAV betaler deg «lønn» hver måned uten at du trenger løfte en finger? Er du en av dem som liker å komme med gode råd og fortelle andre hva de bør gjøre for å bli friske igjen?

Det har vært blogget mye om sykdommen ME, både av undertegnede og av andre, men det jeg leste i kveld er en av de bedre beskrivelsene jeg har lest på lenge. Det anbefales sterkt å lese, for å gi et innblikk i en sykdom som det florerer merkelige historier og påstander om. Så kan du jo vurdere etterpå om det frister med litt ME…

Det finnes ingen kur, men de fleste du møter har lest litt om ME og har meninger om ulike behandlinger som “søsteren til naboen til onkelen min” har blitt frisk av. Alt fra krystall- og steinterapi, diverse ting man skal spise eller drikke, eller ikke spise eller drikke, LP-kurs (”å hvorfor har du ikke tatt det”, vil du få høre gjentatte ganger, “vil du ikke bli frisk eller??”), andre kurs med fiffige navn, aurakirurgi, healing, homeopati, The Secret, Jesus, whatever – du kan også oppleve å bli mildt, men kjærlig kjeftet på (”alle må jo jobbe, vi er jo alle slitne innimellom, vet du, det er bare å ta seg sammen og slutte å tenke så mye på seg selv, og forresten skulle jeg gjerne ha ligget på sofaen hele dagen, jeg, hvis jeg kunne!”).

Trips & Trics – Frister det med litt ME, kanskje?

Advertisements

7 thoughts on “ME-syke er vel noen latsabber..?”

  1. Hva? Mener du at det ikke er spill for galleriet? Jeg trodde at alt dette bare handlet om at vi og myndighetene var lettlurte og at dette var snarveien til det søte liv på sofaen ….

    Tøys til side: Jeg har merket denne tendensen hos nordmenn til å ønske seg syke, og at når noen virkelig er det, så blir man møtt med misunnelse i stedet for empati, eller i hvertfall en dårlig skjult misunnelsesempati.

  2. Bra blogginnlegg. Jeg vet altfor lite om Me til å uttale meg, men dette er noe folk bør lese. Folk i Norge bør bli flinkere til å vise empati ovenfor medmennesker uansett hva det er.

    Det er desverre slik i Norge at har du en sjukdom som dette blir du betegna som en latsabb.

    Det var forresten en sak om ME, og andre nye sykdommer i gårdsdagens avis fra Dagbladet som er verdt å lese.

  3. hehe, det er mye uforstand der ute.
    «alle må jo ta valg om hva de orker å gjøre»… det har jeg fått høre fra en par folk når jeg jeg våger meg på å si at jeg synes det var så leit å ikke orke det jeg ønsket. Jotakk. Lurer på om de må velge mellom å dusje eller å spise noe annet enn kald mat allerede lagt på tallerken av mannen. *himler med øynene*

    Jeg synes jeg har en fin hverdag jeg, men jeg er sikker på at om noen friske fikk prøve (i en periode) hverdagen min så hadde de tørna.

  4. Vært inne og lest innlegget; Godt skrevet! Skulle ønske alle som er missunnelige på «deilig sofakrølltilværelse» kunne prøve EN dag…tenker det hadde vært deilig å kunne gå på jobb etterpå. For ikke å snakke om den psykiske biten, den hvor man føler helt inn i margen hvor ubrukelig og lat man er…
    Bare en sånn ting som ikke å tåle fysisk samvær med kjæresten/ektemannen sin fordi smertene i kroppen blir for store, eller at man blir syk i dagesvis etterpå…lurer på hvor attraktivt det er??

    Klem

  5. Geir: Jeg har opplevd det jeg og, husker ei venninne fra tidligere som kom med noen «jeg har da ikke spesielt lyst til å gå på jobben jeg heller, men jeg må»-kommentarer da jeg prøvde forklare at jeg var syk. Hun trodde meg tydeligvis ikke, det var ganske trist. Kutta mer eller mindre kontakten der, orka ikke bruke energi på ei som så tydelig mistrodde meg.

    Nyhetsblogg: Takk for kommentar! 🙂 Jeg håper også mange leser bloggposten til Trips & Trics. Jeg hørte om det som sto i Dagbladet, men har ikke lest det selv.

    Anne: Typisk uttalelse fra folk som ikke har skjønt det… selvsagt må vi alle ta valg, men det er heldigvis få som trenger foreta sånne valg som man ofte må som syk. Tror ikke de greier ta det innover seg en gang. Jeg tenker som deg, føler jeg har greid å få til et så bra liv som mulig med kraftig prioritering av ting som gjør meg godt. Tviler på at det er så mange der ute som ville bytta med meg, da… 😉

    Litt om alt: Sånn misunnelse forstår jeg ikke, men det er kanskje sånn at om man ikke har opplevd å være skikkelig sjuk selv, så greier man ikke forestille seg hvordan det er? Tviler på at noen ville bytta om de virkelig fattet hvor altomgripende det er…

Det er stengt for kommentarer.